Verden

Vil brexit bli et skritt på vei mot et forent Irland?

Mens politikerne prøver å løsne tre års politisk stillstand i Nord-Irland, lurer et annet spørsmål i bakgrunnen: Vil brexit bli et skritt på vei til et forent Irland?

Torsdag var det tre år siden den regionale regjeringen og forsamlingen i Nord-Irland kollapset.

I disse dager jobbes det dag og natt for å forsøke å løse floken, og fristen for enighet er satt til mandag 13. januar.

Samtidig har seieren til De konservative i det britiske parlamentsvalget før jul, med gjennomføringen av brexit 31. januar som følge, reist et annet og enda større spørsmål på sikt: Vil brexit bli et skritt som fører til et forent Irland?

Les også om torsdagens avstemning: Underhuset vedtok britisk brexitlov – forslaget sendes til Overhuset

Her er noen av de sentrale spørsmålene rundt Nord-Irland i dag:

Hva er problemet nå?

Nord-Irland utøver selvstyre på mange områder, men siden januar 2017 har forsamlingen og regionalregjeringen vært suspendert. Siden den gang har dag-til-dag-driften vært styrt av administrasjonen i Nord-Irland, mens det britiske parlamentet har hatt myndighet over en del områder.

Årsaken er en fastlåst krise mellom nordirske politikere. De to største partiene, nasjonalistiske Sinn Féin på den ene siden og unionistiske DUP på den andre siden, har i perioder styrt i en samlingsregjering.

Det er tre år siden den regionale regjeringen og forsamlingen i Nord-Irland kollapset. Det pågår samtaler for å prøve å løse striden. Foto: NTB scanpix

Det er tre år siden den regionale regjeringen og forsamlingen i Nord-Irland kollapset. Det pågår samtaler for å prøve å løse striden. Foto: NTB scanpix 

Krisen oppsto fordi partiet Sinn Féin ikke ville gå tilbake i en samlingsregjering med DUP med mindre en lov om irsk språk ble implementert, noe DUP har vært imot.

Den siste uka har det pågått intense samtaler for å finne enighet igjen. Et utkast til avtaleforslag ble lagt fram torsdag kveld av den britiske og irske regjeringen, og nordirske politikere må nå bli enige. Dersom man ikke klarer det innen 13. januar, må det holdes nytt valg i Nord-Irland.

Hva er det store bildet i bakgrunnen?

Det pågikk en politisk og voldelig konflikt i Nord-Irland pågikk i rundt 30 år fram til 1998, da partene inngikk den såkalte langfredagsavtalen. Men spenningene og konfliktlinjene har vært der hele tiden siden.

Konflikten handler primært om tilhørighet. Nord-Irland er en del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland (UK). Såkalte unionister og lojalister, som regel protestantiske, vil at det skal fortsette slik. Såkalte nasjonalister og republikanere, som regel katolske, vil at det igjen skal bli en del av Irland, som det var før 1921.

Hvorfor var Nord-Irland sentral i brexit-dragkampen?

Så lenge både Storbritannia og Irland har vært en del av EU og dens samarbeidsordninger, som det indre marked og tollunionen, har det vært en sømløs grense mellom Irland og Nord-Irland.

Da det ble bestemt at UK (bestående av Storbritannia og Nord-Irland) skulle ut av EU, ville den konservative regjeringen at landet skulle ut av både tollunionen og det indre markedet, selv om det ikke var automatikk i dette. Dette kunne skape problemer for grensen. Målet for både EU og Storbritannia var å hindre en såkalt «hard grense».

Da statsminister Boris Johnson tok over som statsminister i Storbritannia i 2019 og reforhandlet brexitavtalen med EU, ble den ikke godtatt av regjeringens støttespiller, DUP, som følte forrådt av Boris Johnson. De mener den setter Nord-Irland i en separat situasjon fra Storbritannia: Nord-Irland går ut av tollunionen som resten av landet, men skal følge mange EU-reguleringer, slik at det i praksis blir en tollgrense langs Irskesjøen mot Storbritannia. Men DUP har ingen maktposisjon overfor den britiske regjeringen lenger, etter at De konservative fikk et stort flertall i valget i desember.

Har valget i desember 2019 endret noe?

Seieren i det britiske parlamentsvalget i desember for Boris Johnson, som drev valgkamp med «get brexit done» som slagord, ble først og fremst sikret av velgere i England.

Med Boris Johnsons nylige valgseier gjennomføres brexit snart. Men i Nord-Irland stemte et flertall imot brexit. Foto: NTB scanpix

Med Boris Johnsons nylige valgseier gjennomføres brexit snart. Men i Nord-Irland stemte et flertall imot brexit. Foto: NTB scanpix 

Nå som brexit blir et faktum 31. januar etter at De konservative vant klart i valget, vekker det misnøye hos mange i Skottland og Nord-Irland. Mens flertallet i England og Wales i folkeavstemningen i 2016 stemte for brexit, var det omvendt i Skottland og Nord-Irland: I Skottland stemte 62 prosent for å bli i EU, i Nord-Irland var tallet 56 prosent.

Kan brexit føre til oppløsning av unionen?

Det er for tidlig å si, men det har i høyeste grad aktualisert temaet igjen.

I Skottland har partiet SNP, som gjorde det svært bra i valget, kommet med nye krav om en ny folkeavstemning om skotsk uavhengighet. Dette har Boris Johnson sagt nei til, men presset har økt, og vil øke ytterligere dersom SNP gjør det bra i regionalvalget i Skottland i 2021.

I Nord-Irland er det særlig nasjonalistene som er imot brexit. Ved valget i desember valgte velgerne i Nord-Irland for første gang flere nasjonalistiske pro-Irland-politikere enn probritiske unionister til Underhuset i London. Nå snakker enkelte det om en folkeavstemning om et forent Irland.

– Vi går mot en grenseavstemning, jeg kan ikke gi dere en eksakt dato, men vi må gjøre forarbeidet nå og forberede oss, sa leder Mary Lou McDonald i det republikanske partiet Sinn Féin, som ønsker et forent Irland.

En måling i Nord-Irland tidligere i høst viste at 65 prosent mener brexit vil øke sannsynligheten for at Nord-Irland blir en del av Irland innen ti år. Demografien i Nord-Irland er i endring. Mens det i dag er et flertall protestanter, er det ventet at katolikker er i flertall om noen år. Det er likevel ikke nødvendigvis automatisk sammenheng mellom religionstilhørigheten og holdningen i dette spørsmålet hos alle.

Men en folkeavstemning rundt dette spørsmålet vil føre til økt splittelse. Irlands regjering er også skeptisk til en slik splittelse og økt ustabilitet. Det er ingen sterk og forent bevegelse for et forent Irland, og på kort sikt er det lite trolig at noe skjer. Men endringene både politisk og demografisk kan på sikt aktualisere spørsmålet.

Les også: Et jordskjelv, sier Boris Johnson. Her er tre viktige følger av valget i Storbritannia

Mer fra Dagsavisen