Fredrikstad

Onsingen som gjenerobret Jämtland og Herjedalen

Mens Borregaard har gitt navn til mange gatenavn i Sarpsborg, er det offiserer og kommandanter som dominerer på gateskiltene i Halden. Gatenavn sier ganske mye om hvordan en by definerer seg. I dag skal vi bli litt bedre kjent med yrkesoffiser Jørgen Bjelke.

Bilde 1 av 3

Av Paul Norberg

Jørgen Bjelke (1621–1696) har fått oppkalt gater etter seg i både Halden og Trondheim. Men han kom ikke fra noen av disse to byene. Jørgen Bjelke var fra Onsøy. Han vokste opp på godset Elingård, som var eid av hans far Jens Bjelke.

Som andre unge rikmannssønner drog han til utlandet for å studere, og 1641 finner vi ham innskrevet ved universitetet i Leyden i Holland, som på den tid var et av de mest populære læresteder for studenter fra Danmark og Norge. Året etter dro han til Frankrike, og oppholdt han seg ved universitetet i Orléans, for så å gå i fransk militærtjeneste. Og det er som yrkesoffiser han er blitt kjent i Norge, selv om han også etter hvert fikk en rekke andre titler:

Han var lensherre over Agder fra 1654 til 1657. Her var han initiativtaker til å få reist Lindesnes fyr reist i 1655. I perioden 1657–1662 var han lensherre for Bratsberg len (Trøndelag). Jørgen Bjelke ble stattholder i København fra 1674 og overtok stattholderembetet på Sjælland og stillingen som overkommandant i København 1675. Samme år ble han utnevnt til hvit ridder av Dannebrogordenen.

Skulle verve offiserer i Nederland

Som en 23 år gammel offiser deltok Jørgen Bjelke som kaptein under Hannibalfeiden. Dette var en krig mellom Danmark/Norge og Sverige i perioden 1643–1645. Krigen er oppkalt etter den norske stattholderen Hannibal Sehested, som var svigersønn til kong Christian IV. (I Sverige blir krigen kalt Torstenssonkrigen etter den svenske feltherren Lennart Torstensson).

OFFISER: Jørgen Bjelke fra Onsøy var krigshelt og stattholder.

Da krigen brøt ut, fikk Jørgen Bjelke (bildet over) og hans bror Henrik oppgaven med å verve offiserer i Nederland. Denne aktiviteten, og en omfattende våpenhandel de var involvert i, førte til at det ble utstedt arrestordre på dem. Men Jørgen Bjelke greide å komme seg til Norge med de rekrutterte offiserene 1644. Brødrene Bjelke hjalp dermed stattholder Hannibal Sehested til å bygge ut hæren. På rekordtid organiserte og trente Hannibal Sehested (bildet under) opp en hel hær. Han delte distriktene opp i legder, som pliktet å stille soldat med utstyr.

HANNIBALFEIDEN: Forsvarsverket, der Fredriksten festning ligger i dag, ble bygget i årene 1640–45 i forbindelse med Hannibalfeiden. Jørgen Bjelke var sentral offiser i Hannibalfeiden, og har fått en gate oppkalt etter seg i både Halden og Trondheim. Selve Fredriksten festning ble påbegynt i 1661 og er oppkalt etter den dansk-norske kongen Frederik III.

I løpet av kort tid var hæren på 10.000, hvorav 8.000 var bondesoldater. Sehesteds oppgave var å lette på presset på Danmark, ved å angripe svenskene i Dalsland og Värmland, pluss Göteborg.

Måtte avverge slåsskamper

Jørgen Bjelke ble utnevnt til kaptein i stattholder Sehesteds eget regiment, og deltok i de norske fremstøtene inn i Värmland. Den norske hæren viste seg i stand til å forsvare grenseområdene, selv om den slet med store disiplinærproblemer. I sin selvbiografi forteller Jørgen Bjelke hvordan han måtte gå imellom for å avverge slåsskamper mellom offiserer og bondesoldater. Ved et tilfelle fikk han selv rettet geværmunningene mot seg, og var nødt til å ri inn på soldatene for å få roet gemyttene.

Det var Sverige som gikk seirende ut av Hannibalfeiden, og det ble fredsforhandlinger mer kjent som "Freden i Brömsebro" i august 1645. Ved denne fredsavtalen ble Jämtland, Herjedalen og tre andre landområder avgitt fra Danmark/Norge til Sverige. Danmark/Norge mistet også øyene Gotland og Ösel.

Kasteball

I dag er Ösel i Østersjøen en del av Estland, men øya har vært en kasteball mellom flere nasjoner opp gjennom tidene.

Etter at fredsforhandlingene i Brømsebo avgjorde at øya skulle tilfalle Sverige, kom den igjen på danske hender i 1559. I 1710 var det Russland som fikk herredømme over øya. Og både under den første og annen verdenskrig var Ösel omstridt mellom de tyske og russiske arméene. Da Sovjetsamveldet ble dannet i 1922, ble Ösel en del av Sovjet, men hadde relativt liten innvandring fra andre deler av Sovjetunionen.

I dag er det mindre enn tre prosent russisktalende på Ösel, mens det i Estlands hovedstad Tallinn er 40 prosent russisktalende.

En fattig mann

I 1645 ble Jørgen Bjelke utnevnt til kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment. Like etter dro han til København. Under sitt opphold ved hoffet ble han bedt om å verve seg i den keiserlige armé i Tyskland. Her deltok han i den avsluttende fasen av Trettiårskrigen, også denne gang mot svenskene. I selvbiografien gir han glimt av de grusomhetene som fulgte i kjølvannet av den keiserlige hærs herjinger i Sachsen, Thüringen og Hessen.

Fra 1647 var Bjelke igjen i Norge i stillingen som kaptein for Akershus nasjonale infanteriregiment. Året etter fikk han overdradd forvaltningen av Idd og Marker i Østfold, og i 1649 ble han utnevnt til major for den Smaalenske eskadron.

Sammen med Sten Bille og Nils Krabbe ble han 1651 satt til å undersøke stattholderen Hannibal Sehesteds norske lensforvaltning, og 1653 fikk Bjelke i oppdrag å utrede en rekke militære forhold. Det gjaldt så forskjellige felt som opprettelse av militære magasiner, forsvar av grenseovergangene, mannskapsutskriving og våpenutrustning.

Senere ble Jørgen Bjelke lensherre og etter hvert øverstkommanderende i hele Norge. I 1657–58 var han øverstkommanderende i Trøndelag, og gjenerobret Jämtland og Herjedalen.

Jørgen Bjelke havnet til slutt i København. Etter at Christian V kom på tronen i 1670 ble Jørgen Bjelke stattholder og overkommandant i København. I en strid mellom kong Christian 5 og den mektige rikskansler Peder Griffenfeld, tok Bjelke sistnevntes parti. Da Griffenfeld falt i unåde 1676, var også Jørgen Bjelkes tid ute. Han ble forvist fra København, og måtte i de følgende årene selge unna sine gods på grunn av elendig økonomi. Da han døde i 1696, var han en fattig mann.

Mer fra Dagsavisen