Vil skremme kritikere til taushet

EGYPT: Menneskerettighetssituasjonen i Egypt er dramatisk forverret de siste fire årene, sier lokale organisasjoner. Lovendring fra mandag kan øke president al-Sisis makt til å undertrykke kritikere, advarer Norsk Folkehjelp.

Egypt fortsetter forfølgelsen av egne kritikere: Innen mandag må lokale organisasjoner registrere seg under den omstridte loven 84/2002. Hvis ikke, kan de bringes inn for retten og få en tiltale reist mot seg.

President Al-Sisi har innført et forbud mot å motta utenlandsk finansiering som «kan skade nasjonale interesser». Menneskerettighetsorganisasjoner frykter nå at dette kan bli brukt for å hindre arbeidet til lokale organisasjoner og at disse må stenge dørene. Retten til fredelige demonstrasjoner er også innskrenket.

I en rapport som ble lagt fram for FNs menneskerettighetsråd denne uka, slår 19 uavhengige egyptiske menneskerettighetsorganisasjoner fast at det har skjedd en «dramatisk forverring» i forholdene for menneskerettighetene i landet de siste fire årene. Rapporten kom i forkant av FNs høring av Egypt i FNs Menneskerettighetsråd onsdag.

 

- Verre enn under Mubarak

 

Ber Norge skjerpe kritikk

I dag kommer uttalelsen fra FN om hvordan Egypt bør forbedre forholdene for menneskerettigheter.

Flere tusen sitter fengslet, blant dem menneskerettighetsaktivister. Flere enn 1.000 personer ble drept i forbindelse med al-Sisis kupp, uten at gjerningspersoner er blitt straffet.

Kathrine Raadim, utenlandssjef i Norsk Folkehjelp, følger forholdene for menneskerettigheter i Egypt tett og har partnere i regionen. Raadim kaller utviklingen «dramatisk» og mener det nye lovverket er «ekstremt kontrollerende».

- Vi frykter at flere menneskerettighetsorganisasjoner ikke vil kunne drive sin virksomhet om noen uker, sier Raadim.

Nå ber organisasjonen Norge skjerpe tonen overfor egyptiske myndigheter. Norsk Folkehjelp mener Egypt har tatt flere skritt tilbake i den demokratiske utviklingen.

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch oppfordret denne uka FN til å fordømme det de omtaler som «den mest dramatiske reverseringen av menneskerettighetene i Egypts moderne historie». Organisasjonen har vært nødt til å stenge kontorene lokalt. Den såkalte UPR-høringen i FNs menneskerettighetsråd gjennomgår staters menneskerettighetsbrudd hvert fjerde år.

 

Frykter represalier

Sju ledende egyptiske menneskerettighetsorganisasjoner boikottet FN-høringen fordi de frykter represalier og forfølgelse fra regimet. Dagsavisen har forsøkt å komme i kontakt med flere lokale menneskerettighetsaktivister, uten å lykkes.

Egyptiske menneskerettighetsorganisasjoner har den siste tida fått kontorer raidet og rensket for papirer. Ifølge Raadim eksisterer det nå et «skrekk­regime» for å skremme de lokale organisasjonene fra kritikk.

 

- For lite kritikk

Utenlandssjefen i Norsk Folkehjelp mener Norge og det internasjonale samfunnet har vært for stille i kritikken av Egypt det siste halvåret. Norge samarbeidet tett med Egypt om giverlandskonferansen i Gaza. Egypt er også en alliert med USA i kampen mot IS i en region med mye uro. Dette er ikke en unnskyldning for ikke å si tydelig fra om hva Norge mener om menneskerettighetsbrudd i Egypt, sier Raadim.

- Norge bør ta en ledende rolle her.

Bård Glad Pedersen, statssekretær i Utenriksdepartementet, svarer at regjeringen er «meget bekymret» for menneskerettighetssituasjonen i Egypt. Utenriksminister Børge Brende har tatt opp menneskerettighetssituasjonen med den egyptiske utenriksministeren ved flere besøk til Kairo den siste tida. Det vil de fortsette med, sier Pedersen.

- Vi har i tillegg ved flere anledninger innkalt den egyptiske ambassadøren i Oslo for å uttrykke vår sterke bekymring, blant annet i forbindelse med summariske rettssaker der hundrevis har blitt dømt til døden, svarer Pedersen.

Onsdag kveld var Norge et av landene som ba Egypt oppheve registreringspåbudet for lokale organisasjoner, endre protestlovene, sikre ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, Norge ba også Egypt om å stoppe stigmatisering og kriminalisering av sivilt samfunn og løslate alle fengslede aktivister, samvittighetsfanger og menneskerettighetsaktivister.

tone.magni.finstad.vestheim@dagsavisen.no

 

Egypt etter ­revolusjonen

Den arabiske revolusjonen startet 25. januar 2011 og førte til diktator Hosni Mubaraks avgang, som hadde regjert Egypt siden 1981.

Revolusjonen hadde sitt utspring i Tahrir-plassen i Egypt i regi av en sammensatt større masse aktivister, der flertallet var unge mennesker som krevde økte politiske rettigheter og bedre sosiale vilkår.

Mohammed Mursi, Det muslimske brorskapets kandidat, ble demokratisk valgt 30. juni 2012, som Egypts første folkevalgte president.

3. juli 2013 ble Mursis regime avsatt ved et statskupp etter at han ikke gikk av innen tidsfristen som ble gitt.

General Abdul Fattah al-Sisi var etterretningssjef i Egypt og fjernet Mursi som president. al-Sisi ble innsatt som president 8. juni 2014.