Oslo

Går inn for omfattende utvidelse av Grefsenkleiva – naboer raser

Reguleringsforslaget for Grefsen og Trollkleiva, som nå er sendt til høring, går inn for en stor utvidelse av skianlegget. Det får naboer og politikere til å reagere. Men eier av Oslo skisenter beroliger skeptikerne.

– Den er i strid med kommuneplanen, byrådsplattformen og kommunens natur- og miljøstrategi, sier Rødts bystyrerepresentant Siavash Mobasheri til Dagsavisen. Han kommenterer planene for den omfattende utvidelsen av skianlegget i Grefsenkleiva. Utbyggingen har vært diskutert i en årrekke, og det har dessuten splittet byrådspartiene, med MDG som ikke har ønsket omfattende utbygging.

Men nå er altså reguleringsforslaget klart fra Plan- og bygningsetaten. Grefsenkleiva stod klar som alpinbakke i 1930, og i 1969 kom den nåværende T-krokheisen. Så anlegget trenger sårt en oppgradering. Men ikke i den grad som det nå legges opp til i reguleringsforslaget, mener Rødt.

Teknisk oppgradering

– Rødt er for en nødvendig teknisk oppgradering av heisene, kunstsnøanlegget og profilene i flere av bakkene slik at slalåmglade barn og unge har gode og trygge fasiliteter. Alt dette kan rettes opp uten å utvide bakkenes areal, sier Mobasheri.

Han har engasjert seg mot utbyggingen og har sendt en rekke spørsmål til byråd for idrett, kultur og frivillighet, Omar Samy Gamal (SV), hvor han ber om en redegjørelse for planene.

– Hvis denne planen blir vedtatt vil et rødgrønt byråd med SV i spissen være en kjip bidragsyter til å forsterke natur- og klimakrisen. Rødt krever at idrettsbyråd Gamal (SV) umiddelbart stopper forslaget, og instruerer Bymiljøetaten til å utarbeide et nytt reguleringsforslag i tråd med en teknisk oppgradering av alpinbakken innenfor dagens rammer og som tar hensyn til andre brukergrupper, sier Siavash Mobasheri.

Han legger til at han også vil vite hvorfor Bymiljøetaten har fått i oppdrag av idrettsbyråd Omar Samy Gamal å utarbeide en plan for utvidelse av alpinanlegget som innebærer hogst av skog registrert med regional verdi i kommuneplanen, og som bryter med byrådsplattformen der det står at byrådet vil «Ikke åpne for utbygging eller utvidelse av idrettsanlegg i Marka, med unntak av Huken» og at «Markagrensa ligger fast».

Idrettsbyråden presiserer i en e-post til Dagsavisen at reguleringsforslaget ennå ikke er politisk behandlet av byrådet. Saken skal på offentlig ettersyn, og etter en innspillsrunde, vil forslaget ble oppdatert, før byråden får det på sitt bord.

– Bestemmelsene i Byrådserklæringa står altså fast, men denne saken vekker mange følelser og da er det ekstra viktig at alle som er opptatt av saken setter seg godt inn i fakta i saken. Ingenting er besluttet ennå, og vi vil selvfølgelig svare ut alle de skriftlige spørsmålene Siavash har stilt på vanlig måte, sier Gamal.

45.000 lastebillass

Mobasheri fra Rødt mener konsekvensutredningen av reguleringsforslaget viser skremmende tall.

– Planen er at steinen som skal brukes til utfylling skal komme fra de mange tunellarbeidene som er satt i gang i Oslo. Det meste av transporten skal skje gjennom Årvoll, hvor både innkjøring og retur passerer en skole, et lokalt senter og går gjennom smale boligveier. Dette vil innebære 45 000 lastebiler gjennom lokalmiljøet gjennom en periode på et år og sju måneder. Dette er gitt at bilene kjører hvert 5. minutt, 8 timer fem dager i uka. Dette er hårreisende, tordner Rødt-politikeren.

Mobasheri fra Rødt.

Flere i lokalmiljøet har lenge engasjert seg mot planene, og jobber for å påvirke politikerne, slik at anlegget blir oppgradert, men ikke utbygget.

– Vi prøver å påvirke politikerne så godt vi kan, sier Håvard Pedersen til Dagsavisen.

Håvard Pedersen

Vi prøver å påvirke politikerne så godt vi kan.

—  Håvard Pedersen

Han er Årvoll-beboer, styremedlem i Lillomarkas Venner og har lenge vært engasjert mot utbyggingsplanene.

Han står også bak oppgraderingen av Haralds hytte, som nå vil få skiheisen så nær at det vil forstyrre miljøet som er en viktig del av hyttas historie.

– Alpinanleggets areal vil øke med minst 50 prosent. Det fører til en del avskoging i et av Oslos viktigste friluftsområder. Blant annet så vil den unike terrengformasjonen som utgjør en «hemmelig» inngang til Haralds hytte bli blottlagt. Haralds hytte er blitt et svært populært turmål både for familier, turgrupper, skoler og barnehager, og forteller en historie vi ikke må glemme, sier han.

