Voksende motstand mot kutt i eurosonen

Forhandlingene mellom den greske regjeringen og eurolandene går i sneglefart mot en enighet om ny gjeldsavtale. Frontene er steile, for dette handler om mer enn bare penger.
– Det er mye mer på spill her enn bare økonomien, sier Nick Sitter, som er professor i politisk økonomi ved Handelshøyskolen BI.
– Dette har å gjøre med hvilket signal EU og eurolandene vil sende ut.
Sitter mener det er uproblematisk å føye seg for Hellas' krav fra et rent økonomisk perspektiv, men at eurolandene må spille et politisk spill fordi de ikke ønsker at flere land skal følge Syrizas eksempel.

Nøkkelvalg for døren

Senere i år er det valg i både Portugal og Spania, der venstresidepartier og reformbevegelser ser ut til å få betydelig oppslutning. Flere av disse følger i spenning med på hva den greske regjeringen, ledet av Syriza, foretar seg i møte med eurosonens strenge økonomiske linje.

– Måten eurosonen møter Syriza på vil ha store politiske konsekvenser, sier professor Augustín Menén­­dez, som forsker på EU og demokrati ved Universidad de Léon i Spania. Han tror euroskeptiske partier i andre land følger nøye med. Sør-Europa har kommet dårlige ut av krisen sammenlignet med øvrige EU-land, og dette geografiske skillet kan nå føre til et større, politisk skifte. Menéndez viser til at det portugisiske sosialistpartiet, som ligger an til å vinne det neste valget, blir mer og mer høylytte i sin støtte av Syriza. Spanske antikuttpartier vil etter alle solemerker også gjøre et brakvalg til høsten.
Menéndez mener dette skillet bare vil forsterkes ytterligere om eurosone-lederne fortsetter sin bastante holdning mot budsjettkutt. Skulle dette spre seg til store økonomier som for eksempel Italia, vil det være eurosonens verste mareritt.

Møter voksende motstand

Det er liten tvil om at euroskepsisen har gode vekstvilkår i Europa for tida. Arbeidsledigheten og de sosiale problemene i sør gjør at det danner seg et skille mellom den kuttorienterte politikken og den folkelige motsatsen dens – et skille som gjør at den tradisjonelle høyre-/venstre-aksen viskes ut, mener Nick Sitter. Dermed er det enklere for folkebevegelser og reformpartier å komme seg til makten, noe som kan øke motstanden mot eurolandenes kuttpolitikk ytterligere. Heller ikke store land som Italia er trygge fra dette, noe Beppe Grillos bevegelse M5S viste i 2013.
– Sjansen for at Italia får et slikt parti ved makten er små, men statsminister Renzi og venstresiden er veldig sårbare mot den type angrep.
Det er derimot mer realistisk å se et skifte mot mer radikale regjeringer i Spania og Portugal i løpet av året. Det er dette eurolandene har i bakhodet når de nå forhandler med grekerne.

Nærmer seg kompromiss

Sitter tror grekerne og eurolandene til slutt vil bli enige i Brussel.
– Det er i alles interesse å nå et kompromiss. Eurolandenes kuttpolitikk har gitt en backlash – men man kan ikke hive penger etter problemet, for det er kilden til vanskelighetene i utgangspunktet. Man må finne middelveien mellom kutt og det å legge mer penger på bordet, sier han.
– Som regel når man kompromisser i EU, selv når lite tyder på det.