Verden

Voldskaos i Kiev

UKRAINA: Ukrainske opposisjonelle har begynt å skyte mot politi i nærheten av Uavhengighetsplassen, melder politiet. Volden fortsetter selv om en avtale som skal løse krisen skal være klar.

Politiet bekrefter også at de skyter tilbake. Det blir også meldt at politiet er blitt tvunget til å forlate nasjonalforsamlingens bygning. Det er forsamlingens visepresident som melder dette.

– Deltakere i masseuroen åpnet ild mot polititjenestemenn og prøvde å trenge seg igjennom i retning nasjonalforsamlingens bygning, ifølge politiets pressemelding.

– Enighet om avtale

Volden fortsetter altså til tross for at det er enighet om en avtale som skal løse krisen i Ukraina. Avtalen skal signeres senere i dag.

– Avtalen er ikke endelig, sier Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius i en kommentar. Han tilføyer at opposisjonen trenger å drøfte avtalen.

Avtalen fastslår at endringer av grunnloven skal vedtas i nasjonalforsamlingen innen 48 timer, slik at Ukraina går tilbake til grunnloven fra 2004. Dannelsen av en koalisjonsregjering skal skje innen ti dager, melder TV-kanalen 1+1. Presidentvalg skal holdes i desember, blir det opplyst.

President Viktor Janukovitsj, representanter for opposisjonen og utenriksministrene fra Polen, Tyskland og Frankrike har deltatt i samtalene om avtalen.

Polens utenriksminister Radoslav Sikorski melder på Twitter at samtalene i natt først var over klokken 7.20 i dag morges.

Avtalen skal undertegnes klokken 11 norsk tid, men det er ikke gitt noen detaljer om avtalens innhold. Opposisjonen og de tre EU-ministrene har ikke umiddelbart bekreftet at en avtale er inngått. Diplomatkilder sier til nyhetsbyrået Reuters at forhandlingene har vært «meget vanskelige».

Over 70 drept

Våpenhvilen i Kiev var knapt i gang før den ble brutt av den verste volden i Ukrainas moderne historie i går. Mens EU og USA innfører sanksjoner, frykter opposisjonen russisk støtte til Ukrainas president.

- På gata i Kiev er folk forferdet, utslitte, sinte og redde. Men vi kan ikke gi opp nå, sier Alina (33), som jobber for EuroMiadan, et helsesenter opprettet av opposisjonen.

Minst 70 mennesker skal være drept i den verste volden i Ukrainas moderne historie.

- Hvis vi gir oss nå, vil politiet komme etter oss, én etter én. Vi har ikke lenger noe valg, sier Alina til Dagsavisen, på telefon fra Kiev.

Hun forteller om snikskyttere på takene i sentrum og hundrevis av hardt sårede.

- Skyter for å drepe

- Politiet skyter for å drepe, sier hun, som i flere måneder har deltatt i de fram til nylig fredelige demonstrasjonene.

Som så mange andre demonstranter vil hun ikke bruke etternavnet sitt, i frykt for represalier fra regimet.

President Viktor Janukovitsj gir demonstrantene skylden for at våpenhvilen som ble annonsert tirsdag kveld nesten umiddelbart ble brutt. Allerede i morgentimene i går hadde den voldelige konflikten i Ukraina krevd nye dødsofre. I løpet av dagen har dødstallene fortsatt å stige.

Mye tyder på at det var demonstranter som gikk til angrep på sikkerhetspolitiets sperringer da de forsøkte å ta tilbake kontrollen over Uavhengighetsplassen Maidan. Plassen har vært demonstrantenes hovedkvarter i løpet av månedene protestene har vart.

Men opprørspolitiet slo brutalt tilbake. De fleste drepte er blitt skutt av politiets kuler, ifølge den lokale avisen Kyiv Post.

I går kveld holdt opprørspolitiet seg nære plassen, som nå er kontrollert av demonstrantene.

Frykter Russland

Russland og president Vladimir Putin har sterk innflytelse over Ukrainas president Viktor Janukovitsj, og opposisjonen frykter nå russisk innblanding. Ifølge russiske medier ringte Janukovitsj Russlands president i går ettermiddag, og Putin innkalte sine nærmeste til hastemøte i Sotsji, som er i full gang med å arrangere de olympiske leker. Minst én ukrainsk idrettsutøver og en trener har trukket seg på grunn av volden i hjemlandet.

Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Tor Bukkvoll tror ikke Putin vil ta noen drastiske steg med det første. Men han er ikke i tvil om at volden i nabolandet bekymrer Russlands president.

- Russland vil neppe avgjøre utfallet av konflikten i Ukraina. På langt sikt er det nok riktig at Putin er bekymret. At han generelt er mot at folkemasser skal kunne avgjøre den politiske utviklingen i et land, handler i siste instans om Putin selv og hans makt, sier Bukkvoll til Dagsavisen.

Ifølge Alina i Kiev er russisk etterretning og politi allerede på plass i gatene. Hun frykter Russland vil gi væpnet støtte til Ukrainas myndigheter, så snart OL er over.

Janukovitsj inngikk i fjor høst en avtale med Russland som sikrer landet krisehjelp på om lag 90 milliarder kroner. Ukraina skulle ha fått en ny dose av midlene denne uka, men Russland har utsatt utbetalingen til situasjonen har roet seg.

Russlands statsminister Dimitrij Medvedev oppfordrer president Janukovitsj til å stå imot demonstrantene og ikke la seg presse.

