Vil ha omkamp om fritt Skottland

Få var mer imot brexit enn skottene. Nå har striden pustet nytt liv i kravet om uavhengighet for Skottland. Den første kampen står i valget i neste uke.

GLASGOW, SKOTTLAND (Dagsavisen):

Alt er klart. Pressefotografene har vært her i en time allerede.

Skottlands førsteminister, Nicola Sturgeon, skal komme innom en barnevennlig kafé med lekerom i Uddingston rett utenfor Glasgow denne kvelden. Scenografien er på plass: Arrangørene har lagt opp til at Sturgeon skal inn i et lekehus med barna som er brakt inn for anledningen.

En fotomulighet midt i valgkampen: Politiker med barn.

Medvind

Nicola Sturgeon har ventet på dette valget. Da det for få uker siden ble klart at det blir nyvalg i Storbritannia igjen torsdag 12. desember, bare to og et halvt år etter det forrige, var hennes parti, Det skotske nasjonalistpartiet (SNP) et av partiene som lå an til å tjene på det.

SNP er i medvind. Partiet ønsker uavhengighet for Storbritannia, og med den overhengende faren for brexit har støtten til uavhengighet økt i Skottland. Opp mot 50 prosent ønsker det nå, ifølge målinger.

Skottene har allerede hatt en folkeavstemning om uavhengighet. I 2014 ble resultatet 55 prosent for nei og 45 prosent for ja. Nå vil SNP ha en ny.

Imot brexit

62 prosent av skottene stemte for å bli i EU i folkeavstemningen i 2016. Men en hard brexit er rett rundt hjørnet dersom statsminister Boris Johnson og De konservative får fortsette. Skottene blir dratt ut av EU mot det skotske flertallets vilje når Storbritannia etter planen trer ut av EU 31. januar.

Men det kan stanses, om toryene ikke får flertall. En viktig kamp i valget står nettopp her i Skottland. Utfallet i de skotske kretsene kan bli tungen på vektskålen i spørsmålet om det blir et konservativt flertall eller ikke.

Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon tar seg god til med alle under valgkampvisitten denne kvelden  i Glasgow.    Foto: Åsne Gullikstad

Det betyr valgkamp hver våkne time for førsteminister Nicola Sturgeon. Nå kommer hun inn fra isregnet ute i førjulskvelden.

Enkelte politikere ville ha krympet seg i denne settingen. Sturgeon glir naturlig inn. Smiler, klemmer, tar selfie med alle som vil. Krabber inn i lekehuset, snakker med barna i blitsregnet fra halvsirkelen av pressefotografer utenfor. Ser komfortabel ut, tross alt. Kryper ut, setter seg ned med en gruppe barn og voksne og synger med:

«If you’re happy and you know it, clap your hands».

Styrket av brexit

– Jeg tror definitivt at brexit har styrket og illustrert veldig sterkt argumentet for uavhengighet, sier Sturgeon til Dagsavisen i et kort møte med journalister på bakrommet etter fotoseansen.

– Men jeg fokuserer i dette valget på å få folk til å stemme slik at vi reduserer sannsynligheten for en konservativ regjering og en hard brexit, sier førsteministeren.

Av de 59 skotske setene i parlamentet i London har SNP 35, og er dermed klart størst i Skottland, selv om det ved forrige valg i 2017 gikk kraftig ned etter å ha hatt hele 54 plasser før det. Nå ligger partiet godt an til å øke igjen, ved å ta seter fra både De konservative, som har 13 skotske, og Labour, som kun har 7.

Men det er ingen tvil om hvem som er hovedmotstanderen: De konservative. Statsminister Boris Johnson har fullstendig utelukket en ny folkeavstemning for Skottland.

– Det er ingen grunn i det hele tatt til å holde en ny folkeavstemning om uavhengighet, sa Johnson nylig.

Les også: Labour levnes nær null sjanse til å få flertall. Likevel finnes det en måte Jeremy Corbyn kan bli statsminister på

Jokerrolle

Det store spørsmålet i dette valget er om De konservative får rent flertall. Målingene viser at det ligger det an til det. Ifølge ekspertene er sjansen for at Labour skal få rent flertall, altså flere en halvparten av plassene, nær null.

Skottland kan bli avgjørende for utfallet av valget neste uke, der konservative Boris Johnson og Labour-leder Jeremy Corbyn kniver om å bli statsminister. Foto: NTB scanpix

Jeremy Corbyn og Boris Johnson kniver om å bli statsminister. Foto: NTB scanpix

Men det betyr ikke at Labour er sjanseløse til å få makten. Om toryene ikke får rent flertall, kan det ligge an til en mindretallsregjering med Labour. Det er her SNP kommer inn i bildet. Labour trenger da støtte fra andre opposisjonspartier, og SNP kan bli en joker. SNP kan tilby sin støtte, men kun på én betingelse: at Labour går med på en ny folkeavstemning om uavhengighet i Skottland.

