Husker du denne kjolen? Slik ble den til

Husker du den fantastiske askepottkjolen til Ewa Trela i «Skal vi danse»? Den var delvis sydd om av en brukt brudekjole fra Fretex. Miljøbevisstheten er også nådd TV-mediene og på kostymene til TV2s «Skal vi danse» bruker de mye tid på redesign. Det også et valg som byr på nye utfordringer.

– Jobben med å gjøre om er nok den største tidsbruken vår. Men, redesign er et valg man tar, og noe jeg er konsekvent med å bringe inn i enhver jobb jeg gjør, sier kostymeansvarlig Tina Haagensen, som er utdannet klesdesigner med lang erfaring fra både mote- og kostymedesign.

– Jeg har alltid drevet med redesign eller upcycling som det heter på «nynorsk», derfor er det fint å kunne bringe dette med meg også inn i et så populært TV-program som «Skal vi danse», sier Haagensen.

Jeg har alltid drevet med redesign eller upcycling som det heter på «nynorsk»

—  Tina Haagensen, kostymeansvarlig for «Skal vi danse»

Denne helgen er det Halloween-tema i «Skal vi danse», og det vil garantert bli både mørkt, mystisk og gnistrende spektakulært. Tina Haagensen har fått med seg Fretex som samarbeidspartner, og får plukke fritt i bruktbutikkens enorme lager for å finne plagg som kan samples og gjøres om til flotte kostymer.

Redesignet arveplagg

Redesign, upcycling og vintage glamour har hele tiden vært stikkord i Tina Haagensens design. Hun elsker å kombinere eldgamle håndverkstradisjoner som vev og silketrykk med moderne teknikker som digitalstrikking og digitalprint og sampling av biter fra andre plagg, og forklarer at dette er noe hun har drevet med siden hun var barn.

– Jeg var yngst i søskenflokken og arvet alltid klær. De passet ikke bestandig, dermed ble jeg en mester i å sy om år pynte på ting for å få det som jeg ville. Jeg husker jeg sydde gardinkapper på en gammel bobledress som var litt for snau og vips så hadde jeg den flotteste kunstløpkjolen på skøytebanen, smiler hun.

[ Mangfold i «Skal vi danse» ]

Lærer stadig nytt

Tina Haagensen startet eget klesmerke i 1990 og ble rikskjendis som deltaker i Tv-programmet «Designspirene» i 2007. Hun er utdannet ved Esmod og Kunsthøyskolen i Oslo, og har lang erfaring, ikke bare med mote, men også med kostymer. Men, helt ferdig utlært blir man aldri og hun innrømmer at det har vært en helt egen læringsprosess å jobbe med dansekostymer.

– Det er en utfordring å omforme vanlige klær til danseklær, for det er stor forskjell både rent sømteknisk og når det gjelder materialer. De mindre bevegelige konstruksjonene til vanlige klær gjør dem rett og slett ofte umulig å bevege seg fritt på dansegulvet i, sier Tina Haagensen forklarer at danseklær krever en helt annen oppbygging, enten det er snakk om jakkeermer og skuldre, skrittdybder og ledigheten rundt albuer, knær og legger.

– Det er en utfordring å omforme vanlige klær til danseklær

—  Tina Haagensen

Kombinasjon

Når det skal sparkes og poseres er det viktig at splittene sitter der de skal. Og ikke minst, at ingenting revner. Derfor har hun valgt å kombinere redesign med klassiske danseplagg.

– Hadde vi valgt å gå for hundre prosent eksplisitte danseklær ville det blitt en helt annen stil, en mer ballroom-aktig look. Så for å få mer særpreg har heller valgt å bruke den typen tøy til en del baseplagg og laget effekter og særpreg med klær fra Fretex, sier Tina Haagensen. Og viser til den fantastiske hvite brudekjolen som proffdanser ««bar som Askepott da hun valset rundt på parketten med Magnus Moen.

– Der brukte vi det enorme tyllskjørtet, la på et blått danseskjørt under og klippet av korsettet – som ville vært umulig å bevege seg i. Og vips, hadde vi den perfekte drømmekjolen til Askepott! sier Tina Haagensen. Med seg på kostymelaget har hun fått to assistenter og et heftig tidsskjema. De jobber på spreng og produserer kostymene fra uke til uke.

– Ja, det er mye jobbing og man må være uhyre disiplinert. Vi jobber på en måte som kan sammenlignes med et restaurantkjøkken der alle har sine oppgaver og sine stasjoner. Sånn må det være for å holde skjemaet og ha full kontroll, sier Haagensen og legger til:

– Men det å få ta del i en produksjon av denne størrelsen, og å boltre seg i narrativ design, tekstiler, farger og paljetter er pur glede. Og for meg er det rett og slett drømmejobben.

Hold deg oppdatert, motta nyhetsbrev fra Dagsavisen!

---