Ytre høyre kan bli en joker i det spanske valget

Selv hvis Sosialistpartiet går seirende ut av valget i Spania, kan ytre høyre-partiet Vox stikke kjepper i hjula for en regjering på venstresida.

– Det er veldig vanskelig å si hvordan dette vil ende. Men sannsynligvis kommer PSOE til å vinne valget, hvis ikke Pedro Sanchez dummer seg ut, sier Spania-ekspert Jose Maria Izquierdo ved Universitetet i Oslo (UiO) til Dagsavisen.

Fungerende statsminister Pedro Sanchez er partileder i sosialistpartiet PSOE. Målinger før søndagens valg tyder på at PSOE kommer til å bli største parti, med en oppslutning på rundt 27 prosent.

Konservative Partido Popular (PP) følger med rundt 21 prosent, mens ytre høyre-partiet Vox har seilt opp som tredje største parti, viser en snittmåling i avisen El Pais.

Samtidig svarte rundt 30 prosent av velgerne nylig at de ennå ikke hadde bestemt seg for hvem de vil stemme på.

Les også: Ekspert: – Spania er på moten i valgkampen

Nok et valg

Valget søndag er det fjerde på like mange år i Spania. PSOE ble størst i valget i april i år, med over en tredel av setene i nasjonalforsamlingen. Men de var avhengige av venstrepartiet Unidas Podemos for å få flertall. Flere måneder med forhandlinger førte ikke fram, og i september lyste Sanchez ut nyvalg. Nye samtaler ser ut til å vente de to partiene.

– Jeg tviler på at de kommer til å danne en koalisjon, for det klarte de ikke forrige gang, sier Izquierdo.

Fungerende statsminister Pedro Sanchez og hans parti ligger an til å bli størst. FOTO: NTB SCANPIX

Fungerende statsminister Pedro Sanchez. Foto: Jorge Guerrero/NTB scanpix

I tillegg til Unidas Podemos kan andre småpartier være aktuelle samarbeidspartnere for PSOE. Blant dem nyoppstartede Más País, dannet av tidligere Podemos-topp Íñigo Errejó.

En mindretallsregjering der PSOE får støtte fra andre venstrepartier er en mulighet. Et annet alternativ for Sosialistpartiet er å få støtte, enten aktiv eller passiv, fra Partido Popular, sier Spania-eksperten. Han mener det vil være en katastrofe for PSOE, men sier PP kan være med på en slik mindretallsregjering.

– Det er noe spesielt med dette valget. Mange kommer ikke til å stemme, for de er ganske lei av at politikerne ikke klarer å lage politikk, sier han.

Valgtretthet kan ha mye å si for resultatet.

– Når det er høy valgdeltakelse vinner venstresida. Når den er lav vinner høyresida, sa Spania-ekspert Marcus Buck ved Universitetet i Tromsø (UiT) til Dagsavisen i oktober.

Han understreket at det er stor usikkerhet knyttet til meningsmålinger i spanske valg.

Les også: Kaotiske regjeringsforhandlinger i Spania

Favner bredt

En utfordring for et potensielt samarbeid på venstresida, er ytre høyre-partiet partiet Vox. Det relativt nyoppstartede partiet fikk 10 prosent ved valget i april. Nå styrer de mot rundt 14 prosent, noe som nesten vil doble antall seter i nasjonalforsamlingen.

Vox ble startet da en fraksjon brøt ut av konservative Partido Popular (PP). Blant fanesakene er kamp mot multikulturalisme, masseinnvandring og abort. De er også motstandere av mer autonomi til regionene og løsrivelse.

Vox-leder Santiago Abascal har vind i seilene før valget søndag. Partiet hans ligger an til å nesten doble antall seter i nasjonalforsamlingen, sammenlignet med valget i april. FOTO: ANDER GILLENEA/NTB SCANPIX

Vox-leder Santiago Abascal har vind i seilene før valget søndag. Foto: Ander Gillenea/NTB scanpix

Vox kan være et støtteparti for en regjering på høyresida, eller de kan danne en koalisjonsregjering med PP og liberalkonservative Ciudadanos. Det betyr at partiet har stor makt, sier Izquierdo.

