Viktig test for retten til abort

Høyesterett skulle egentlig behandle den omstridte abortloven fra delstaten Louisiana sist fredag, men utsatte saken til i dag fordi den trengte mer tid.

Det vil bli den første abortsaken høyesterett avgjør etter at Brett Kavanaugh ble dommer i fjor høst og dermed vippet flertallet i domstolen i konservativ retning.

Dommen blir en viktig test på hvor høyesterett kommer til å gå i denne type spørsmål framover. Forkjempere for retten til abort frykter at en mer konservativ høyesterett vil true abortretten.

Nominasjonen av Brett Kavanaugh som ny høyesterettsdommer fikk massiv oppmerksomhet etter at flere kvinner anklaget ham for seksuelle overgrep i studietiden. Kavanaugh ble valgt av et knapt flertall av Senatet.

Fem av ni dommere i Høyesterett regnes nå som konservative.

Kavanaugh erstattet den mer liberale dommeren, Anthony Kennedy, som gikk av med pensjon. Mens Kennedy har forsvart kvinners lovfestede rett til abort i flere avgjørelser, er det mer usikkerhet rundt hvor Kavanaugh står. Han har slått fast at den sentrale høyesterettsdommen Roe mot Wade fra 1973 som i praksis legaliserte abort i USA, står, samtidig har han uttrykt støtte for strengere regulering av adgangen til abort. I USA varierer abortlovene fra delstat til delstat.

Saken fortsetter under bildet. 

Høyesterettsdommerne Neil Gorsuch (t.v.) og Brett Kavanaugh har vippet domstolen i konservativ retning etter at Donald Trump ble president. Foto: NTB scanpix

Les mer: Dette er anklagene mot Brett Kavanaugh

Louisiana-saken

Den aktuelle abortloven i Louisiana ble vedtatt i 2014, men har ikke trådt i kraft fordi den har vært til behandling i rettssystemet. Nå har den nådd høyeste instans og høyesteretts avgjørelse vil derfor sette presedens for lignende saker.

Den nye loven krever at leger som utfører abort skal ha tilgang til et sykehus innenfor fem mil fra abortklinikkene der de praktiserer.

Forkjempere for retten til abort mener det vil bety en kraftig innskjerping i tilgangen til abort og at kun én eneste lege i delstaten vil kunne fortsette å tilby abort om loven trer i kraft, skriver CNN.

Delstatsmyndighetene mener på den andre siden at loven skal sikre at pasienter kan overføres raskt til sykehus og dermed er nødvendig for å hindre utrygge aborter. 10.000 kvinner søker årlig om abort i Louisiana.

Les mer: Trump med full støtte til abortmotstandere

Store forskjeller

Mens Louisiana kritiseres for å gå i restriktiv retning, er delstatene New York og Virginia under heftig kritikk for å gå motsatt vei.

Den katolske kirken og abortmotstandere har reagert kraftig på New Yorks nye lov som åpner for abort etter 24. uke om kvinnens helse står i fare eller fosteret ikke er levedyktig. Retten til abort er også blitt flyttet fra straffeloven til folkehelseloven, ifølge CBS.

New York-guvernør Andrew Cuomo har avvist kritikken.

– Vi mener en kvinne har rett til å kontrollere sin egen reproduktive helse, sier han til CBS.

I Virginia har en demokratisk delstatsrepresentant lagd storm etter at hun foreslo å lempe på restriksjonene for abort i tredje trimester. Støttespillerne understreker at det er svært få kvinner som tar abort så seint i svangerskapet og at de har gode grunner til å gjøre det, ofte dreier det seg om fostre som ikke vil overleve.

Les mer: Aldri før har så mange amerikanske kvinner engasjert seg i politikken

Usikkert utfall

Amerikanske medier tviler på at høyesterett kommer til å fjerne retten til abort. Det er mer sannsynlig at det nye konservative dommerlaget kommer til å svekke retten ved å tillate at delstatene kan gjøre det vanskeligere å få tilgang til abort.

Det kan for eksempel bety at en annen sentral dom fra 1992 som forbyr å pålegge kvinnen som søker abort en «uforholdsmessig byrde», blir tolket mer snevert, skriver The New York Times.

Saker som nå er til behandling i rettssystemet handler blant annet om leger skal pålegges å vise den abortsøkende kvinnen ultralydbilder av fosteret og spille av hjertelyden, forbud mot abort hvis legen har grunn til å tro at fosteret har Downs syndrom, og lovpålagt betenkningstid mellom ultralyd og abortinngrepet, ifølge en oversikt på nettstedet Vox.

Høyesterett har allerede behandlet en lignende sak som Louisiana i 2016. Texas krevde da at abortleger skulle ha tilgang til sykehus, men domstolen konkluderte at det ville bety en grunnlovsstridig «uforholdsmessig byrde» for kvinnene. Men domstolen har en annen sammensetning nå og det er ikke gitt at dette vil bli svaret igjen, skriver Vox.

Dette er dommen Roe mot Wade:

* Det finnes ingen føderal abortlov i USA, i stedet er retten til abort etablert gjennom en høyesterettsdom.

* Roe mot Wade er en dom fra 1973 som i praksis legaliserte abort i USA.

* Dommen har fått navn fra den anonymiserte kvinnen Jane Roe som gikk til rettssak mot delstaten Texas fordi hun var nektet abort etter voldtekt. Statsadvokat Henry Wade tapte saken.

* Retten avgjorde at retten til privatliv inkluderer en kvinnes rett til abort. Retten til abort må imidlertid veies mot behovet for å verne det begynnende livet.

* Dommen Planned Parenthood mot Casey fra 1992 bekreftet Roe mot Wade ved å slå fast at kvinnen har en grunnlovsfestet rett til abort fram til fosteret er levedyktig. Dommen slo også fast at staten kan regulere abort så lenge den ikke legger en «uforholdsmessig byrde» på kvinnen som søker abort.

Kilde: Wikipedia