– Ikke engang tenk på å ta opp telefonen for å ringe til oss dersom dere ikke er rede til å tilby ny folkeavstemning, er Sturgeons beskjed til Labour-leder Jeremy Corbyn – dersom han skulle komme i den situasjonen at han prøver å danne regjering.

Spørsmålet er hvor langt Jeremy Corbyn da er villig til å gå. Han har sagt at det ikke er aktuelt «det første året» av en Labour-regjering. SNP vil derimot kreve en ny skotsk folkeavstemning allerede i 2020.

– Skottene stemte ikke for brexit, sier Nicola Sturgeon.

38 prosent av skottene gjorde faktisk det, men med 62 prosent for «remain» var Skottland en av to nasjoner i Storbritannia som stemte mot brexit: Skottland og Nord-Irland. I Wales og England stemte flertallet for brexit (dog med flere store «remain»-lommer, storbyer som hadde en klart pro-EU-flertall, som London).

– Uten uavhengighet er risikoen at vi dras ut av EU mot vår vilje. Det vil gjøre stor skade på økonomien og samfunnet. Derfor handler uavhengighet om at vi har kontroll over vår egen framtid og at ikke andre bestemmer for oss, sier Sturgeon.

Les også: Det skotske skjelvet: Slik ble det folkeavstemning om uavhengighet i Skottland

Snudde

Mange påpeker at skottene allerede har hatt sin mulighet. Folkeavstemningen i 2014 var godkjent av den britiske regjeringen. SNP drev kampanje for ja til uavhengighet, mens Labour, De konservative og Liberaldemokratene var på nei-siden.

Selv om resultatet ble et relativt solid nei, 55 prosent, skjedde det noe underveis. Det vokste fram en sterk uavhengighetsbevegelse i løpet av ukene rundt folkeavstemningen. Stadig flere meldte seg inn i SNP i perioden etterpå.

Partiet gjorde det knallsterkt ved valget året etter, i 2015. Landet ble farget gult på det politiske kartet.

Da EU-resultatet kom i 2016, sa Sturgeon umiddelbart at betingelsene for Skottland som en del av Storbritannia hadde forandret seg, og at uavhengighet for Skottland var på agendaen igjen.

Det ble likevel ingen umiddelbar bølge for selvstendighet etter brexit-avstemningen. I 2017 kom nok et valg, og der gjorde SNP det atskillig dårligere enn sist.

Først i sommer skjedde det mye i opinionen. Det var allerede blitt klart at det ville gå mot en såkalt hard brexit, der Storbritannia går ut av både EUs tollunion og det indre marked. Alt har styrket seg ytterligere under Boris Johnson, som ble statsminister i sommer.

– Dette valget er det viktigste i vår levetid, sa Nicola Sturgeon fast da hun åpnet valgkampen i november.

Har endret mening

På plass i kafeen i Glasgow denne kvelden for å ønske Nicola Sturgeon velkommen til nabolaget er partifelle Angela Crawley. Hun er SNP-representant i parlamentet i London for valgkretsen vi befinner oss i, Lanark and Hamilton East. Alle valgkretser i Storbritannia har kun én representant i Underhuset i parlamentet: partiet som vinner flest stemmer i kretsen.

Crawley mener brexit har satt fart på uavhengighetsdebatten.

– Jeg tror definitivt det har økt støtten. Jeg møter mange velgere som stemte nei til uavhengighet i 2014, men som har forandret mening nå. Det at Storbritannia velger å gå ut EU og drar Skottland ut mot 62 prosent av skottenes vilje viser hva som blir vektlagt, sier Crawley til Dagsavisen.

– Brexit har definitivt økt støtten til skotsk uavhengighet, sier Angela Crawley, parlamentsrepresentant for SNP i Underhuset i London.

Angela Crawley representerer SNP i parlamentet i Westminster. Foto: NTB scanpix

Hun tror brexit kan få konsekvenser for mer enn Skottland.

– Brexit vil signalisere slutten på unionen Storbritannia. Det er ikke bare Skottland som vil stille spørsmål ved sin plass i den britiske unionen. Det vil også skje i Nord-Irland og Wales. Mange vil spørre seg om den britiske unionen virkelig fungerer for dem, tror Crawley.

