Oslo

Det kan bli forbudt å tømme bæsj i Oslofjorden. Resultatet kan bli landets lengste do-kø. Med mindre kommunen tar møkkagrep.

Når du er i båt kan du tømme deg rett i fjorden. Det vil flere gjøre noe med. Men det er bare fire tømmestasjoner for båt-septik i hele fjorden. Og de stinker.

Mann som stuper i sjøen, Oslofjorden.

– Jeg tror det kan skape landets lengste do-kø.

Det sa Anne Haabeth Rygg til Dagsavisen for noen uker sida. Hun frykter forbud mot tømming av bæsj og tiss i fjorden. Og de illeluktende konsekvensene av det.

For å skjønne hva som foregår må vi grave oss ned i møkka. Bokstavelig talt, nesten. Heng med!

Bæsj skaper algeproduksjon

Folk i båt har en del til felles med oss landkrabber. De ser på middels gode TV-serier, de klør seg på magen når ingen ser. Og de bæsjer, iblant.

Forskjellen er bare at når man er på land har man gjerne et vannklosett. En dass, som skylder møkka vår ned i en gigantisk underjordisk labyrint av rør. Der ledes den ned i et renseanlegg, som fjerner det meste av giftstoffene vi har pressa ut før alt renner ut i fjorden.

Er du i båt, derimot, så dumpes ofte møkka rett ut i fjorden. Uten å gå gjennom verken rør eller rens. Dette er et problem. Bæsj og tiss blander seg med resten av vannet, og all næringa i avføringa fører til økt algeproduksjon, samt det politikere så pent kaller «estetisk forurensning». Altså bæsj i vannkanten.

Riktignok er det forbudt å la møkka renne i sjøen når du er mindre enn 300 meter fra land. Nærmere enn det må du vente med å tømme tanken. Men for det første er det ikke alle som er like nøye på akkurat den grensa. Og for det andre så sprer jo ting seg, når det først er uti der.

Jepp. Bæsj fra båter er rett og slett et lite miljøproblem. Derfor er det mange som vil forby septiktømming rett i vannet. Blant annet selveste regjeringa.

Kan bli nasjonalt forbud

I Hurdalsplattformen, som er en framforhandla plan mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet for regjeringas arbeid, står det at man vil «innføre forbud mot tømming av septik fra fritidsbåter i hele fjorden». Altså Oslofjorden.

Mange Oslo-politikere vil ha et sånt forbud.

Spørsmålet er kanskje mest hvilken rekkefølge det skal skje i. Altså. Tømmestasjoner først, så forbud? Eller forbud først og så tømmestasjoner?

Båtpolitikeren

Anne Haabeth Rygg fra Høyre har private grunner til å engasjere seg ekstra mye i bæsjen. Hun bor nemlig i båt. Hun veit hvor det presser, for å si det sånn. Og hun veit at de fire tømmestasjonene Oslo kommune drifter i dag er både overbelasta og ikke så deilige å besøke.

– Når du kommer til dem er de stort sett fulle av fuglebæsj. I veldig mange tilfeller fungerer de ikke. Og de ligger sånn til at det er vanskelig å stanse båten ved flåtene, sier Haabeth Rygg.

Anne Haabeth Rygg (H) er glad for at Oslo igjen åpnes opp.

Hun forteller også at flåtene tømmestasjonene ligger på er lette, og derfor vanskelige å fortøye til. Resultatet er at mange bare dropper dem, og lar det stå til i sjøen i stedet.

– Hvor mange bruker tømmestasjonene, tror du? Er det ti prosent, liksom, eller nitti?

– Jeg ville tro at nærmere ti enn nitti. Det er klønete tilgjengelighet, det er klønete å bruke dem, og dessuten er det jo tillatt å tømme rett ut i fjorden så lenge du er tre-fire hundre meter fra land. Og så har mange gamle båter ikke tank.

Likevel tror hun båtfolk flest vil godta et forbud.

– Men da må man gis muligheten til å tømme. I Sverige kan du stort sett tømme tanken alle steder hvor du fyller vann eller drivstoff. Og i de fleste havner. Der har man bygget opp en kapasitet før man innførte forbud. Jeg tror vi må dit, sier hun.

