Den polske statsministeren Mateusz Morawiecki og visestatsminister Beata Szydlo markerte Holocaustdagen i den tidligere konsentrasjonsleiren Auschwitz II-Birkenau sist lørdag.

Vil straffe «polske» dødsleirer

En ny polsk lov forbyr å si at polakker bidro til naziregimets forbrytelser under 2. verdenskrig.

 

Polske myndigheter har vedtatt en ny lov som vil straffe alle som sier at polakker var delaktige i jødeutryddelsene under 2. verdenskrig på polsk jord. Å kalle konsentrasjonsleirene, som dødsleiren Auschwitz, «polsk», vil kunne bli straffet med tre år i fengsel.

Loven har allerede skapt konflikt med både Israel og USA som mener den kan oppfattes som et forsøk på å kneble ytringsfriheten og endre historien.

Loven handler om å få en juridisk mulighet til å forfølge dem som sverter Polens omdømme, sier forsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

– Det er grunn til å tro at de som sier «polsk utryddelsesleir» viser til lokalisering og geografi, og ikke har noen onde hensikter med det, men polske myndigheter mener uttalelser som dette handler om å sverte Polen, sier Godzimirski.

– Vi polakker var ofre, som jødene. Det er en plikt for alle polakker å forsvare Polens gode rykte, sa tidligere statsminister Beata Szydlo onsdag denne uka, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Gir Polen ansvar

Saken har vært en årelang kamp for polske myndigheter. Også tidligere president Barack Obama er blitt kritisert for å ha sagt «polsk dødsleir».

Det kan virke som vrangvilje for utenforstående, men saken har stor symbolsk og følelsesmessig betydning for mange polakker som oppfatter uttalelsen som at de som folkegruppe får skyld og ansvar for grusomhetene naziregimet utførte på okkupert polsk jord.

Andre verdenskrig startet med at Nazi-Tyskland invaderte Polen og polakkene var blant krigens største ofre. Store deler av den jødiske befolkningen i Europa bodde i Polen og nazistene bygde mange konsentrasjonsleirer her. Like utenfor den polske byen Krakow ligger den tidligere dødsleiren Auschwitz som var sentral i naziregimets jødeutryddelse. Over en million mennesker ble drept her og i naboleiren Birkenau. De aller fleste var jøder som ble sendt med tog rett til gasskamrene fra hele det okkuperte Europa.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke riktig virkemiddel

Både utenlandske politikere og medier bør være bevisst på hvordan de omtaler konsentrasjonsleirene som lå i Polen, mener NUPI-forsker Godzimirski, som selv er polsk.

– Men spørsmålet er om et lovforbud er veien å gå. Andre virkemidler som opplysning og informasjon ville vært mer formålstjenlig, særlig når vi nå ser konflikten som har oppstått med allierte av Polen i USA og Israel, sier han.

Forsinket krigsoppgjør

Konsentrasjonsleirene i Polen var ikke polske, og det er særlig den andre delen av loven, som forbyr å si at polakker var delaktige i krigsforbrytelsene i Polen, som er omstridt. Det er dette både israelske og amerikanske myndigheter reagerer kraftig på.

Debatten i Polen er del av et forsinket krigsoppgjør som først startet etter kommunismens fall i 1989, forklarer Godzimirski.

– Krigen er i høy grad til stede i det polske samfunnet. Alle familier opplevde at familiemedlemmer ble drept, men fram til 1989 ble disse historiene fortiet. Deler av historien, som de polsk-jødiske relasjonene før og under krigen, er det fortsatt ikke tatt et offentlig oppgjør med, sier han.

En annen historie

Historikere som har avdekket at det også fantes polakker som samarbeidet med tyskerne og anga jøder som gjemte seg, stemmer dårlig overens med hvordan polakker ser på seg selv.

– Det var tilfeller der polakker samarbeidet med tyskere, men det er uvisst i hvor stort omfang dette skjedde. Noen mener det var snakk om et marginalt antall og hovedsakelig kriminelle, andre mener det var større deler av det polske samfunnet, sier Godzimirski.

Til forskjell fra de fleste land i det okkuperte Nazi-Tyskland hadde Polen dødsstraff for å hjelpe jøder.

Venter på signering

Den omstridte loven ble vedtatt av senatet i det polske parlamentet natt til i går. Underhuset i parlamentet vedtok forslaget sist uke. Loven trår først formelt i kraft når presidenten, Andrzej Duda, har signert den. Men Duda støtter den sittende regjeringen som har flertall i parlamentet.

Loven gir unntak for akademisk forskning og kunstuttrykk.

Utviklingen i Polen har dreid mot høyre etter at den sittende konservative regjeringen vant valget i 2015. En patriotisk historieforståelse står sentralt i det høyrepopulistiske Lov- og rettferdighetspartiets politikk.

Les også: Viser Polens vei mot mørket