Det kjempes hardt om velgerne i Skottland foran valget om få dager. Da valget begynte, var det ventet at De konservative ville bli straffet i Skottland på grunn av brexit og Boris Johnson. Skottland kan bety forskjellen på flertall eller ikke flertall for De konservative.

Professor John Curtice ved Strathclyde-universitetet i Glasgow, som anses som Storbritannias mest framtredende valgguru, sier Skottland kan gjøre utslaget for valgresultatet.

– Skottland vil telle hvis resultatet er jevnt ellers i landet. Men akkurat nå ser det ikke sånn ut, med ledelsen til De konservative på landsbasis, sier Curtice i et intervju med Dagsavisen.

Professor John Curtice er Storbritannias mest fremtredende valgguru.  Her er han i BBCs studio. Foto: NTB scanpix

Flere målinger har vist at De konservative kan se ut til å holde noe bedre stand i Skottland enn mange trodde på forhånd. Partiet appellerer særlig til de skottene som stemte for brexit.

John Curtice bekrefter at skottene har blitt mer positive til uavhengighet i det siste.

– Ja, de siste målingene viser 49 prosent for ja-siden. Vi kan se at det henger sammen med brexit, for vi ser at den økte støtte til uavhengighet har skjedd i områder som stemte for å bli i EU i 2016, sier Curtice.

Var Labour-bastion

Mens SNP har stormet fram de siste årene i Skottland, har det gått motsatt vei for Labour. For Labour er Skottland historien om en tapt bastion.

I mange år var det ikke noe å lure på foran britiske valg når det gjaldt Skottland: det var i stor grad rødt. Labour kunne dermed regne med en stor andel representanter fra nord.

Slik er det ikke lenger, og det er grunnen til at Labour har så store problemer med å få flertall i parlamentet. Det store sjokket kom i 2015, da Labour ble nær utradert og satt igjen med én eneste skotsk representant. Dette tok seg opp igjen ved valget i 2017, da det fikk sju, selv om partiet fortsatt er langt mindre enn SNP.

Men Labour har på ingen måte gitt opp. En formiddag i kretsen Glasgow South West gjør en gruppe Labour-aktivister seg klare for å gå dør-til-dør-aksjon.

Labour-medlem Jess Galloway organiserer aksjonen. Hun er optimistisk før valget, og lar seg ikke affisere av målingene.

– Vi merker mye mer entusiasme enn forrige gang, og for å være ærlig syns jeg reaksjonene er veldig annerledes nå. Forrige gang tok De konservative seg opp her, og nå sier mange at de angrer på at de stemte på toryene, og at nå vil de stemme Labour, sier Galloway til Dagsavisen.

Jess Galloway i Labour organiserer dør-til-dør-aksjon i Glasgow. Hun er optimistisk før valget, tross målingene. – Vi merker mye mer entusiasme enn forrige gang, sier hun.  Foto: Åsne Gullikstad

Hun har ikke inntrykk av at det er en bølge av støtte til SNP og uavhengighet.

– Det føles som vi er ved et punkt der støtten til SNP også hviskes bort litt. De har vært i regionalregjering i Skottland i et tiår. Mange synes ikke de merker bedring i livet sitt. De lider fortsatt under økonomiske kutt, sier Galloway, som håper Labours radikale valgprogram skal fenge velgerne.

– Mange på min alder som stemte for uavhengighet for Skottland sier nå faktisk at de stemmer Labour denne gang av samme grunn: De vil ha virkelig forandring, noe Labours radikale valgprogram tilbyr, sier Galloway.

Kun 60 stemmer skilte

Glasgow South West var en av de mest marginale kretsene i hele Storbritannia ved forrige valg: Kun 60 stemmer skilte partiet som ble størst, SNP, fra nummer to, som ble Labour.

Labour-aktivistene møter mange tilhengere på runden sin. «Jeg åpner ikke for andre partier», sier en eldre dame.

Litt lenger opp i gata åpner Tony Murren døra for en av de andre Labour-aktivistene, Mary Montague. Murren støtter Labour.

– De konservative er for folk med penger, og SNP har ikke klart å gjøre jobben, mener han.

Labour-aktivist Mary Montague mener alt snakket om uavhengighet kommer i veien for saker som teller i folks hverdag.  Velger Tony Murren er enig, og kommer til å stemme Labour.  Foto: Åsne Gullikstad

Selv stemte han for brexit i 2016, men mot uavhengighet for Skottland i 2014. Han har ikke forandret mening.

Labour-aktivist Mary Montague sier hun er opptatt av å snakke med velgerne om «bread and butter»-saker, som de kaller det på engelsk: Saker som handler om hverdagen til folk.

