Vil ta ledertrøya fra USA

Navnet som kan oversettes «måne» kan gi feilaktige assosiasjoner. For det var først og fremst løftet om politisk «solskinn» overfor nabolandet i nord som sikret Sør-Koreas ferske president, Moon Jae-in, en brakseier denne uka.

– Innbyggerne i Sør-Korea husker hvordan forholdet ble myket opp sist gang det ble ført en solskinnspolitikk mot Nord-Korea. Det er det de vil tilbake til, sier Geir Helgesen, Korea-ekspert og direktør for Nordisk institutt for Asia-studier.

Snakket med Trump og Xi

Moon og USAs president Donald Trump er enige om et tett Nord-Korea-samarbeid, og Moon og Kinas president Xi Jinping har allerede fastslått at deres viktigste, felles mål er å gjøre Korea-halvøya atomfri. Det kom frem i telefonsamtaler den nyinnsatte presidenten hadde med Trump onsdag og Xi torsdag.

Skal oppmykningen gjennomføres må USAs maktdominans utfordres i Nord-Korea-spørsmålet. Under president Donald Trumps ledelse har USA signalisert en alt annet enn myk linje i Nord-Korea-spørsmålet.

Men det har Moon Jae-in allerede lovet at han er beredt på:

– Vi vil sitte i førersetet, lovet den nå nyslåtte presidenten under valgkampen.

Blant signalene han har sendt om hva han vil gjøre er:

* Omstille forholdet til USA: Sør-Korea skal bli mer en leder enn disippel av USA i Nord-Korea-forholdet.

* Gjenåpne den felles fabrikken i den nordkoreanske byen Kaesong. Fabrikken ble åpnet som en del av solskinnspolitikken som ble ført mellom 1998 og 2008, men ble stengt av Moons forgjenger i fjor etter at Nord-Korea hadde utført en prøvesprengning.

* Øve motstand mot USA i spørsmålet om det omstridte rakettskjoldet som nylig ble installert av USA i Sør-Korea. Moon er kritisk til måten beslutningen om rakettskjoldet ble tatt på, og at det har forsuret forholdet til Kina.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

2.0?

En politikk à la den Moon vil føre, vil ta Sør-Korea tilbake til tidligere tiders solskinnspolitikk (se under). Flere har allerede gitt den presidentæraen navnet «solskinnspolitikk 2.0».

Den forrige solskinnspolitikken myket opp forholdet mellom de to landene på flere måter, og ga tidligere president Kim Dae-jung fredsprisen i 2000. To år etter at de konservative tok makten i 2008, ble den imidlertid skrinlagt.

– De mente den støttet opp under at Nord-Korea kunne utvikle atomvåpen og missiler i fred og ro. I stedet utviklet de en tydeligere sanksjonspolitikk, sterkt diktert av USA, forklarer Helgesen.

Selv om Moon Jae-in har folket med seg nå, må han også være forberedt på å bli diktert av USA, sier Asia-eksperten.

– Ingen valgt president kan nok gå helt imot USA, i et land der det er mange amerikanske baser og 25.000 amerikanske soldater.

Han viser blant annet til et eksempel som tidligere president og fredsprisvinner Kim Dae-jung fortalte ham under et besøk i Sør-Korea. Kim hadde under forrige solskinnspolitikk villet betale for å ruste opp Nord-Koreas strømforsyning. Det så han som forutsetningen for at naboen kunne gjenoppbygge økonomien.

– Da fikk han høre av George Bush junior, som da var president i USA, at det ville ødelegge deres forhandlingsmuligheter overfor Nord-Korea. Han gjennomførte aldri planene.

Les også: USA åpner for forhandlinger om Nord-Korea

Mulige trøbbel-saker

På noen måter vil nok likevel Moon utfordre makten i Washington, tror forskningsdirektøren. Striden rundt rakettskjoldet USA nylig ferdigstilte i Sør-Korea, som Moon har vært kritisk til, er et eksempel:

– Det seneste jeg har hørt er at USA vil at Sør-Korea skal betale for skjoldet, og det blir ikke billig. Da kan man forestille seg at den nye presidenten ikke vil. Det kan skape problemer, sier Helgesen.

Det spekuleres også i at Moon vil reise til Nord-Koreas hovedstad Pyongyang før han reiser til Washington, sier han.

– Det er et signal som kan forsure forholdet til USA.

Av andre konkrete planer Moon har, som ikke nødvendigvis vil direkte utfordre forholdet til USA, men kan bedre samarbeidet med nord, er å ikke bare gjenåpne, men også oppskalere fabrikksamarbeidet i Kaesong. I februar kom han med et forslag om å utvide det til 20 ganger dets opprinnelige størrelse.

– Den blir nok annerledes enn hans forgjengers. Men jeg er sikker på at det blir en ny solskinnspolitikk, sier Helgesen.

«Solskinnspolitikk» på koreansk

* Sør-Koreas utenrikspolitikk overfor Nord-Korea mellom 1998 til 2008 fikk navnet «solskinnspolitikk».

* Hovedformålet var å tilnærme seg Nord-Korea gjennom mer dialog, samarbeid og økonomisk samhandling.

* Solskinnspolitikken ble innført av den daværende presidenten Kim Dae-jung, et arbeid han i 2000 fikk Nobels fredspris for.

* Resultatet var større politisk kontakt mellom de to landene og to historiske møter i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang i 2000 og 2007, i tillegg til samarbeid om en fabrikk i byen Kaesong i Nord-Korea og gjenforeningsmøter mellom nord- og sør-koreanere.

* Fra 2008 endret Sør-Korea tilnærming til nabolandet, etter at landets konservative parti overtok makten etter demoratene. I 2010 erklærte de solskinnspolitikken for mislykket, og skrinla den offisielt.