Vil skille raskere ut dem som skal bli

Tyskland advarer mot falske forhåpninger hos de tusener som nå strømmer oppover Europa, mange i retning Tyskland: Tusenvis av de om lag 800.000 som kan komme til Tyskland i år, vil aldri få lov til å bli der.

For mens Tyskland ønsker krigsofrene fra Syria velkommen, er det få av asylsøkerne fra Balkan som vil få opphold. Det gjelder også en rekke personer fra land i Afrika og Asia.

LES OGSÅ: Flyktningstrøm skaper forvirring

Krisemøte

Hvordan flyktningkrisen skal løses, vil bli et tema når EU-landene møtes til krisemøte 14. september. Tyskland er blant landene som har bedt om en mer rettferdig fordeling av mottak av flyktningene. Men også flere planer er på agendaen:

Tyskland, Frankrike og Storbritannia har forslått at det opprettes mottakssentra umiddelbart i Italia og Hellas som skal registrere alle nye ankomne til Europa. De ønsker også en felles EU-liste over «trygge opprinnelsesland» for å framskynde behandlingsprosessen – det kom til uttrykk i en felles uttalelse fra innenriks- og justisministere fra de tre landene etter et møte i helgen.

Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen støtter ideen om felles mottakssentra.

– Gitt at man får et reelt europeisk samarbeid om å ta imot dem som trenger beskyttelse, vil det være et riktig skritt på veien. Men det vil bare fungere dersom resten av Europa er med å ta ansvaret videre, sier Nesse.

Slike sentra vil først og fremst fange opp mennesker som kommer fra utenfor Europa, som Afrika, Midtøsten, Afghanistan og Pakistan. Og behovet for beskyttelse kan være svært individuelt for folk fra disse landene.

– Mange afrikanere er i en situasjon som kan gi dem behov for beskyttelse selv om de ikke kommer fra land som Somalia og Eritrea, påpeker Nesse.

LES OGSÅ: Sto i kø for å gi bort klær til flyktninger

Balkan-bølge

Migranter fra Balkan utgjør en stor del av gruppen mennesker som kommer til Tyskland: Første halvår i år var 40 prosent av asylsøknadene til Tyskland fra mennesker fra Øst-Europa.

Av de rundt 218.000 asylsøknadene Tyskland tok imot første halvår i år, var drøyt 44.000 fra Syria. Mer enn dobbelt så mange – rundt 94.000 – var fra de østeuropeiske landene Kosovo, Albania, Serbia, Makedonia og Bosnia-Hercegovina, ifølge statistikk fra det tyske innenriksdepartementet. Av disse er det nærmest ingen som har krav på beskyttelse og dermed kan forvente seg oppholdstillatelse i Tyskland.

Idet flyktningkrisen i Europa øker, er europeiske politikere under stadig større press for å finne en løsning på situasjonen. Behovet for raskt å skille ut dem som har et reelt beskyttelsesbehov og dem som ikke har det, er et av behovene som presser seg på.

– For å skille dem som er i nød, må vi også fortelle dem som ikke er det at de ikke kan bli her, sa Tysklands kansler Angela Merkel denne uka.

Tyske myndigheter har fått laget en video rettet mot folk på Balkan der de advarer mot å risikere sparepengene for å reise til Tyskland for så å bli sendt hjem. Lignende kampanjer planlegges i Sveits, Ungarn og Danmark, ifølge Foreign Policy.

– Den økonomiske situasjonen på Vest-Balkan er dårlig, så det er forståelig at folk søker en bedre framtid andre steder. Men det gir ikke rett til asyl, sier Tysklands innenriksminister Thomas de Maiziere til den tyske avisen Bild.

LES OGSÅ: Flyktninger: uønsket

– Må få ekspressfart

Pål Nesse i Flyktninghjelpen mener det er helt nødvendig å få på plass et mer effektivt system i Europa for utskillelse av dem som trenger beskyttelse.

