Statens helsetilsyn har funnet at Nav ikke greier å følge opp sosialhjelpsmottakere som vil tilbake i jobb. Jan Fredrik Andresen er direktør for Helsetilsynet. FOTO: ARNE OVE BERGO

Kommunene bryter loven

Kommunene svikter sosialhjelpsmottakere som skal tilbake i jobb. Statens helsetilsyn fant lovbrudd i 85 prosent av de 92 kommunene som fikk tilsyn.

Det viser den årlige tilsynsmelding som ble lagt fram i går.

Statens helsetilsyn er ikke fornøyd med kommunenes innsats for å få sosialhjelpsmottakere ut i jobb. Fylkesmennene har på oppdrag av Helsetilsynet utført tilsyn av kommunenes arbeid med kvalifiseringsprogrammet. Dette var en del av den rødgrønne regjeringens arbeidslinje – for å få personer med nedsatt arbeids- og inntektsevne vekk fra passive stønader og over i jobb.

– Vi har funnet svikt i gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet i 76 av de 92 kommunene vi har sett på, sier Jan Fredrik Andresen som er direktør i Statens helsetilsyn. Han sier at Helsetilsynet gjerne velger tilsynsobjekter ut fra der man tror det er fare for svikt. – Derfor finner vi ofte mye når vi er ute.

– Det alvorlige er at kvaliferingsprogrammet er et virkemiddel som kun kan brukes én gang. De som har utfordringer med å komme ut i arbeidslivet skal få et tilrettelagt program for å greie å komme i jobb.

Arbeidsevne

– Gjennom kvalifiseringsprogrammet skal kommunene gjøre en systematisk innsats for å få folk tilbake i jobb. Det er krav til hvordan det skal gjøres – for eksempel ved individuell kartlegging av arbeidsevne.

Helsetilsynets funn viser at man i for stor grad putter folk inn i et standardisert program. Andresen mener Nav-kontorene i kommunene ikke klarer å tilrettelegge et opplegg, som fungerer for den enkelte.

– Man klarer ikke å dokumentere at man samarbeider med deltakeren. Det blir i liten grad spurt: «Hva er det du tror du kan få til? Hvordan skal du mestre å komme tilbake til arbeid?»

– Dette var Aps baby i den rødgrønne regjeringen. Deres svar på at SV ville øke sosialhjelps-satsene. Meningen var å få folk ut av fattigdomsfella?

– Det var en del av arbeidslinja. Det ideologiske elementet var at samfunnet skulle gjøre en innsats for å få folk vekk fra passive stønader og over i aktivitet og arbeid. Og det har mange gode bieffekter. Samfunnet trenger at alle gjør nyttig arbeid. Det sikrer økonomien til den enkelte. Og det gir god livskvalitet fordi arbeid som oftest gir sosial fellesskap, mestring og glede. Det har stor betydning – ikke minst for folks psykiske helse, sier direktøren i Helsetilsynet til Dagsavisen.

– Kunne vært bedre

Kari Hesselberg er fagsjef for helse- og velferd i kommunesektorens organisasjon.

– Det er behov for bedre internkontroll og bedre dokumentasjon i kommunene på dette feltet, sier hun.

– Kvalifiseringsprogrammet virker, det har Knut Røed ved Frisch-senteret dokumentert. Mange er hjulpet ut av fattigdom og inn i arbeidslivet. Hesselberg peker på to svakheter ved tilsynet. Hun mener at bildet ikke er så dystert.

– For det første har fylkesmennene gjort tilsyn ut fra der de mener det er grunn til å tro det er svikt. For det andre er ikke mangel på skriftlig dokumentasjon det samme som å si at kvalifiseringsprogrammet ikke fungerer for deltakerne, sier Hesselberg.

Karin Andersen fra SV har jobbet mye mot fattigdom i Norge.

– Hensikten med kvalifiseringsprogrammet var å gi folk en trygg inntekt over tid, slik at folk slipper å leve i uvisshet. Så skulle man sammen lage en plan som sto over år, men kommunene har i for liten grad tatt det i bruk, og staten følger det lite opp, sier Andersen.

– Ofte er det lang ventetid for å få hjelp og da settes mange tilbake. Mange av dem har mislykkes så mange ganger. Får de en ny tapsopplevelse så rykker de tilbake til start, sier Andersen engasjert.