Alliansen rakner

Men mye tyder på at Janukovitsj‘ allianse er i ferd med å rakne. Det siste døgnet har over et dusin støttespillere til president Janukovitsj hoppet av, blant dem borgermesteren i Kiev, Volodymyr Makejenko.

- Jeg har besluttet å trekke meg fra Regionpartiet for å ta personlig ansvar for levevilkårene i Kiev, sier Makejenko i en uttalelse.

EUs utenriksministre ble i kveld enige om å innføre restriksjoner for bruk av europeiske banker og reiserestriksjoner. Straffetiltakene skal rettes mot «dem som er ansvarlige» for volden i Ukraina.

- Tida er inne for å sende et sterkt signal til Kiev, sier Danmarks utenriksminister Martin Lidegaard, ifølge NTB.

Frankrikes utenriksminister sier økonomiske tiltak er det riktige.

- Vi må ramme folks lommebøker i disse sakene, sier Laurent Fabius til nyhetsbyrået AFP.

USA innførte reisesanksjoner mot 20 høytstående myndighetspersoner tirsdag, og USAs president Barack Obama fordømmer voldsbruken.

utenriks@dagsavisen.no

Konflikten i Ukraina

Hva handler demonstrasjonene om?

– De første protestene ble utløst i november i fjor av at president Viktor Janukovitsj sa nei til en lenge planlagt samarbeidsavtale med Europa og ja til billig gass og lån fra Russland. Ukraina skulle undertegne avtalen med EU på toppmøtet i Vilnius, men snudde i siste liten. Hundre tusener av proeuropeiske ukrainere tok så til gatene i Kiev i fredelig protest. Siden har mellom 500 og 2.000 bodd i telt på uavhengighetsplassen Maidan hver eneste dag og det har vært jevnlige større protestmarsjer. Målet med protestene har endret seg, og demonstrasjonene handler nå mindre om EU og mer om sinne mot landets politiske elite, den utbredte korrupsjonen, fattigdom og økende økonomiske forskjeller. Hva skal Ukraina være – en demokratisk rettsstat eller et lukket oligarki etter russisk mønster?

Hva utløste den siste volden?

– Den plutselige voldelige vendingen 18. februar kom overraskende. Begge sider forsøker å legge skylda på hverandre, og det er uklart hvem som startet. Situasjonen var rolig i dagene før. Regjeringen hadde sluppet fri drøyt 200 arresterte demonstranter, og demonstrantene trakk seg til gjengjeld ut av byadministrasjonen i Kiev. Samme dag skulle parlamentet diskutere opposisjonens forslag om å endre grunnloven for å redusere presidentens makt. Da avstemningen ble utsatt, gikk sinte demonstranter til parlamentet. Politiet forsøkte å sperre veien for dem, men demonstrantene tvang seg fram, og det oppsto voldsomme sammenstøt. Senere inntok opprørspolitiet demonstrantenes leir på uavhengighetsplassen Maidan.

Hvor foregår det?

– De første protestene i november startet i Kiev og hovedstaden har fortsatt å være sentrum for begivenhetene. Det er noen få gater i sentrum som har vært berørt, området rundt Uavhengighetsplassen Maidan og gatene rundt regjeringsbygningene. Siden har protestene spredd seg, mest til området rundt Kiev og det vestlige Ukraina, der befolkningen er mer pro-Europa enn i russiskvennlige øst. Men det har vært protester i det østlige Ukraina også.

Hvem deltar?

– Protestene startet på bunnen. Til forskjell fra oransjerevolusjonen i 2004 var det ikke opposisjonspolitikere som dro det i gang, men folket. Slik har det fortsatt, selv om synlige og tydelige opposisjonsledere som Vitalij Klitsjko har overtatt scenen. Protestene er blitt organisert og planlagt på sosiale medier, frivillige organisasjoner og gjennom dugnadsarbeid. Ultraradikale og høyreekstreme grupper finnes også, og de får mye av skylden for at protestene har blitt voldelige. De tre lederne for opposisjonspartiene i parlamentet, Vitalij Klitsjko fra den proeuropeiske Udar-bevegelsen, Arsenij Jatsenjuk fra Fedrelandspartiet og Oleh Tjagnibok fra det nasjonalistiske og ytre høyre-partiet Svoboda har forsøkt å danne felles front mot president Janukovitsj, men partiene er forskjellige og har ulik støtte og har ikke lykkes veldig bra.

Hva er Russlands rolle?

– Ukraina har havnet i en dragkamp fra den kalde krigens dager. EU vil samarbeide med Ukraina og andre tidligere Sovjetstater gjennom Det østlige partnerskapet, men det passer dårlig med Russlands president, Vladimir Putins, ambisjoner om å være en global stormakt. Han har derfor opprettet en egen handelsunion – Den eurasiske union – der han forsøker å lokke og tvinge de tidligere Sovjet-republikkene med gjennom handelsboikotter og rimelige gassavtaler. Ukraina og Russland har dype historiske bånd. Mange ukrainere snakker russisk og for store deler av befolkningen i øst som jobber i industrien rettet mot russiske markeder, er det utenkelig å bryte disse båndene og velge EU.

Hva kan utfallet bli?

– Flere advarer mot at volden kan utvikle seg til en borgerkrig der landet kan ende med å bli delt i to, en russisktalende del i øst og en ukrainsk, proeuropeisk del i vest. Dette ville i så fall ikke skje uten kamp, der russiske styrker kan komme til å blande seg inn for å beskytte sine egne i de østlige delene.

Kilder: BBC, Aftenposten, NTB, Statsviter Andreas Umland Universitetet i Kiev

Mer fra Dagsavisen