– 40 prosent av dem som har kommet til Tyskland til nå, er andre europeere, og kun svært få av dem er det grunn til å tro har et internasjonalt beskyttelsesbehov. Derfor bør Tyskland og andre land kunne ha en ekspressbehandling av antatt grunnløse asylsøkere. Det bør være et kjapt intervju der man tar ut dem man ser kan ha behov for beskyttelse. De som ikke har krav på beskyttelse, bør sendes raskt hjem, slik at de ikke legger beslag på systemet som skal ta imot dem som trenger beskyttelse, sier Nesse.

Tyskland anser Bosnia, Serbia og Makedonia som «trygge opprinnelsesland». Asylsøknadene blir likevel behandlet individuelt, men kommer man fra landene på listen, er det antatt at de ikke er i fare hvis de blir sendt tilbake. Flere politikere i Tyskland, blant annet i Merkels parti CDU, ønsker at også Kosovo, Albania og Montenegro skal føyes til denne listen. Men kritikerne advarer om at det fortsatt vil være nødvendig å se på individuelle behov, og at det kan være beskyttelsesbehov for folk også fra disse landene.

Hva er forskjellen?

En rekke ulike begreper brukes når man snakker om flukt og migrasjon. Her forklares hva de hyppigst brukte begrepene innebærer.

Flyktning

En flyktning er en person som har flyktet fra sitt hjemland på grunn av en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning. En flyktning er en person som fyller kravene til å få beskyttelse (asyl).

Kvoteflyktning

«Overføringsflyktning» er begrepet utlendingsmyndighetene bruker for det mer kjente ordet «kvoteflyktning». En overføringsflyktning er en person som vanligvis er registrert som flyktning hos UNHCR, men som ikke kan tilbys en varig løsning i det landet han eller hun befinner seg i, og som derfor presenteres for overføring til et tredje land. Det er FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som fremmer søknadene for overføringsflyktningene overfor et mottakerland. Stortinget bestemmer hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot i året. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) bestemmer hvilke hovedgrupper av flyktninger vi skal ta imot. I Norge er det UDI som bestemmer hvem som får komme til Norge.

Etter tre år har en overføringsflyktning rett til permanent oppholdstillatelse, hvis man oppfyller kravene. Det er ikke praksis i dag å foreta en ny prøving av beskyttelsesgrunnlaget ved vurdering av en søknad om permanent oppholdstillatelse, ifølge UDI. Etter sju år har man rett til statsborgerskap, hvis man oppfyller vilkårene.

Asylsøker

En person kalles asylsøker når han eller hun har søkt om beskyttelse (asyl) i et land, og ikke har fått søknaden sin endelig avgjort. En person er bare asylsøker fra han eller hun har meldt seg for politiet i mottakerlandet og søkt om beskyttelse (asyl), fram til utlendingsmyndighetene har behandlet søknaden og fattet et endelig vedtak. Når asylsøkere har fått endelig svar på søknadene sine, kalles de ikke lenger asylsøkere. Hvis asylsøkeren får positivt svar på søknaden, får han eller hun oppholdstillatelse som flyktning eller på humanitært grunnlag. Hvis asylsøkeren får endelig avslag på søknaden fra UDI eller UNE, må vedkommende reise ut av Norge.

Migrant

Det eksisterer ingen universelt akseptert definisjon av ordet migrant, men FN definerer en migrant som en person som har bodd i et fremmed land mer enn et år, uavhengig av årsak. Men begrepet brukes om mange av dem som nå forflytter seg fra et land til et annet. Ofte brukes begrepet «økonomisk migrant». Det er en person som forlater hjemlandet for å forbedre sin livskvalitet. Det vil ofte være personer som ikke har krav på beskyttelse, og som derfor ikke har rett på asyl, selv om mange av dem søker om asyl og derfor går under terminologien asylsøker.

Kilder: Flykningkonvensjonen, UDI, International Organization of Migration