Matoppskrifter

Løft rømmegrøten til nye høyder

Det burde lages mye mer rømmegrøt her til lands! Utfordringen går til veikroer, gatekjøkken og bensinstasjoner – og deg der hjemme.

Vi er mange som savner rømmegrøt der rask og lettvint mat serveres.

Rømmegrøt med sukker og kanel, gjerne med litt skavet fenalår som tilbehør, er norsk mat på sitt beste. At noe så enkelt, godt og tradisjonsrikt ikke er mer tilgjengelig, er en gåte. Å kunne kjøpe en porsjon rømmegrøt når man er underveis – på bensinstasjoner, gatekjøkkener og veikroer – er noe jeg tror veldig mange ville satt pris på.

Enkelte steder i Distrikts-Norge er rømmegrøt-tilbudet kanskje på stell, men i det store og hele er denne tradisjonsretten oversett og underlaget både i bygd og by. Men heldigvis kan vi ta tak i saken på eget kjøkken!

Rømmegrøt har en sosial aura

Noen av mine sterkeste matminner handler om nettopp rømmegrøt, men da som festmat. Spesielt husker jeg rømmegrøtserveringen på Jonsok-feiringene på Sunnmøre. Festen pleide å finne sted i fjæra, foran rekken av naust som var åpnet opp for anledningen. Et av naustene ble benyttet som midlertidig kafé, der man serverte varm rømmegrøt på papptallerkener og med klassisk tilbehør – rosiner, sukker, kanel og fenalår. Saft hørte også til.

Rosinene som har trukket i krydret lake, løfter grøten til nye høyder.

Dette måltidet var en begivenhet for både store og små. Lukten av jonsokbål og nytraktet kaffe blandet seg med den syrlige duften av rømmegrøt. Alle menneskene som stimlet sammen og delte en rett fra samme gryte, skapte dessuten en sterk følelse av samhørighet. Kanskje er det derfor jeg fortsatt synes rømmegrøt har en aura av noe sosialt – av at venner, familie og bekjente deler et fint øyeblikk.

Prøv med grønnsaker!

Et lystig lag i fjæra kan ikke gjenskapes uten videre, men den deilige smaken av rømmegrøt trenger ikke å være langt unna. Skikken tilsier enkelt tilbehør, men her kan du variere etter egen smak.

Jeg har faktisk brukt rømmegrøt som base i noen vegetariske hovedretter også, noe som absolutt kan anbefales. Legg to-tre rause spiseskjeer rømmegrøt i bunnen av en halvdyp tallerken, og topp med grønnsaker. I en slik kombinasjon vil rømmegrøten ikke oppleves som grøt, men mer som en lett, syrlig krem som binder retten sammen. Bruk for eksempel helbakt sellerirot som etter baking deles i grove stykker, noen sprø mandler som gir smak og tekstur, og litt friske urter. Og vips har tradisjonsmaten blitt elegant og moderne!

---

Rømmegrøt med brunet smør, sursøte rosiner og spekekjøtt

Ingredienser (2 personer)

  • 2,5 dl rømme (type seterrømme/rørosrømme)
  • 1 dl hvetemel
  • 2,5 dl helmelk
  • 0,25 ts salt
  • 40 g rosiner
  • 2 ss sukker
  • 4 ss epleeddik
  • 0,5 dl vann
  • 1 stjerneanis
  • 4 ss saltet meierismør
  • fenalår og/eller spekeskinke
  • sukker og kanel

Framgangsmåte

  • Legg rømmen i en liten kjele, og la den få koke opp under lokk. Sikt i litt og litt mel under omrøring. I løpet av denne prosessen pleier rømmen å sprekke slik at den skiller ut fettet. Bruk en skje for å løfte ut så mye fett du klarer, og ta vare på dette fettet fram mot servering.
  • Når fettet er skilt av, tilsettes melk og salt. La blandingen få stå og putre under omrøring til du har en fløyelsmyk grøt med passelig konsistens. Om grøten blir stående litt for lenge før den serveres, kan du justere tykkelsen med litt ekstra melk.
  • Kok opp rosiner sammen med sukker, vann, eddik og stjerneanis. La rosinene trekke til væsken nesten har kokt bort og trukket inn i rosinene. Alternativt kan du koke opp laken og la den ligge med rosiner over natten i kjøleskap.
  • Brun 4 ss smør i en liten kjele til det er gyllent og karamellisert.
  • Server grøten med litt brunet smør, syltede rosiner og ellers litt spekemat etter eget valg ved siden av.

---

Perfekt harmoni

Champagne til grøt er ingen selvfølge – men likevel et opplagt valg.

Av Knut-Espen Misje, vinkelner, kursholder og medforfatter på flere kokebøker/NTB

Av og til fremkaller en matrett et umiddelbart bilde av det jeg ønsker å drikke til. Det var tilfellet med ukas rømmegrøtrett, servert med brunet smør, speket kjøtt og syrlige rosiner. Rømmegrøt har en helt spesiell konsistens som passer utrolig godt sammen med den friske, kremede og behagelige moussen i en vellaget champagne. Champagnens syrestruktur vil dessuten rense opp etter fettet i rømmegrøten, slik at ganen er klar for munnfull etter munnfull.

Knut-Espen Misje er vinkelner, kursholder og  medforfatter på flere kokebøker.

Et lykketreff

Når jeg kjøper champagne, velger jeg alltid en vin med lang lagring på bunnfall. I kontakt med de døde gjærcellene vil champagnen nemlig utvikle fine, komplekse smaker. Disse passer ypperlig til de lagrede smakene i spekemat. Et lykketreff i denne kombinasjonen er at den lagrede karakteren også harmonerer utrolig godt med de balsamiske rosinene.

Hvis du også foretrekker en kompleks smaksopplevelse, anbefaler jeg at du sjekker hvor lenge champagnen du vurderer, har vært lagret på gjærbunnfallet. Går du for en A.D. Coutelas Origin’ Brut (varenr. 5972301, basisutvalget, kr 329,90) , er du på den sikre siden – den lagres på bunnfallet i fem år.

CHAMPAGNE: A.D. Coutelas Origin' Brut, kr 329,90. Foto: Produsenten

Elegant champagne til lav pris

Takket være den lange prosessen har vinen utviklet en interessant smakssymfoni av kjeks, gjærbakst, sopp og karamell som harmonerer utrolig godt med spekemat, brunet smør, rømme og rosiner.

Syren i champagnen frisker opp, og den behagelige moussen gjør at møtet med den fyldige grøten blir balansert og harmonisk. Det er for øvrig sjelden man får en så elegant champagne til like lav pris som her – så dette er et godt budsjettvalg for deg som vil leve litt i januar også! Champagnen er drikkeklar, men kan lagres i opptil fem år.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen