Det er ikke minst de mange dieselbilene som bidrar til de helseskadelige utslippene som får uheldige konsekvenser for store deler av Oslos befolkning. FOTO: FREDRIK BJERKNES

Sier ja til lavutslippssoner

For sjuende gang i vinter, advarer Bymiljøetaten i dag om svært forurenset luft i deler av Oslo. Snart kan det bli innført restriksjoner for mye av biltrafikken.

I første rekke er det snakk om opprettelse av lavutslippssoner, områder hvor forurensende kjøretøy ikke får kjøre i kortere eller lengre perioder. Både Oslo og alle andre kommuner som ønsker det, kan snart få denne muligheten.

Enstemmig komité

Dette er klart etter at en samlet energi- og miljøkomité ble enig om dette på Stortinget i går.

Hele komiteen, med unntak av Høyre, Frp og Miljøpartiet De Grønne, ber dessuten regjeringen om å komme med forslag til virkemidler som kan begrense bilbruken på riksveiene i storbyene, i perioder hvor luftforurensningen er høy.

En forslag fra Venstre om å kunne begrense bruken av dieselbiler i perioder, ble det derimot ikke flertall for, selv om disse bilene er ansvarlige for svært mye av de helseskadelige utslippene.

Venstres byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Guri Melby (V), sier det haster med å få på plass nye tiltak som kan begrense luftforurensningen.

– I dag kan vi bare informere om dårlig luft. Vi er handlingslammet, sier Melby til Dagsavisen. SVs medlem av energi- og miljøkomiteen, Ingunn Gjerstad, er på sin side skuffet over at verken Høyre eller Frps medlemmer ville stemme for en rekke forslag som kunne ha gitt kommunene mye bedre muligheter til å bekjempe dårlig luftkvalitet.

– Disse partiene har lovt å gjøre noe med dette, men de holder ikke løftene sine, sier Gjerstad.

Betegnelsen «svært forurenset luft» tilsvarer rød varslingsklasse, den mest alvorlige graden av luftforurensning.

Ved råd varslingsklasse anbefaler Bymiljøetaten i Oslo kommune følgende:

Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder.

Små barn bør unngå lengre opphold utendørs i svært forurensede områder.

Forbigående slimhinneirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer.

Store deler av byen

Det er i «enkelte sterkt trafikkerte områder» at Bymiljøetaten venter «innslag av svært forurenset luft» i dag, nærmere bestemt Alnabru-, Ulven- og Økern-området, og langs E 6, E 18 og Ring 3.

I sentrum, langs større veier og langs andre sterkt trafikkerte veier ventes det mye forurenset luft. Det tilsvarer oransje varslingsklasse, den nest alvorligste. Om den sier Bymiljøetaten følgende:

Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder.

– I sterkt trafikkerte områder har vi varslet «svært forurenset luft» i forbindelse med rushtidene, sju ganger til nå denne vinteren, opplyser spesialkonsulent Åsne Løseth i Bymiljøetaten, i en epost til Dagsavisen.

450.000 døde

En oversikt på nettsidene til Luftkvalitet.info, viser at det hvert eneste år siden 2003, da det ble igangsatt daglige målinger av luftkvaliteten i Oslo, har vært utslipp av nitrogendioksid som ligger over de tillatte grenseverdiene.

Ved høye konsentrasjoner kan nitrogendioksid ha negativ effekt på folks helse. Ved innånding vil 80–90 prosent av nitrogendioksidet tas opp i blodsirkulasjonen, går det fram av en artikkel på Wikipedia. På grunn av den relativt lave vannløseligheten for nitrogendioksid, tas lite opp i de øvre luftveier. Mesteparten av gassen trenger derfor dypere ned i lungene og kan forårsake skade der. Større mengder nitrogendioksid vil reagere med vann i lungene og danne salpetersyre. Det kan føre til lungeødem, som er en livstruende tilstand.

Det europeiske miljøbyrået, EEA, meldte i fjor at luftforurensning var årsak til over 450.000 for tidlige dødsfall i Europa i 2011.

Oslos politikere har i en årrekke snakket om behovet for å gjøre noe med luftkvaliteten, og til en viss grad har de også lyktes, påpeker seniorforsker Dag Tønnesen ved Norsk institutt for luftforskning.

– Tiltakene mot svevestøv har vært en suksess. Fra å ha overskridelser av døgnverdigrensene hvert eneste år ved nesten alle målestasjoner, er det nå overskridelser bare en sjelden gang iblant. Dette skyldes nedgang i piggdekkbruken fra nesten 100 til 15 prosent på grunn av piggdekkgebyret, bedre renhold av vinterveiene og også den utskjelte vinterfartsgrensa.