Ytre høyre på frammarsj

– Dette er så spennende at jeg knapt vet hvor jeg skal gjøre av meg, sier professor i tyskspråklig litteratur og kultur ved Høgskolen i Østfold og ekspert på østerriksk politikk, Elin Nesje Vestli.

Da Dagsavisen gikk i trykken søndag kveld viste en foreløpig opptelling dødt løp i presidentvalget mellom den høyrepopulistiske Hofer og miljøpartiets kandidat Alexander van der Bellen. Nå blir de over 800.000 forhåndsstemmer avgjørende for hvem som går av med seieren til slutt. Disse telles opp mandag.

Hofer, som tilhører det høyrepopulistiske Frihetspartiet (FPÖ), er våpenentusiast, EU-skeptiker og kritisk til innvandring. Han vant første valgomgang i april med 35 prosent av stemmene. Rivalen, 72 år gamle Alexander Van der Bellen, har tidligere vært partileder for De grønne og er økonom. Han stiller som partiuavhengig kandidat, men støttes av De grønne. Han fikk 21 prosent av stemmene i første valgomgang.

Nesje Vestli forklarer at en rekke velgere som vanligvis ville stemt på et annet parti har flokket seg rundt Hofer i frykt for van der Bellens rødgrønne politikk, og at man ikke kan si at halvparten av østerrikerne nå tilhører ytterste høyre fløy.

– Det man trygt kan slå fast er at det er langt høyere valgdeltakelse nå enn tidligere. Jeg håper på van der Bellen, og er langt mer optimistisk nå enn jeg har vært. Ingen hadde kunnet forestille seg at det ble så knapt som det ble, sier hun.

Les også: Splitter folket

Flyktningkrisa

Dersom Hofer ender opp som president i Østerrike blir han den første presidenten fra ytre høyre i et vesteuropeisk land siden andre verdenskrig. I en lang rekke land i Europa opplever mange ytre høyre-partier stor suksess om dagen.

– Hovedforklaringen til Hofers suksess er ikke mer komplisert enn flyktningkrisa.

Det sier høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania og tidligere SV-rådgiver Ketil Raknes. Han er også forfatter av boka «Høyrepopulismens hemmeligheter» som handler om høyrepopulistiske partiers frammarsj de siste årene.

– Østerrike ligger veldig nært Øst-Europa, og føler presset fra krisa sterkt. Det er først og fremst den dimensjonen som har gjort at det nå går en bølge over Europa der høyrepopulister har gjort gode valg i mange land, forklarer Raknes.

Frihetspartiet i Østerrike har skapt hodebry for det politiske etablissementet i en årrekke. Men det er fortsatt overraskende at de kan ende opp med presidenten i landet.

– Jeg husker tidlig på 2000-tallet da frihetspartiet for første gang kom i regjering. Da vedtok EU å boikotte Østerrike. Det sier litt om hvor langt man har beveget seg siden den gang. Høyrepopulistene er blitt en normal og integrert del av det europeiske partisystemet. Den grunnleggende drivkraften er at de andre konservative partiene har sett at det ikke er noen vei til makt uten å integrere disse partiene i koalisjoner, sier Raknes.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Høyrepopulistisk trend

– At et høyrepopulistisk parti sitter i regjering i en ting, men å ha en høyrepopulist som landets ansikt utad er noe annet. Det er unikt med Østerrike. Det har ikke skjedd før i Vest-Europa. Det vanlige er at man velger en mer sentrumsorientert presidentkandidat som lettere kan samle befolkningen, sier han videre.

Uansett hvilken vei valget skulle tippe til slutt, vil Frihetspartiet ha gjort et brakvalg. Det er de ikke aleine om. Over hele Europa og resten av verden har kandidater og partier fra ytre høyre gjort gode valg de siste åra.

– Det er et underlig tilbakeslag etter optimismen vi hadde på 90-tallet, der vi trodde på økt demokrati og økonomisk vekst. Store velgergrupper er usikre på framtida, og føler seg truet. De ønsker en form for beskyttelse, og det føler de at disse partiene kan gi dem. På samme måte føler store deler av den amerikanske arbeiderklassen at Trump kan beskytte dem mot innvandring og den globale økonomien, sier Raknes, og legger til:

– De etablerte partiene må tenke seg grundig gjennom hvordan de skal møte denne oppblomstringen. Det er også en kraftig mistillit til den etablerte politiske eliten. Det dummeste man kan gjøre er å stikke hodet i sanden, og tro at dette handler om at folk ikke har forstått sitt eget beste.

Les også: Østerrike går mot høyre