Vil ikke hjelpe grekerne

Flere økonomer meldte i gårsdagens Dagsavisen at fortsatt gresk euro-medlemskap vil være tilnærmet umulig uten betydelig gjeldsslette. Men eurolandene er splittet i spørsmålet om hvor mye de har å gi, og avskriving av gjeld vil være spesielt vanskelig å svelge for eurosonens nyeste medlemmer i Øst-Europa, mener flere eksperter.

– Grekerne hevdet sitt demokrati, men de hevdet også prioritet for sitt eget demokrati over andres, tvitret Estlands president Toomas Hendrik Ilves om den greske folkeavstemningen søndag, hvor grekerne sa nei til de andre EU-landenes betingelser for ny låneavtale.

KOMMENTAR: Hellas' nei: Håpet vant over frykten (Iselin Stalheim Møller)

– Rettferdig harme

Latvia, Litauen, Estland og Slovakia har alle blitt euro-medlemmer de siste seks årene, og eier dermed deler av Hellas’ utenlandsgjeld, etter at EU tok over gjelden Hellas hadde hos private europeiske banker i 2010 og 2012.

– For disse landene er totalverdien av deres fordringer overfor Hellas liten, men per innbygger er det snakk om mye, sier professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo Halvor Mehlum.

– For velgerne i disse landene er det vanskelig å akseptere at de skal hjelpe Hellas, som ikke er fattigere enn dem selv og som gjennom 2000-tallet har lånt mer enn de kan bære. De baltiske landene har ikke det samme gjeldsproblemet som Hellas, sier Mehlum.

Smertefulle omlegginger gjennom 1990-tallet, etter at Sovjetunionen falt, ble fulgt av finanskrisen i 2008 som også rammet disse tidligere kommunistlandene hardt: Latvia mistet nesten 25 prosent av sin økonomiske produksjon over to år i det som ofte omtales som verdens dypeste resesjon. Da disse landene ble medlem i eurosamarbeidet, kom gresk gjeld med på kjøpet.

– Det var hovedsakelig franske og tyske banker som hadde lånt ut langt mer enn de skulle til Hellas. Nå er eurolandene blitt sittende med deler av denne gjelden, og plutselig er det ikke sikkert at de får oppgjøret. Jeg tipper de østeuropeiske landene føler en rettferdig harme over at de er blitt viklet inn i dette, sier Mehlum.

LES OGSÅ: Piketty om Hellas-krisen: – Historieløs gjeldsdebatt

Kan styrke EU-motstand

Et resultat kan ifølge Mehlum være at imøtegåelsene som skal til for å holde Hellas i eurosonen, kan gjøre europeere i andre land mer skeptiske til europaprosjektet.

– Det sliter jo på euroentusiasmen i disse landene. Hvis politikerne kommer tilbake og sier at de nettopp ga et betydelige pengebeløp til Hellas, så vil det slite på velgermassen, sier han.

Dette gjør saken vanskelig for de EU-landene som leder an i prosessen. For Tyskland har euroen vært svært gunstig både økonomisk og politisk, og europaprosjektet har blitt en viktig del av tysk etterkrigsidentitet, ifølge generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité, Kate Bundt.

Følg oss på Twitter og Facebook!

– Svakt fundament

Å legge opp til en prosess der land kan bli presset ut av eurosonen, sitter veldig langt inne for tyskerne. Samtidig vokser motstanden i Tyskland mot å ettergi gresk gjeld. Bundt tror den tyske kansleren vil strekke seg langt overfor grekerne, men at det finnes grenser.

– Både Merkel og hennes parti ønsker gjenvalg. I februar i år stemte 29 forbundsdagsrepresentanter fra hennes eget parti mot en forlengelse av kredittene til Hellas. Det har dessuten etablert seg et nytt anti-EU-parti i Tyskland siden eurokrisen begynte i 2009, utelukkende på motstand mot videreføring av euroen, forklarer Bundt.

– Kan større euroland som Tyskland tenkes å ta regningen en eventuell gjeldsslette ville medføre for østeuropeiske land?

– Kanskje. Men det skal altså selges til tyske velgere og jeg tror det vil sitte langt inne, sier Bundt.

De sprikende interessene øst, sør og nord i Europa tyder på at euroutvidelsen de siste årene har gapt over for mye, for raskt, mener både Bundt og Mehlum.

– Det viser at dette prosjektet var et godværsprosjekt. Vi ser at når solidariteten settes på prøve i et pengepolitisk samarbeid på tvers av så ulike land så kreves det mye for at det skal henge sammen, og vi ser at polarisering og konfliktlinjer forsterkes, snarere enn at det er en samling om en felles løsning. Og det er forståelig. Det er ikke mystisk at en industriarbeider i Estland som tjener seks euro i timen er skeptisk til å betale for gjeldsslette til Hellas, sier Mehlum.

Bundt påpeker forskjellen mellom EU og selve eurosonen, og mener sistnevnte ble innført før det økonomiske fundamentet var tydelig nok til stede i alle landene.

– Det var snakk om en økonomisk og monetær union, og den økonomiske unionen ble ikke sterkt nok utbygget. Det er det man har prøvd å rette opp i de siste årene, men det er for lite for sent, mener hun.