Da Oslo gikk under jorden

Vestkanten hadde hatt trikk i tunnel lenge. På 60-tallet var det endelig Oslo øst sin tur. I mai 1966 kunne endelig snorene klippes, og T-banen ble åpna for reisende.

Lambertseterbanen var førstemann ut, og kunne være med helt fra Bergkrystallen til Jernbanetorget før vognene snudde og kjørte tilbake dit de kom fra. Senere på året kom også banen til Grorud, Østensjøbanen året etter.

På banens nest siste stasjon, Grønland, ble det planlagt noe helt spesielt – en underjordisk handlegate.

Handlegata fotografert før butikkene var på plass i lokalene. (Rudlang, Oslo byarkiv)

T-banesenteret

Grønland stasjon ble bygd etter inspirasjon fra Tunnelbanan i Stockholm, hvor de hadde tenkt veien til og fra jobb inn i en større helhet. Stasjonen skulle være noe mer enn bare et transportmiddel, det skulle fylle alle behovene til de reisende: på vei hjem fra arbeid skulle man både kunne gå til frisøren og handle blomster, klær, dagligvarer og bakervarer.

For at tunnelen skulle komme seg under Akerselva måtte stasjonen ligge dypt. Derfor tegna arkitektene Engh og Qvam, en stasjon i to etasjer. Øverst ligger handlegata. En etasje lenger ned ligger selve t-banestasjonen.

T-banen glir inn på Grønland stasjon i 1984. Linjekartet øverst i bildet strekker seg fortsatt bare mot øst. (Ukjent, Oslo byarkiv)

Butikkfasadene trukket fram som noe helt spesielt. Det er lett å se seg blind på noe man passerer ofte, men de skiller seg fortsatt ut i dag. Istedenfor å ligge på rekke og rad er de forskjøvet i forhold til hverandre, sånn at man kan se inn i butikken uten å stanse og uten å snu seg.

Avisene skrev begeistra og forventningsfullt om den nye handlegata:

“Et moderne butikksentrum vil stå ferdig i Grønland stasjon (...) det har vært en vanskelig oppgave å fordele lokalene, for det var i alt ca. 200 firmaer som var interessert i å leie lokaler”

Avisoppslaga forteller oss også om hvor mye som har skjedd siden 60-tallet. Rampa som gjør at barnevogner og rullestoler kan komme til perrongen ble ansett som noe nytt og spesielt. At det var stellerom for babyer på damedoen skapte overskrifter.

Utsikt over Grønland mens T-banestasjonen var under bygging. (Truls Teigen, Oslo museum)

[ Forvist til Finnmark for sin frekke munn ]

Ølstafett

Men selv om det var mye godt å si om de “lyse og vennlige butikker med den mest moderne innredning.” var det mest spesielle at handlegata skulle være åpen helt til klokka 22.30. Butikkene hadde fått unntak fra lukketidsbestemmelsene. Konseptet var at man skulle kunne handle det man trengte på vei hjem fra arbeid, og det krevde kveldsåpne butikker.

Jens Evensen-butikken ble byens første langtidsåpne dagligvarebutikk. Siden kveldsåpne butikker fortsatt ikke var vanlig hadde man ikke særordninger for å hindre ølsalg om kvelden. Flere bekymra seg for at det skulle komme mange til Grønland for å kjøpe øl.

Etter et halvt års tid kom et krav om at man etter klokka 17 måtte handle varer (ikke sigaretter) for minst like mye som man brukte på øl. Om det faktisk reduserte etterspørselen får stå åpent. I ettertid lyder det mest som en snedig måte å garantere mersalg.

[ Løvbad mot lamhet ]

På gul liste

Som et tidlig eksempel på en “handelsarkade” har Grønland stasjon fått plass på Byantikvarens gule liste. Der er den omtalt som “en verdifull og særegen del av byens tunnelbanesystem” og et sted med “høy opplevelsesverdi”.

En del ting ble endra da stasjonen ble pussa opp på starten av 90-tallet. Det finnes ikke lenger vinduer der man kan følge med på toga som kommer og går. Både mosaikkflisene på søylene og rulletrappa ned til perrongen er borte. Men selve handlegata har forandra seg ganske lite fra den åpna i 1966.