Vil ta penger fra politiet, men hva betyr det?

Slagordet «defund the police» har fått ny kraft under protestene i USA. Men hva menes egentlig med begrepet?

Slagordet «defund the police» har eksistert i flere år, men har for alvor bredt om seg i demonstrasjonene i etterkant av at afroamerikanske George Floyd døde under en arrestasjon i Minneapolis i USA. Det har fått mange til å spørre seg hva som ligger i det.

– Det er det få som vet, men det er et slags slagord og begrep som er blitt brukt av ytterliggående grupper, men som i det siste er blitt mer «mainstream» og er blitt brukt av demonstrantene, konstaterer Vårin Alme, en av kommentatorene i podkasten 2020 fra Dagsavisen og Amerikanskpolitikk.no.

Hør podkasten «2020» fra Dagsavisen og Amerikanskpolitikk.no her:

Forvirring

Ordet «defund» betyr å fjerne eller redusere pengetilskudd, og det har skapt forvirring rundt hva aktivistene som krever dette egentlig ser for seg.

– Det er ekstremt ulikt hva ulike mennesker legger i dette begrepet. Noen mener faktisk det bokstavelig, at man skal oppheve hele politistyrken, politet i seg selv, og at man kan leve i et samfunn der helt andre mennesker, som har en helt annen bakgrunn og roller, kan ta rollen som den som beskytter folket, sier Alme.

– Andre mener at de ønsker seg vekk fra det særamerikanske politiet, uten at de egentlig sier det. Men det de beskriver er en mer vanlig beskrivelse av en politistyrke i et demokrati, sier Alme.

Hun mener det i denne forståelsen blant annet ligger et ønske om at politiet i større grad skal trappe ned spenninger og konflikter, i stedet for det motsatte.

Henrik Heldahl, kommentator i Amerikanskpolitikk.no, mener det siste er den mest utbredte oppfatningen.

– De fleste mener at man skal ta noen av penger fra politiet og investere dem i sunnere og mer velfungerende lokalsamfunn rettet mot for eksempel rus, hjemløshet og psykiatri, og at politiet skal ha en litt annen rolle i samfunnsikkerheten, sier Heldahl.

Politiet i USA får i mange byer store budsjetter. Men debatten handler ikke bare om pengene, men om hvilke arbeidsoppgaver politiet skal ta seg av. De som ønsker å flytte penger fra politistyrken og over på andre områder, mener dette vil skape mindre krimininalitet dersom pengene går til tiltak som kan utjevne sosioøkonomiske forskjeller.

Les også: Koronaøkning i 20 stater: Nå starter Trump valgmøter i flere av dem

Betent politisk

Bare få måneder før presidentvalget er det ventet at debatten om rasisme, voldsbruk og om politiet spesielt blir en sentral del av diskusjonen i valgkampen. 

Demokratenes ventede kandidat, Joe Biden, har imidlertid avvist at han støtter å fjerne penger fra politet i USA.

– Biden er selvfølgelig blitt spurt, og han støtter ikke «defund the police», han ønsker å reformere, sier Heldahl, og sier ideen rundt «defund the police» er politisk betent.

– Alle skjønner at dette er noe som ikke høres veldig bra ut for den gjennomsnittlige velgeren i USA. Men mange på venstresiden mener at bare det å få republikanere til å si at man bør reformere politiet er en seier, sier Henrik Heldahl.

Republikanere vil på sin side utnytte uttrykket «defund the police», mener han.

– De vil bruke det som et politisk virkemiddel, og prøver å få demokratiske motstandere til å si at de enten støtter «defund the police» eller at de ikke støtter det, fordi det kan skade dem politisk, sier Heldahl.

Biden har tatt til orde for en politistyrke som er mer involvert i forebyggende arbeid, mer bruk av kroppskameraer på politifolk og at politiets sammensetning skal speile det lokalsamfunnet de opererer i.

Reform

Demokratene har lagt fram et forslag om reformer i USAs politi- og rettsvesen i Kongressen.

Lovforslaget innebærer blant annet å avmilitarisere politiet ved å begrense overføringer av militære våpen til delstatspoliti og lokalt politi. Videre foreslås det å påby bruk av kroppskameraer og kameraer montert på dashbordet i politibiler, samt forbud mot å bruke kvelertak under pågripelser.

– Vi kan ikke nøye oss med noe mindre enn en gjennomgripende strukturell endring, sa Nancy Pelosi, speaker i Representantenes hus, da forslaget ble lagt fram.

Republikanerne driver sitt eget arbeid med reformforslag.

– Det man eventuelt blir enige om er ganske langt fra det aktivister på venstresiden kjemper for, men det er et tegn i tiden at også republikanere føler press her, sier Are Tågvold Flaten, redaktør i Amerikanskpolitikk.no i podkasten.

Panelet påpeker at inngripende endringer er vanskelig, blant annet på grunn av sterke politifagforeninger og at rettssystemet og lovtolkningene er bygget på å beskytte politiet.

– Fagforeninger gir jo også støtteerklæringer til politikere og dommere som er på valg, så hele systemet med dommere som er på valg er et av problemene, sier Henrik Heldahl.

Les også: Kommer Biden til å velge en afroamerikansk visepresidentkandidat nå?