Agadez i Niger er et knutepunkt for migranter på vei fra sør til nord, men også for dem som ikke kom seg videre til Europa fra Libya og i stedet er blitt sendt tilbake, som disse mennene. Hjelpeorganisasjoner frykter EUs nye migrasjonsløsning vil ramme de fattigste.

Vil belønne migrasjonsbrems

Hjelpeorganisasjoner reagerer på EUs forslag om å koble bistand til afrikanske lands bidrag til å kontrollere migrasjonsstrømmene.

 

– Det må være behovene som styrer bistanden, ikke Europas ønsker om å holde mennesker ute fra våre grenser, sier Martha Skretteberg i hjelpeorganisasjonen Caritas.

Hun har nettopp kommet hjem fra en lengre reise i det fattige og tørkerammede Sahel-området i Afrika. Mange av migrantene som krysser Afrika på vei mot Europa kommer fra dette området. Caritas reagerer kraftig på EUs siste forslag om å bremse migrasjonen til Europa: Ved hjelp av bistand og handel vil EU belønne landene som bidrar til at migrantene blir værende der de er og ikke reiser, og straffe dem som ikke samarbeider.

På kort sikt ser EU-kommisjonen for seg samarbeidsavtaler med Jordan og Libanon som huser mange av flyktningene fra Syria, i tillegg til avtaler med Niger, Nigeria, Senegal, Mali og Etiopia som er blant verdens fattigste land.

– Våre afrikanske venner må dele ansvaret for å beskytte liv, sa EUs utenrikssjef Federica Mogherini da hun besøkte Norge tidligere i uka, skriver NTB.

Dårlig styre

Generalsekretær Martha Skretteberg i Caritas Norge mener EUs nye forslag ikke bare truer retten til å søke asyl, men også går på bekostning av EUs felles humanistiske verdier. Flere av landene EU nå vil lage samarbeidsavtaler med sliter med korrupsjon, svake institusjoner og dårlig styresett. Å knytte betingelser til bistand og handelssamarbeid vil ramme de fattigste og mest sårbare innbyggerne, frykter Skretteberg. Også hjelpeorganisasjonen Oxfam reagerer sterkt på EUs siste løsning. Til nettstedet Politico sier leder Winnie Byanyima som selv er politisk flyktning fra Uganda, at det «er svært urovekkende» å knytte bistand til innvandringskontroll.

– Europa overlater grensekontrollen til undertrykkende regjeringer. Det tyder på at Europa har besluttet å ofre menneskerettigheten for å kontrollere grensene, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Desperate

Skretteberg har nettopp besøkt byen Agadez i fattige Niger. Byen er et knutepunkt for handel og reisende, men også for smuglere og narkotikatrafikk på vei fra sør til nord i Afrika. Det er stor kidnappingsfare og få hjelpearbeidere som reiser hit, forteller Skretteberg. Menneskene hun møtte er i en desperat situasjon.

– Mange av de unge jeg snakket med fortalte hvordan familien har satset alt på dem. De kommer fra dyp fattigdom og har kanskje pantsatt huset eller skaffet stor gjeld for å kunne reise, sier hun.

De fleste er på vei til Libya der en farlig båttur skal ta dem til Europa. Men mange kommer aldri så langt, de blir fanget i transittland og i forferdelige forhold i interneringsleirer. Stor gjeld og vissheten om at en fattig storfamilie er avhengig av dem, gjør mange til et lett bytte for kriminelle eller terrorgrupper som Boko Haram, forteller Skretteberg. Det er også flere som dør i ørkenen.

Blir sendt tilbake

Mange av migrantene som reiser til Europa fra Afrika har ikke status som flyktninger, i stedet er de økonomiske migranter som ikke har rett på samme grad av beskyttelse som for eksempel flyktninger fra krigen i Syria. Resultatet er at mange av dem som kommer til Europa blir sendt tilbake. Dette er noe av bakgrunnen for EU-Kommisjonens forslag om samarbeidsavtaler med afrikanske land. Men Skretteberg er opptatt av at også afrikanske migranter reiser fra dyp nød. Tørkekatastrofen som nå pågår over store deler av det østlige og sørlige Afrika, har ført til at millioner sulter.

– Sahel er en tikkende bombe. Vi vet at mange flere bare venter på å reise, men Europas respons må handle om hvordan vi kan gi beskyttelse til de som flykter fra krig, og bidra til å bekjempe fattigdom for å hindre at folk ikke ser noen annen løsning enn å reise, sier hun til Dagsavisen.

EUs utenrikssjef Mogherini møter utenriksministre fra landene i Sahel i Brussel i dag, og temaet skal opp på EUs utenriksministermøte mandag.

Flere på flukt

EU-Kommisjonen trekker fram den omstridte avtalen med Tyrkia fra mars i år som modell for samarbeidsavtalene EU nå ser for seg med andre land. Avtalen har i praksis stengt grensa mellom Hellas og Tyrkia. I januar reiste 64.720 mennesker inn i Hellas fra Tyrkia, mens i mai var det bare 1.271 personer, ifølge tall fra organisasjonen IOM.

Hjelpeorganisasjoner frykter at reiserutene flyttes til den langt farligere og lengre ruta over Middelhavet fra Libya til Italia. Så langt i år har minst 2.859 mennesker druknet i Middelhavet, ifølge IOM. På verdens flyktningdag mandag legger FNs flyktningbyrå UNHCR fram nye tall for antallet flyktninger i verden.

De er ventet å vise at antallet mennesker på flukt fortsatte å øke i fjor og at det også er flere som er på flukt internt i sitt eget land. Antallet frivillige returer har ikke vært så lavt siden 2004, sa UNCHR-representant Pia Prytz på et seminar hos Flyktninghjelpen nylig.