Von der Leyen på stemmejakt

– Jeg ville ikke satset en flaske på at hun blir valgt, sier Pieter de Wilde, professor ved NTNU, om Ursula Von der Leyen. Forrige uke ble hun nominert som ny president til EU-kommisjonen.

Denne uken skal Von der Leyen gjennom en endelig stemmerunde i EU-parlamentet før hun eventuelt tar over rollen som president for EU-kommisjonen.

– Til å begynne med var EU-parlamentet veldig negative til Von der Leyen, men det er ikke så lett for dem å stemme nei. De har ikke en bedre kandidat, sier de Wilde til Dagsavisen.

Ikke «spisskandidat»

Etter flere langtrukne diskusjonsrunder i Det europeiske råd, kom Von der Leyens navn på bordet som mulig kandidat til president for EU-kommisjonen. Det europeiske råd består av stats- eller regjeringssjefene til EU-landene.

Hun ble nominert til posten, til tross for at hun ikke var en av de såkalte «spisskandidatene».

For å gjøre EU mer demokratisk, skulle de ulike partifamiliene stille med hver sin «spisskandidat» til presidentposten i EU-kommisjonen.

Les også: EU strides om nye ledere - lettere å velge pave 

Sier nei

Flere har kritisert prosessen etter at Von der Leyen ble nominert.

Flere av gruppene er nå usikre på om de vil stemme på henne, skriver nettstedet EU observer. Gruppen av grønne partier (Greens) og den venstreradikale gruppen (GUE/NGL) har allerede uttalt at de ikke kommer til å stemme på Von der Leyen, skriver NTB.

Det er også usikkert om hun vil få sosialdemokratenes (S&D) støtte. Enkelte av sosialdemokratene har allerede sagt at de ikke ønsker å støtte henne, skriver Politico. Det er første gang sosialdemokratene og de konservative (EPP) ikke har hatt flertall sammen. De to gruppene har tidligere pleid å støtte hverandre.

Mer avhengig av ECR

Allerede før avstemmingen har flere grupper sagt at de ikke vil støtte Von der Leyen. Dette gjør henne mer avhengig av støtten til den euroskeptiske gruppen «Europeiske konservative» (ECR), ifølge de Wilde.

– I denne gruppen sitter blant andre det polske regjeringspartiet som har gjort flere innstramminger i rettssikkerheten og demokratiet i landet, sier de Wilde.

Det euroskeptiske Lov og rettferdighetspartiet (PiS), har vedtatt lover som begrenser domstolens og pressens uavhengighet, i tillegg til å være sterkt innvandringskritisk, skriver NTB.

– Det vil derfor være en viss fare ved å hente støtte fra ECR, sier de Wilde.

Flere av de andre gruppene vil bli misfornøyde hvis Von der Leyen blir støttet av et parti som bryter med grunnleggende rettsprinsipper, mener han.

ECR er derimot delt i spørsmålet om å støtte den nominerte kandidaten, skriver Politico. Proeuropeiske partier blokkerte euroskeptikerne fra lederposisjoner i parlamentet. Derfor har enkelte fra ECR foreslått å stemme mot Von der Leyen.

Les også: EU-topper ble valgt på bakrommet 

Første kvinne

Ifølge de Wilde kommer Von der Leyen sannsynligvis til få støtte fra gruppen av liberale partier (Renew Europe) og gruppen av konservative partier (EPP).

Til sammen utgjør dette 290 stemmer. Hun trenger 376 stemmer for å sikre flertallet.

– Det er imidlertid vanskelig å stemme nei til den første nominert presidenten for EU-kommisjonen som er kvinne, sier de Wilde.

Ifølge de Wilde, vil det se dårlig ut dersom EU-parlamentet heller velger en mannlig kandidat enn Von der Leyen.

Det kan gjøre en potensiell prosess med å finne en ny kandidat enda mer komplisert. Siden de andre store gruppene i parlamentet allerede har fått sin kandidat til EU-toppjobbene, kommer Det europeiske råd kun til å godkjenne en kandidat fra gruppen av konservative partier, mener de Wilde.

Brexittrøbbel

Siden Storbritannia ikke forlot EU før EU-parlamentsvalget, er flere av mandatene forbehold britene.

Disse medlemmene forsvinner fra parlamentet hvis brexit finner sted den 31. oktober.

– Det gjør det vanskeligere for Von der Leyen å vite hva som er et stabilt flertall, sier de Wilde.

Hun vil derfor trenge mer enn et minimumsflertall for å være sikret støtte i parlamentet etter en eventuell brexit.

Von der Leyen har imidlertid sagt at hun håper at Storbritannia forblir i EU, men har gitt uttrykk for at hun ikke vil gjenåpne brexitsamtalene.

– Jeg synes det er en god avtale, men det er deres ansvar og oppgave å løse dette, sa hun til de britiske liberaldemokratene, skriver The Guardian.

Les også: Dette kan skje under den neste statsministeren