Oslo

Øykommunen har flere ganger gitt dispensasjon til utbygging: Nå er bare 40 prosent av strandsonen i Oslofjorden tilgjengelig

Miljøpartiet De Grønne mener utviklingen i Færder og andre høyrestyrte kommuner er livsfarlige for naturen og at de frarøver folk muligheten til å ferdes i strandsonen.

Tom Mello (H) mener utbyggingen er et resultat av gamle vedtak, og sier at MDG ikke ser nyansene.

– Det jeg synes er interessant med utviklingen er den overordnede trenden med hva som skjer i hver enkelt kommune. I noen kommuner tar man tak og beskytter strandsonen, mens i noen gjør man ikke det. Det er vanskelig å ikke bli partipolitisk, men i kommunene der MDG har makt er situasjonen vesentlig bedre enn i de områdene som er høyrestyrt, sier MDGs andrekandidat i Akershus, Kristoffer Robin Haug.

Dagsavisen har tidligere omtalt et forslag fra Rødt, som ønsker å bruke 300 millioner kroner på å kjøpe tilbake områder i strandsonen.

Rapport

Fredag 23. juli kom en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) med ferske strandsone-tall. Bygging langs kysten og begrenset tilgang for offentligheten har lenge vært diskutert, og er spesielt omfattende i områder langs Oslofjorden. Rundt 60 prosent av strandsonen her er utilgjengelig for allmenn ferdsel og opphold.

Tallene viser også at det i 2020 var en økning i igangsettelsestillatelser for bygging i strandsonen landet over for første gang på 15 år. Fra 2005 til 2019 var det en jevn nedgang i antall bygninger som ble satt opp i strandsonen. I 2019 var det gitt 3.328 tillatelser, mens det for 2020 foreløpig er registrert 3.363 tillatelser.

Kristoffer Robin Haug (MDG).

Økningen skyldes bygging av garasjer og uthus til boliger. De andre bygningstypene blir det fortsatt færre av.

MDG og Haug trekker fram Færder kommune i Vestfold og Telemark fylke som et eksempel der utbyggingen har gått for langt. Kommunen ligger ved enden av Oslofjorden. Samtidig viser de til Nordre Follo, der varaordføreren representerer MDG, som et eksempel på det motsatte.

Vi er veldig fornøyde med at det finnes en kommune som Nordre Follo som viser at MDG-politikken for å ta vare på strandsonen, er fullt gjennomførbar.

—  Kristoffer Robin Haug (MDG)

– Vi er veldig fornøyde med at det finnes en kommune som Nordre Follo som viser at MDG-politikken for å ta vare på strandsonen, er fullt gjennomførbar. Vi hører jo ofte folk snakke om hva som må til, men også om at vi har altfor store og usannsynlige visjoner, sier Haug.

Mener sammenligningen er problematisk

Tom Mello er kommunestyrerepresentant for Høyre i Færder kommune. Han poengterer at sammenligningen mellom Færder og Nordre Follo ikke gir et klart bilde av situasjonen.

– Det er jo vanskelig på mange måter å sammenligne slik. Kommuner utvikler seg annerledes på ulike steder i landet og har ulik historie.

Han sier også at de ikke opplever særlig motstand eller reaksjoner på strandsonepolitikken innad i kommunen.

– Det er spesielt politikere og noen få innbyggere som skriver og mener mye om dette. Og det blir ofte benyttet tall og statistikk som i realiteten ikke gjelder vår kommune, men som blir forsøkt overført til å gjelde i vår kommune. Jeg synes denne saken raskt blir for generalisert. Jeg kjenner ikke fakta bak disse statistiske tallene, og jeg skal ikke betvile dem, men den faktiske situasjonen, med unntak av Kalvetangen på Nøtterøy, er bra. Vi har kjøpt opp og revet bygningsmasse for å sette av områder til offentligheten. Og i samarbeid med grunneiere har vi for eksempel etablert mange kilometer med kyststier, sier Mello.

MDG peker derimot på de konkrete planene som legges for hver kommune. Når det blir besluttet å bygge i strandsonen, er det en slik kommuneplan som det gis dispensasjon fra. Kristoffer Robin Haug mener dette er et håndfast materiale som kan legges til grunn.

– Alle kommuner er forskjellige og unike, så det er naturlig at forskjellige kommuner legger forskjellige planer. Men det man sammenligner her er om man følger kommuneplanen eller ikke. Færder kommune gjør ikke det som politikerne har vedtatt, og staten må uansett gripe inn med strengere regler i alle kommuner. Å ta vare på strandsonen må prioriteres både for å sikre retten til å ferdes i naturen og for å ta vare på natur og biologisk mangfold, sier Haug.

Til dette har Mello følgende svar:

– Alle dispensasjoner fra kommuneplanen kan tolkes som å ikke følge kommuneplanen. Vi må vurdere søknader opp mot det som er intensjonen i planen. Her må det ses på de konkrete dispensasjonene for å få riktig forståelse for hvorfor planen ikke alltid følges. Høyre støtter ikke søknader som forringer tilgjengelighet for allmennheten.

Høyre støtter ikke søknader som forringer tilgjengelighet for allmennheten.

—  Tom Mello (H)

Ifølge SSB innvilget Færder kommune 11 søknader med dispensasjon fra kommuneplanen i 2020. Totalt ble 15 søknader innvilget, og kun én ble avslått. I Nordre Follo har ingen søknader blitt innvilget.

Enighet i at strandsonen er for lite tilgjengelig

MDG og Haug er også opptatt av at næringsinteresser ikke må ikke må bli prioritert foran strandsonen og naturen ellers. De mener det må til en solid innstramming rundt reglene fra sentralt hold.

– Det må bli mye vanskeligere å bygge i strandsonen enn det er i dag. Hvis ikke får ikke barnebarna våre mulighet til å bade, leke og fiske i områdene rundt Oslofjorden. Næringsinteresser og hytter spiser opp strandsonen bit for bit. Vi har rett og slett ikke mer å tape, særlig ikke i pressområdene rundt Oslofjorden, sier Haug.

Når det gjelder hvilken type utbygging som er blitt tillatt i Færder kommune, avfeier Mello at det er næringslivet som har fått dispensasjoner.

– Det er for det meste snakk om mindre tilbygg til allerede eksisterende hytter og boliger. Alle politikere er enig i at man ønsker mest mulig tilgjengelighet i strandsonen. Men de som har hytte må likevel få ha den videre. Hytter som ble bygd på 50-tallet er av en annen standard enn i dag, og noen ønsker å legge til et tidsriktig bad eller lignende. Når det ikke er til hinder for allmennheten, så mener vi at det i noen tilfeller bør gis anledning til det, sier han.

I tillegg fremhever han at man tenkte annerledes når det gjaldt bygging i strandsonen før i tiden. Færder kommune ble dannet i 2018 etter en sammenslåing av kommunene Nøtterøy og Tjøme. Mello understreker at han kjenner førstnevnte bedre enn sistnevnte.

– Vi kan godt være enig i at utbyggingen i strandsonen har gått for langt allerede, og vi skulle ønske det var mindre av det. Men det var helt andre normer og regler som gjaldt for 30–40 år siden. Derfor blir det feil å si at det ble gjort feil den gangen, da man på den tiden hadde en helt annen holdning til dette. Vi må forholde oss til hva folk flest ønsker nå, og da er vi enig i at vi vil bevare kystsonen for allmennheten i størst mulig grad. Vi kommer ikke til å tillate hyttebebyggelse nært vannet framover. Vi må forholde oss til det som er gjeldende kommuneplan, sier han.

Mener venstresiden gjør det til sin sak

Tom Mello trekker fram Dunholmen og Randineborg som eksempler på eiendommer som er kjøpt opp rundt vannet for så å gjøres tilgjengelig for allmennheten.

– Det er ikke tvil om at mye av strandsonen i Færder i dag er utilgjengelig. Men de siste årene har dette blitt bedre. Venstresiden prøver å gjøre det til sin sak at de skal forsvare strandsonen. Men realiteten er at Høyre og borgerlig styre i lang tid ikke har bygd ut særlig mye nært vannet, sier han.

Haug mener derimot at utviklingen i strandsonen i høyrestyrte kommuner reiser et større spørsmål. Han mener regjeringen gir kommuner makt til å føre politikk på spesifikke områder der beslutningene er i tråd med deres egne, og at denne dimensjonen i saken er underdrevet.

– Regjeringen gir for eksempel ikke kommunene lov til å bestemme selv etter nærskoleprinsippet, der Høyre tvinger gjennom karakterbasert opptak i hele landet. Men når det gjelder strandsonen, så får kommunene plutselig mye mer å si. Kombinasjonen av Høyre i regjering og høyrestyrte kommuner er rett og slett livsfarlig for natur, friluftsliv og dyreliv. Det fører til rask nedbygging og privatisering av strandsonen, avslutter Haug.

Mer fra Dagsavisen