– Alt snakket om uavhengighet kommer i veien for spørsmålet om hvordan vi kan gjøre livene til folk bedre. Mange er avhengige av å få utdelt mat for ikke å sulte. Å løse dette må være det aller viktigste. Som jeg pleier å si: Man kan ikke spise et flagg!

Hva vil skje?

Det store spørsmålet er hva som skjer etter valget dersom det blir et resultat der ingen har rent flertall, og Labour kommer i en situasjon der partiet kan danne en mindretallsregjering.

Nicola Sturgeon er klar på hva hun vil.

– Hvis det er et «hung parliament» etter dette valget og SNP får en avgjørende rolle må vi handle på en måte som vi mener er i Skottlands beste interesse. Det er opp til folk i Skottland å bestemme over Skottlands fremtid: hvorvidt de ønsker en ny skotsk folkeavstemning, og tidspunktet for det, mener Sturgeon.

Men for at Skottland skal få holde en folkeavstemning må britiske politikere gå med på å overdra myndighet til dette til skottene, slik man gjorde før folkeavstemningen i 2014.

SNP vil ha en allerede i 2020, noe Labour-leder Jeremy Corbyn har avvist. Men saken vil styrke seg dersom SNP gjør det bra i det regionale valget til det skotske regionalparlamentet i 2021. Hvis det er et flertall for uavhengighet i det skotske parlamentet da, er signalene fra Labour at partiet vil gå med på det.

Boris Johnson bruker usikkerheten for alt den er verdt foran valget i neste uke. Han peker på at man kan få to nye folkeavstemninger dersom Labour får makten: en om brexit og en om Skottland.

Les også: Derfor er det britiske valget høyt spill for både Labour, toryene og brexit-spørsmålet

Rettens vei?

Men mye er usikkert uansett hvordan valget går.

– Veien til en ny skotsk folkeavstemning avgjøres av mer enn hva Labour sier akkurat nå, sier professor John Curtice.

Årsaken er at dersom Labour kommer til makten med støtte fra andre partier, vil det komme en ny folkeavstemning om brexit i løpet av seks måneder.

– Dersom flertallet da stemmer for å bli i EU, vil interessen for uavhengighet blant skottene reduseres og situasjonen vil endre seg betydelig. Med andre ord: det vil da være en tøffere fight for SNP enn det ser ut for øyeblikket. Hvis «leave»-siden derimot vinner for andre gang, vil en Labour-regjering trolig falle, og da vil det ikke bli en ny folkeavstemning for Skottland med det første, sier Curtice til Dagsavisen.

Spørsmålet er også hva som skjer dersom Boris Johnson vinner valget og gjennomfører sin brexit, enten med en hard avtale eller til slutt uten en avtale. Da er det mye som tyder på at presset for uavhengighet vil bli enda større i Skottland.

Om den britiske regjeringen nekter å overdra myndighet til Skottland for å holde en ny folkeavstemning, og uavhengighetsforkjempere vinner regionalvalget i Skottland i 2021 – vil da SNP sette hardt mot hardt og prøve rettens vei for å få det til? Nicola Sturgeon har ikke utelukket det helt. Det eneste hun har utelukket, er å holde en «uoffisiell» folkeavstemning à la den Catalonia i Spania holdt i 2017.

Henger over

I kafeen i Glasgow som har fått besøk av Nicola Sturgeon er stemningen entydig. Parlamentsrepresentant Angela Crawley fra SNP mener brexit preger valget.

– Velgerne er opptatt av de lokale temaene, men over det hele henger de fundamentale spørsmålene: Hvorvidt vi skal gå videre med brexitavtalen som ligger på bordet – en avtale som ikke tar hensyn til Skottland – eller om vi skal la folk bestemme, sier hun.

En valgkampdag går mot slutten. Nicola Sturgeon tar et par selfier på vei ut. Foto: Åsne Gullikstad

Nicola Sturgeon jobber seg ut av trengselen i kafeen, tar seg god tid med hver og en. Får en baby i armene, tar selfier med partifeller og beundrere. Smiler og prater – alle får sitt. Vel ute i mørket er det fotoseanse med det lokale partiapparatet. Hun er dronning her i kveld.

Nok en valgkampdag er gjennomført, budskapet om å stenge toryene ute av Downing Street 10 er hamret inn på nytt:

– Vi kan stoppe Boris Johnson.

Det er bare første mål på veien.

Les også: Velgerne som kan avgjøre valget i Storbritannia: Dagsavisen besøker kretsen der 48 stemmer skilte sist gang