Innenriks
– Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig
– Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Av Anne Marjatta Gøystdal/NTB
Grunnpilarene i sikkerhets- og utenrikspolitikken består, men de blir utfordret, sa Eide da han holdt regjeringens utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget tirsdag.
Helt siden oppbyggingen etter andre verdenskrig har Norge lent seg på to grunnpilarer i internasjonal orden, innledet Eide: FN og folkeretten, som danner fundament for en regelstyrt verdensorden, og et forsvarssamarbeid innen Nato, med USA som vår viktigste sikkerhetsgarantist.
Nå blir begge bærebjelkene utfordret, konstaterte han.
– I dag føler mange på en dyp uro. Mange spør seg om freden igjen kan være truet. Det er forståelig, fordi vi står i en daglig storm av enkelthendelser, sa Eide.
– Men også fordi det stilles spørsmål ved de grunnleggende sikkerhetspolitiske fortøyningene. Holder de om det skulle blåse ytterligere opp? fortsatte han.
– Ikke en tid for å underkommunisere
Han tegnet et bilde av USA som en mer ustabil partner i forsvars- og sikkerhetssamarbeidet. På bare elleve uker har man sett en kraftig omvelting i politikken, og Maga-bevegelsen er i gang med å gjennomføre dype endringer i det USA vi kjenner.
Utenriksministeren understreket at det er viktig at man snakker ærlig og tydelig om det som nå skjer.
– Dette er ikke tiden for å underkommunisere alvoret i situasjonen, sa han.
Eide viste samtidig til de langsiktige båndene mellom USA og Norge, og han argumenterte med at vi ikke kun er avhengig av forholdet til den enhver tid sittende administrasjon.
– Det er fortsatt i Norges interesse å ha et godt samarbeid med USA. Det er fordi USA er kritisk viktig for Norges sikkerhet.
Byrdeforskyvning innen Nato
Den amerikanske presidenten Donald Trump har ment at europeiske Nato-land skal bruke 5 prosent av BNP på forsvar. Dette er et av temaene som kommer til å prege Nato-toppmøtet i juni, der planen er å vedta et nytt prosentmål.
Der man tidligere snakket om byrdefordeling, går diskusjonen også om byrdeforskyvning, påpekte Eide.
– Altså at atomparaplyen består, men med færre soldater på bakken, sa han.
Les også: Professor om USA: – Demokratier er robuste. Selv nå (+)
– Største tilbakeslag for verdenshandelen siden krigen
Eide konstaterer også at vi står midt i det største tilbakeslaget for verdenshandelen siden andre verdenskrig etter at Trump innførte omfattende tollsatser.
– Som forutsatt, falt både børsene, dollaren, oljeprisen og tilliten til amerikansk økonomi, repliserte han, og tilføyde at toll av dette omfanget svekker verdensøkonomien og setter svært mange arbeidsplasser i fare.
Eide viet mye tid til EU og arbeidet regjeringen nå legger ned for beskytte Norge i tollkrigen. Selv om ingen i EU har interesser av å holde Norge på utsiden av eventuelle beskyttelsestiltak, kan vi ikke ta for gitt at de ikke treffer oss likevel.
– Vi må erkjenne at EØS-avtalen ikke står øverst på dagsordenen når EU-landene møtes for å svare på amerikanske tiltak, sa Eide.
Han mener det er avgjørende at EU lykkes, både i handelspolitikken, men også når det gjelder sikkerhet og støtte opp om Ukraina.
Les også: Norsk milliardær avslører dobbeltliv
Tror Kina vil fylle tomrom etter USA
Eide trakk også fram Kina og spørsmålet om hvilken rolle landet får framover.
– Når USA nå trekker seg tilbake fra mye globalt samarbeid, må vi forvente at stormakter som Kina fyller noe av det rommet USA etterlater seg. Hvilke rom de ønsker å fylle, og hvordan, gjenstår å se, sa han.
Han beskrev Kina som en samarbeidspartner, en konkurrent og en strategisk rival. Landet ventes også å bli viktigere i rollen som klimaaktør, særlig etter at USA har trukket seg fra Paris-avtalen, mente utenriksministeren.
– Vi skal utvise forsiktighet i samarbeidet med Kina og kinesiske aktører der det berører vesentlige forhold knyttet til nasjonal sikkerhet. Norge skal arbeide systematisk og helhetlig for å identifisere og redusere risikoen overfor Kina til et akseptabelt nivå.
Kommentar: Arktis er ikke «no man’s land»
Les også: USAs utenriksminister om Grønland: – Vi annekterer ingen ting