Ytre høyre skremt av brexit

– Paradoksalt nok har brexit-prosessen bidratt til mer støtte til EU, ifølge de siste Eurobarometer-undersøkelsene, sier forsker Pernille Rieker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) til Dagsavisen.

Oppslutningen om EU har ikke vært så høy på 35 år som det den er nå, ifølge EU-barometeret.

Britene skulle etter planen gått ut av EU 29. mars i år, men uenighet om avtaleteksten har ført til flere utsettelser.

Rieker mener brexit har vist at det ikke er mulig for et land å melde seg ut, samtidig som de ønsker å beholde noen av fordelene.

– Dette kan også ha bidratt til økt bevissthet rundt de positive sidene ved hva EU er, tror Rieker.

Les også: Høyrepopulister trekker ikke bare sinte hvite menn før EU-valg (+)

Ny retorikk

I 2016 jublet flere høyrepartier i Europa over britens nei til EU.

I Nederland gikk Geert Wilders, som leder det innvandringskritiske Frihetspartiet (PVV), ut med krav om en avstemning om nexit, nederlandsk utmelding av EU.

I Frankrike tok Marine Le Pen, leder for det som da het Nasjonal Front (nå Nasjonal samling) til orde for en «frexit». I fjor gikk hun imidlertid bort fra kravet om en fransk folkeavstemning. Valgprogrammet for EU-valget inneholder heller ikke noe ønske om å forlate eurosamarbeidet.

 Partiene til italienske Matteo Salvini (t.v.) og franske Marine Le Pen har endret ståsted om EU. Foto: Albert Pizzoli/NTB scanpix

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Begge regjeringspartiene i Italia, ytre høyre-partiet Ligaen og populistene i Femstjernersbevegelsen, vinglet i saken, men ingen av dem går nå inn for en «italexit».

Ligaen kjemper heller ikke lenger for å kvitte seg med euroen.

I Sverige viste en meningsmåling at flertallet ikke ønsker en «swexit», ifølge Aftonbladet. Selv om undersøkelsen ble gjort i fjor høst og før de siste rundene med brexit-rot, var utviklingen tydelig.

Jean-Yves Camus, en ekspert på ytre høyre ved tankesmia Fondation Jean Jaurès i Paris, sier til TV-nettverket France 24 at de fleste av ytre høyre-partiene har sett at det er skummelt å si til velgerne at de vil forlate EU og eurosamarbeidet. Brexit er et eksempel som viser at folk vet hva det er de vil ut av, men at de ikke nødvendigvis vet hvor de skal, ifølge ham.

– Kanskje har ikke populistene endret mening, men de har endret diskursen – fra å ville forlate EU, til å ville overhale den fra innsiden, sier Camus.

Les også: Salvini og europeiske høyrepopulister går sammen om EU-valgkamp

Skremt av brexit

Pietro Casatelli ved Senter for ekstremismeforskning, C-rex, ved Universitetet i Oslo (UiO) sier brexit har skremt andre partier.

– Det at flere partier ikke snakker om «italexit» eller «frexit», er helt klart knyttet til det faktum at Storbritannias situasjon har skremt velgerne, sier han til Dagsavisen.

Det er ikke mye å tjene nå på å ville forlate EU, fortsetter han.

Casatelli viser blant annet til at Nasjonal samling i Frankrike har myknet opp sin EU-posisjon, samtidig som at de nå har en agenda som innebærer radikale reformer av unionen.

Sverigedemokraterna, som tidligere ønsket at Sverige skulle forlate EU, har også snudd. I valgprogrammet før EU-valget foreslår de nå heller en rekke reformer for å «stoppe maktoverføring til Brussel», ifølge NTB.

Alternativ for Tyskland (AfD) ser på sin side «dexit» som siste utvei hvis deres reformkrav i unionen ikke møtes.

Les også: Sjefforhandler om brexit: – Går neppe gjennom uten en folkeavstemning (+)

Langsiktige effekter

Anders Ravik Jupskås ved C-rex Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo sier brexit har gjort det nesten umulig for partier å drive en troverdig kampanje for at andre land skal gå ut av unionen.

Han trekker fram flere konsekvenser av brexit. Den første er at euroskeptiske partier som har ønsket å ta landene sine ut av EU, ble skremt bort fra den posisjonen.

– Det skyldes ikke bare brexit, men det har vært en viktig effekt, sier Jupskås.

Britenes EU-nei kan også ha økt bevisstheten til flere av pro-EU-kreftene til å jobbe for å tydeliggjøre de positive sidene ved unionen, fortsetter han.

Et tredje moment som kan komme ut av brexit, er at flere av partiene på ytre høyre-fløy som tidligere har hatt problemer med å samarbeide, muligens samles i en koalisjon rundt Italias visestatsminister og partileder for Ligaen, Matteo Salvini.

Det er fordi flere av dem må se etter nye samarbeidspartnere når de britiske partiene på et tidspunkt forsvinner fra parlamentet.

– Men det gjenstår særlig ett spørsmål, og det er forholdet til Russland, sier Jupskås, og legger til at det er noe som splitter ytre høyre-partiene i Øst- og Vest-Europa.

– Det gjenstår også å se de langsiktige effektene av brexit, fortsetter Jupskås.

Les også: Brexit-guiden for deg som har falt av: Dette har skjedd (+)

EU-valget og brexit

* Valg på nytt EU-parlament skjer i alle medlemslandene mellom 23. og 26. mai.

* Flere euroskeptiske partier har gått bort fra målet om å trekke sine land ut av unionen.

* Eurobarometeret 2018/2019 viser at oppslutningen om EU ikke har vært høyere siden 1983.

* I alle medlemslandene ville et flertall stemt for å bli værende i EU, hvis deres land skulle holdt en folkeavstemning, ifølge tall fra februar i år.

* I 13 land er det imidlertid registrert en økning blant dem som sier de er usikre på hva de ville stemt. Flest usikre er det i Italia og Ungarn, færrest i Nederland og Sverige.

Kilde: Europaparlamentet