– Vox klarer å samle stemmer fra en del av ungdommen. Det er ikke bare nostalgiske gamle mennesker som tenker på Franco, fortsetter han, og viser til diktator Francisco Franco.

Da Vox i april kom inn i nasjonalforsamlingen, var det første gang siden Francos død i 1975 at et parti på ytterste høyre fløy klarte det.

Spanske skoler snakker lite om Franco-regimet, så mange unge veit ikke hva Vox’ politikk faktisk vil bety, sier Izquierdo.

– Vox representerer en veldig autoritær politisk ideologi, fortsetter han.

Les også: Partiet hans lå langt nede. Så fikk han makten.

Utfordringer

Slik målingene er nå, får PSOE 121 av setene i nasjonalforsamlingen (176 trengs for flertall). Det er to færre enn i april. For Unidas Podemos ser det mørkere ut, og partiet kan miste rundt ti representanter. Más País ligger an til å plukke opp rundt fem.

Flere trodde Unidas Podemos og leder Pablo Iglesias skulle bli enige med PSOE om samarbeid. FOTO: NTB SCANPIX

Partileder Pablo Iglesias i Unidas Podemos. Foto: Emilio Morenatti/NTB scanpix 

Heller ikke PP, Ciudadanos og Vox ligger an til å få flertall aleine. Flere mindre regionale partier kniver også om stemmene.

I en meningsmåling svarte over 50 prosent av de spurte at de tror det mest sannsynlige utfallet av valget er en svak regjering som kan ende med snarlig nyvalg, ifølge El Pais.

Rett under 12 prosent tror søndagens valg vil ende med en stabil regjering. 24 prosent tror en fortsatt låst situasjon og nyvalg vil bli resultatet.

Blant de viktigste sakene for de spurte er arbeidsledighet, offentlige tjenester, økonomien og sosial ulikhet.

Den såkalte «katalanske krisa» trekkes fram som veldig viktig av over 60 prosent.

Les også: – Catalonias ære står på spill

Katalansk kamp

I oktober ble ni katalanske politikere dømt til fengsel. Bakgrunnen var den katalanske folkeavstemningen om uavhengighet i 2017. Kort tid etter dommene ble kjent, oppsto en rekke spontane markeringer i Barcelona. Uavhengighetsforkjempere kritiserte dommene, og i flere uker demonstrerte titusenvis av katalanere i hele regionen mot fengselsstraffene.

Katalanske flagg under en uavhengighetsmarkering i Barcelona i oktober. Demonstrasjoner og opptøyer preget Catalonia etter fengselsdommene mot flere politikere. FOTO: EMILIO MORENATTI/NTB SCANPIX

Uavhengighetsforkjempere med katalanske flagg demonstrerte i Barcelona og andre byer i regionen i oktober. Foto: Emilio Morenatti/NTB scanpix

Markeringene gikk hovedsakelig fredelig for seg, men på kveldene og nettene var det flere sammenstøt mellom demonstranter og politi.

Uavhengighetsforkjempere i Catalonia oppnådde det motsatte av det de ønsket, sa Buck ved UiT. Uavhengighetskampen samlet resten av landet, sa han.

Venstresida, som tidligere har vært vennligere innstilt til mer selvstyre for regionen, snakker nå om Spania som en helhet. I en kommentar i The Guardian skriver fungerende statsminister Pedro Sanchez at han ikke vil tillate at «ekstrem nasjonalisme undergraver suksessen til det spanske demokratiet».

– I diskusjonen om Catalonias framtid, er kun forsoning og sameksistens for katalanerne og samfunnet, ikke uavhengighet, på agendaen, fortsetter PSOE-lederen.

Ifølge spanske medier ser det ut til at Vox har hentet mange stemmer på det som skjer i Catalonia.

Izquierdo ved UiO sier det alltid har vært spenninger i Spania mellom dem som er for mer makt til regionene, og de som vil ha mer sentralisering.

– Det har blitt mer synlig nå på grunn av det som skjer i Catalonia, sier han.

Flere tusen soldater utplasseres i regionen i forbindelse med valget, skriver spanske medier.

Les også bakgrunnsreportasje: Catalonia-krisen: Hvordan havnet de her?