Det ligger fire tømmestasjoner for septik fra båt i Oslos del av Oslofjorden. Her er de avfotografert på en solskinnsdag.

– Men du vil ha forbud mot tømming rett i fjorden?

– Ja, det er helt rimelig. Jeg tror ingen er så glad i fjorden som båtfolket. Settes de i stand til å ta vare på fjorden, så vil de det, sier hun.

Tømmesjefen

Men det er få tømmestasjoner. Og noen må drive dem.

Sjefen over tømming heter Sigurd Grande. Han leder avdelingen for drift og vedlikehold i Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo. Dessuten er han styreleder for Fagrådet for vann og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord. Sigurd kan sitt avløp, for å si det sånn.

Grande forteller at det har vært et økologisk sammenbrudd i Oslofjorden i sommer. Fisk er blitt borte og bunnvegetasjonen er skadet. Det kommer ikke av båtbæsj. Det finnes langt større trusler mot vannkvaliteten, blant annet landbruk, veistøv og oversvømmelser i land-kloakken. Men alt i alt er det ikke helt krise.

– Vi er nok i en moderat tilstand når det gjelder å bedre vannkvaliteten, sier Sigurd Grande.

Sigurd Grande er avdelingsdirektør for drift og vedlikehold i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

Men det er altså båtseptik vi skal snakke om. Oslo kommune har fire mottaksstasjoner for sånt, som Grande er ansvarlig for. De står på flåter og ser ut som en slags diger støvsuger som man stikker ned i septiktanken på båten. Så suges innholdet opp, og pumpes i rør inn til det vanlige kloakksystemet.

Blir de brukt mye?

– Det er ikke så lett å svare på. Vi hadde et telleverk før, men det fungerer ikke. Så vi har ikke tall for bruken, sier han.

Men de krever mye vedlikehold. VAV er innom hver fjortende dag. Da må to mann ut i båt, for å fjerne måkedritt og passe på at alt er i orden. Og så rykker de ut når de får varsler om at noe ikke virker.

– Det er kostbart, sier han.

– Det ville vært mye enklere og billigere hvis de kunne være landfast. Men det er ikke lett å finne arealer. Strandtomter er ikke billige, sier han.

– Hvis du kunne innføre ett tiltak for å bedre vannkvaliteten i fjorden. Hva hadde du gjort?

– Da hadde jeg nok økt rensegraden i avløpsrenseanleggene. Vi renser nå til nivået som myndighetene har bestemt, men hadde vi økt utover det, så hadde det hatt betydning, sier han.

Venter på utredning

Om det bør være lov å tømme møkka rett over ripa har vært et illeluktende tema i Oslo-politikken i mange år. Blant annet ble det foreslått i 2005, men møtte stor motstand allerede da. Men i de siste årene har det blitt stadig mer aktuelt.

Og denne våren har det igjen kommet et forslag i bystyret om å forby tømminga. Denne gangen signert Marit Kristine Vea i Venstre.

– Vi må få et forbud på plass innen våren. Dette er lavthengende frukt for kommunen, sier Vea til Dagsavisen.

Marit Kristine Vea er bystyrerepresentant for Venstre i Oslo.

– Vi vet at toaletter nå tømmes praktisk talt på strendene. Dette må komme på plass raskt, sier hun.

Men bør ikke flere tømmestasjoner på plass først?

– Bymiljøetaten sier vi har et system som langt på vei ivaretar behovet. Vi er definitivt åpne for å bygge ut, men forbudet må på plass, sier hun.

Forslaget lyder som følger: «Oslo kommune innfører et lokalt forbud mot tømming av septik fra fritidsbåter. Forbudet trer i kraft innen 1. januar 2022.»

Foreløpig har det ikke blitt stemt over, men miljø- og samferdselsbyråd Sirin Hellvin Stav (MDG) har sendt et midlertidig svar. Der står det at byråden nå har «sendt en bestilling til Bymiljøetaten om å vurdere hvordan et forbud mot tømming av septik fra fritidsbåter kan innføres i Oslo og hvilke konsekvenser det eventuelt vil få.»

Men enn så lenge er det vel bare å knipe.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen