Oslo

Oslos nye statue viser gatekamper natt til 1. mai. Men den blir ramponert

Slottet nekta å sette den i slottsparken. Nå står gatekamp-monumentet ved Nasjonalteatret.

I vinter har det dukka opp en unnselig liten statue på fortauet rett ved Nasjonalteatret i Oslo sentrum. Men der hvor vanlige bronsemonumenter viser stolte menn som rager metervis over bakken, er det Oslos rusmiljø i vill slåsskamp med politiet, som er portrettert her.

– Dette er en del av historien til det åpne rusmiljøet i Oslo. Det er en viktig hendelse for byen, sier Lars Sandås.

Små monumenter

Sandås er kunstneren bak skulpturserien «Små monumenter». I tillegg til denne ved Nasjonalteatret har han laget to andre. En ved Eika langs Akerselva, og en på Plata, ved Jernbanetorget. Alle historiske plasser for rusmiljøet i byen. Serien er et skritt videre fra boka «Narkoatlas Oslo», som Sandås ga ut i 2016.

Monumentet viser gatekamper mellom Oslo-ungdom og politiet, som var en årlig hendelse natt til 1. mai fra 1978 og noen år framover. Dette kan man lese om i Fafo-rapporten “Det nye ungdomsopprøret?”, skrevet av Halvor Fauske i 1985. Rapporten beskriver en konflikt mellom ungdom i Slottsparken og politiet. Ungdommen følte seg trakassert av stadige politiaksjoner, og markerte sin misnøye med en demonstrasjon.

Siden var gatekampene i og rundt Slottsparken en årvis foreteelse, og det hele gikk så langt at NRK begynte å sende rockekonserter samme natt, for å gi ungdommen noe tryggere å drive med enn å slåss med politiet.

Fikk ikke stå i Slottsparken

Over 40 år seinere skaper fortsatt gatekampene konflikt. Opprinnelig var nemlig planen til Sandås å plassere monumentet i selve Slottsparken, der gatekampene fant sted. Dette ville ikke Slottet ha noe av. Dermed havnet det utenfor Kunstnernes Hus en periode, men i vinter har den endelig flyttet til det i det minste ganske nære krysset mellom Drammensveien og Karl Johans gate.

– Dette er historie. Og monumentene er stedsspesifikke forsøk på å si at alle historier er like viktige. Dette er store hendelser for mange, sier Sandås.

– Det er noe med å få et kunstverk på det stedet det faktisk skjedde. Da blir det en påminnelse som øker historiebevisstheten, sier han.

Ødelagt flere ganger

– Vanligvis er liksom statuer tre meter høye og viser Gamle Store Menn?

Det er ikke feil å hylle store personer med en skulptur heller. Det er bare viktig å gjøre andre ting også. Jeg er mer interessert i den mer ekte historien om Oslo. Alle de andre tusenvis av livene som ikke nødvendigvis har gjort det stort, sier han.

Lars Sandås i t-skjorte foran en folketett Karl Johans gate.

Etter at monumentet nå har stått en periode både foran Kunstnernes Hus og ved Nasjonalteatret har den blitt ødelagt flere ganger. Noen hester mangler, og flere figurer er knekt av.

– Det er synd. Jeg håper den får stå mer i fred framover. Det er ikke noe gøy å se den blir ødelagt. På sikt burde den kanskje få en innendørs plassering, sier Sandås.

– Men budskapet kommer jo fram når den står der den står. Den vekker i hvert fall interesse, sier han.

Mer fra Dagsavisen