Til sammen seks avvik og en anmerkning fikk hotellet, som nå brukes som akuttmottak. FOTO: ARNE OVE BERGO

14 brannavvik ved nyetablerte asylmottak i Oslo

– Det har nok gått litt for fort med tanke på brannsikkerheten, sier brannvesenet.

 

– De siste ukene har vi gjennomført brannforebyggende tilsyn ved to nyetablerte asylmottak i Oslo. Under disse ble det funnet totalt 14 avvik på brannsikkerheten, skriver Oslo brann- og redningsetat i en pressemelding.

– Det mest alvorlige er mangel på beredskapsplaner, oppdaterte risikovurderinger og tilfredsstillende brannrutiner. Men vi har også avdekket tekniske avvik med blant annet etasjeskillere og brannvarslingsanlegget, sier tilsynsleder Jo Tangedal i pressemeldingen. 

Det er de nyopprettede mottakene på Refstad og i Best Western på Tøyen som har fått en smekk av brannvesenet.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Til Dagsavisen sier han det har vært en prioritert oppgave for brann- og redningsetaten å undersøke de nye asylmottakene. Også allerede etablerte mottak i Oslo har fått brannvesenet på døra denne høsten, men der har man kunn funnet mindre avvik. 

– Bakgrunnen for tilsynene er tilstrømmingen av flyktninger. Det er viktig for oss å følge samfunnsutviklingen og være raskt på banen, særlig når det blir opprettet nye mottak. Dette har gått veldig fort, så vi har vært raske på å velge dette som satsingsområde, sier Tangedal til Dagsavisen.

Har det gått for fort med tanke på brannsikkerheten?

– Ja, på enkelte områder har det det. Det skyldes at man ikke har satt seg inn i systemene, ikke har fått nok opplæring og at man ikke kjenner bygget godt nok, sier Tangedal.

Ikke utrygt

– Nå har de fått fire uker på seg til å gi en tilbakemelding på hvordan de skal løse avvikene vi har påpekt. Dette kan de selv sette en frist for, men det er ingen grunn til å vente i fire uker. Noen tiltak lar seg løse raskt, mens andre vil det ta tid å få i orden, sier Tangedal. 

– Har det vært trygt å oppholde seg på disse mottakene?

– Ja, det har det. Det er vanskelig å vurdere, men hadde det vært overhengende fare hadde vi stengt mottakene. Men den ene gangen vi var på Best Western var det bare fem asylsøkere, og den andre gangen var det bare 10. Da er det helt stille. Men plutselig kan det komme veldig mange. Så vi kan alltid diskutere graden av trygghet. Skal man ha det virkelig trygt kommer man ikke utenom automatiske slokkeanlegg, sier tilsynslederen.

LES OGSÅ: Røde kors trekker ut de frivillige på Tøyen

Nå har mottaket på Refstad fått fire uker, og mottaket på Sinsen fått tre uker på seg på å svare. Hvis ikke vil brannvesenet varlse reaksjoner.

UDI svarer

Utlendingsdirektoratet (UDI) skriver i en e-post til Dagsavisen at de forventer at eierne av byggene der de midlertidige mottakene holder til retter seg etter brannvesenet snarest. 

–  UDI er ikke tilsynsmyndighet, det vil si at vi ikke kan føre egne tilsyn med blant annet brannsikkerhet, men vi tar brannsikkerhet veldig alvorlig og forventer  at våre leverandører har alle relevante godkjenninger i orden. Når UDI inngår avtaler, forhører vi oss om tidligere tilsyn og ber om å få se eventuelle avvikslister. Og når brannvesenet avdekker mangler, forventer vi at dette rettes opp i snarest, skriver kommunikasjonsavdelingen.

– Stedene det er snakk om i denne saken er ikke asylmottak, men akuttinnkvartering/akuttplasser. Her kjøper UDI som kunde overnattingsplasser på midlertidig basis, i påvente av at vi får etablert flere asylmottak. I vanlige asylmottak har UDI egne særskilte brannsikkerhetskrav i tillegg til de lovpålagte. Men også i midlertidige innkvarteringer, som hoteller og liknende, skal alle lovpålagte krav være fulgt. 

Fått refs før

Bokvaliteten på norske asylmottak har tidligere fått hard medfart. I oktober kom forskningsrapporten «Bokvalitet på norske asylmottak» utarbeidet av Sintef Byggforsk som Dagsavisen omtalte.

– Det er kultur i vårt samfunn for å akseptere lav standard på asylmottak. Som en av de ansatte sa: Ingen annen gruppe enn asylsøkere kunne ha bodd her, sier Åshild Lappegard Hauge, en av forskerne bak rapporten. Standarden sier noe om hvordan samfunnet ser på en beboergruppe, mener hun.