Også han er klar på at anlegget sårt trenger en oppdatering.

– Ingen er imot en oppgradering innenfor dagens rammer. Her legges det opp til større inngrep, og det er vi imot, sier han.

Pedersen forstår at eieren Peer Bakke ønsker et anlegg som vil gi bedre inntjening, men er skremt over de store inngrepene som foreslås i reguleringsplanen.

– I planene som nå er sendt til Plan- og bygningsetaten (PBE) for videre behandling er det lagt opp til store terrengforandringer, og det skal fylles opp med masse som hentes fra tunnelbygginger rundt i Osloområdet. Det vil bli 45.000 lastebilpasseringer på små lokalveier, sier Pedersen.

Ny heis

I dag stopper Grefsenkleiva ved varmestua. Fra bunnen av bakken og opp til varmestua går det nå en tilbringerheis. I planene er det lagt opp til at bakken skal gå helt ned, og at en ny fireseters stolheis skal starte fra bunnen av.

En ny skiheis vil firedoble kapasiteten i anlegget, og en så stor økning vil også skape store parkeringsproblemer på Årvoll.

– Ved varmestua er det et mye brukt krysningspunkt for skigåere og andre. For dette problemet er det ikke funnet en løsning på, sier Pedersen.

I senere tid er det riktignok tegnet inn en bru som skal gå over en del av krysningsområdet.

«Forslaget om skibru for turveien/skiløypa fra Akebakkeskogen er et framskritt, fordi faren for sammenstøt mellom turgjengere og alpinister omsider er blitt anerkjent. Brua er bare tegnet over den ene nedfarten. Den er heller ikke nevnt i rekkefølgebestemmelsene, og kan derfor droppes når som helst. Ser vi på alpinanlegget i Tryvann finner vi at samtlige skiløyper som krysset nedfarter er nedlagt i dag», skriver Magne Lindholm på sin hjemmeside. Her har han skrevet en detaljert gjennomgang av reguleringsplanene.

En utbygging av skianlegget vil endre Grefsenkollens karakter.

—  Magne Lindholm

Han bor på Årvoll og er medlem i en aksjonskomité mot utbyggingsplanene. Han er også medlem i Lillomarkas Venner, men presiserer at teksten er skrevet på eget initiativ,

– En utbygging av skianlegget vil endre Grefsenkollens karakter, sier han til Dagsavisen.

Magne Lindholm.

Ikke gigantplaner

Daglig leder av Oslo skisenter, Peer Bakke, sier til Dagsavisen at det ikke er snakk om noen gigantutbygging av området. Og at tidligere planer ligger til grunn.

Peer Bakke, leder av Oslo Skisenter

– Selv om det er lagd en stor reguleringsplan for området, er det ikke store utbyggingsplaner. Det som det er snakk om er en forlengelse av Grefsenskleiva, og en utskifting av heisene, som har vært der siden 1969. Planen mer eller mindre ferdig og oversendt PBE til videre behandling. Så skal saken opp til politisk behandling, sier Bakke videre.

Selv om det er lagd en stor reguleringsplan for området, er det ikke store utbyggingsplaner.

—  Peer Bakke, Oslo skisenter

– Det har vært en høringsrunde rundt planene og de aller fleste har vært positive. Kun et fåtall har vært imot, klager hele tiden, og vil helst ikke at det skal være noe alpinanlegg her, sier Bakke.

– Det er BYM som på vegne av kommunen regulerer kommunens grunn. Dette handler ikke om meg, men at Oslo kommune har funnet det formålstjenlig å gi barn og unge i Oslo øst et godt skitilbud. Derfor er jeg forundret over at Rødt stiller en masse spørsmål rundt dette, sier Peer Bakke.

Restriktiv holdning

Byråd for idrett, kultur og frivillighet, Omar Samy Gamal (SV), er opptatt av at det skal legges til rette for fritidsaktiviteter i bakken.

Omar Samy Gamal (SV),  byråd for kultur, idrett og frivillighet.

– Byrådet har og skal fortsette å ha en restriktiv holdning til inngrep i marka. Byrådserklæringas formuleringer står fast. Den betyr likevel ikke at eksisterende anlegg ikke kan vedlikeholdes og optimaliseres innenfor byrådserklæringens bestemmelser. I denne saken er det flere interesser å ta hensyn til. Derfor har det vært viktig at Bymiljøetaten har hatt en grundig medvirkningsprosess. Etter at jeg selv har hatt dialog og vært på befaring i bakken med naturvernorganisasjonene og andre brukere i vår, har jeg utfordret Bymiljøetaten å komme med et oppdatert forslag som både tar hensyn til byrådserklæringens bestemmelser, samtidig som man legger til rette for økt aktivitet i nærområdet og bakken, skriver han i en e-post til Dagsavisen

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen