Annonse
Den første kommunale yrkesskolen Kristiania Fag- og Forskole for Håndverk og industri i Østre Elvebakke 2 i 1935. I dag ligger Elvebakken videregående skole i nye, moderne lokaler i Vestre Elvebakke 3.

Å lære et fag på skolebenken

I dag er det skolestart i Oslo, og barn og unge strømmer til skolebenken. I 1916 ble Elvebakken etablert som den første kommunale yrkesskolen i Kristiania.

Annonse
Oslo

 

Av Johanne Bergkvist

På landsbasis velger annenhver elev yrkesfag, men i Oslo bare en av fem. Frafallet fra yrkesfagene er stort, med konsekvenser både for den enkelte og for byen, da etterspørselen etter fagarbeidere vil øke sterkt de kommende 20 åra. Byrådet har derfor lagt fram strategien Yrkesveien for å få flere Oslo-elever til å velge yrkesfag og sikre flere lærlingplass. Målet er å løfte yrkesfagene tilbake i fortellingen om kunnskapsbyen Oslo (Byrådssak 239/16).

Elvebakken videregående skole er i dag en av 13 osloskoler som tilbyr yrkesfaglige utdanningsprogram. Modellen er to år skole og to år som lærling i bedrift. Skolen ble i 1916 etablert som den første kommunale yrkesskolen i Kristiania. Byarkivet har en sjelden fotosamling fra Elvebakken med hundrevis av bilder fra 1920- og 1930-åra. De viser en opplæring preget av hierarkiske sosiale relasjoner der læreren overvåket, men kjernen i læreprosessen var likevel «learning by doing» (Tobias 1/1994).

Yrkesopplæring har røtter tilbake til laugsvesenets lærlinger, svenner og mestere. Men da laugsvesenet ble opphevet i siste halvdel av 1800-tallet, samtidig som den industrielle og teknologiske utviklingen skapte et stort behov for fagkompetanse, ble det etablert tekniske aftenskoler for håndverkere. Teoretisk, teknisk undervisning skulle kombineres med læretida.

Frisørmestrene var de første til å få opprettet spesialiserte fagskoler for lærlingene sine. I 1902 etablerte de Barberernes og Frisørenes Fagskole og drev skolen uten tilskudd fram til 1914. Lærlingskolen varte tre til fire år med ettermiddags- og kveldsundervisning 27 uker hver vinter. Det ble undervist i verktøybehandling, hår- og skjeggklipping, innsåping og barbering, frisering, massasje, hårvask og sjamponering. I øverste klasse ble det undervist i regnskapsførsel. Skolepengene var fire kroner årlig per elev. Nedre aldersgrense var 14 år og eleven måtte ha lærekontrakt med en mester.

Andre fag kom etter med spesialisert opplæring, og en rekke mesterforeninger etablerte fram til begynnelsen av 1920-tallet tilsvarende fagskoler for metallarbeidere, skreddere, skomakere, kobber- og blikkenslagere, malere, snekkere, smeder, tømrere, slaktere- og pølsemakere, murere, boktrykkere, bokbindere, formere, gipsmakere og stukkatører, modellsnekkere, tapetserere og dekoratører.

I utgangspunktet drev de ulike bransjene fram opplæringen, men etter hvert tok kommunen over driften. Kristiania kommune kjøpte i 1916 eiendommene Østre Elvebakke 2–8 hvor det ble etablert verksteder, kontorer og tegnesaler. I 1921 ble alle de 11 yrkesskolene i Kristiania samlet her under navnet Kristiania Fag- og Forskole for Håndverk og industri. Skolen hadde fra starten 17 klasser delt på 14 faglinjer og var helt klart guttedominert. Året 1921–1922 var det av 58 frisørelever kun 6 jenter. «Jentelinjer» som damefrisør og kvinnelig skredderskole kom til seinere.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Skolen var gratis med unntak av innskrivingspenger på to kroner. Elevene var i alderen 15–18 år. Ved konkurranse om skoleplassen skulle det tas hensyn til om «ansøkeren har betingelser for og er fast bestemt på å velge håndverk og industri som sin levevei». Alle som gjennomgikk kurset på en tilfredsstillende måte kunne korte ned læretida. (Beretning for Kristiania fag- og forskoler for håndverk og industri 1922-1949).

Med Yrkesskoleloven av 1940 ble det etablert moderne yrkesskoler og Elvebakken fikk navnet Oslo Yrkesskole. I 1976 fikk skolen sitt nåværende navn Elvebakken videregående skole i forbindelse med den nye loven om videregående opplæring. Skolen skulle nå gi grunnopplæringen og lærebedriften hadde ansvar for spesialiseringen, noe ble videreført i seinere skolelovgivning. Med Reform 94 ble 100 yrkesfaglige grunnkurs redusert til 13, den teoretiske delen vektlagt og spesialisering på skolebenken redusert kraftig.

Annonse