– Vi tror at mange dør hjemme

Alle faktorene som kan forverre koronaepidemien er tilstede i Haiti. Nå øker smitten også der, og Leger uten grenser er ekstremt bekymret.

– Situasjonen i Haiti er så fortvilende fra før, og nå kommer koronaepidemien på toppen av dette, sier nødhjelpskoordinator Lindis Hurum i Leger uten grenser til Dagsavisen.

Hun er tidligere landansvarlig og har en lang rekke opphold i Haiti bak seg i løpet av de siste ti årene.

De siste ukene har koronaviruset spredt seg også der.

Les også: Paulo Barreto og nesten hele storfamilien hans fikk covid-19. Seks personer i seks land forteller om sin situasjon under koronakrisen (+)

Lang risikoliste

Alle faktorene som kan øke faren for en alvorlig koronaepidemi i et land, er til stede i Haiti, som ligger i Karibia. Lindis Hurum peker på mange av dem:

* Svært fattig befolkning.

* Folk bor tett.

* Dårlige hygienske forhold.

* Ekstremt svakt helsevesen.

* Svak stat.

* Ekstremt høy mistillit i befolkningen overfor regjeringen.

* Mange risikofaktorer blant befolkningen, som underliggende sykdommer.

Mørketall

De offisielle tallene for covid-19 i Haiti er foreløpig ikke høye. Det er registrert 64 døde og 3.941 tilfeller, ifølge Worldometers. Men mørketallene er trolig svært høye.

–  Vi tror det er en svært stor underrapportering her, blant annet fordi det er dårlig testkapasitet, sier Lindis Hurum.

Lindis Hurum, nødhjelpskoordinator i Leger uten grenser. Foto: NTB scanpix

Verden helseorganisasjon (WHO) er svært bekymret for Haiti, slo WHOs direktør for helsekriser, Michael Ryan, fast nylig.

Haiti ligger på samme øy som nabolandet Den dominkanske republikk, som er langt rikere og mer velfungerende. Tallene der er mye høyere; over 21.000 smittede og 561 døde. Forskjellene mellom de to nabolandene reflekterer trolig først og fremst et bedre testsystem og bedre oversikt i Den dominikanske republikk. 

–  De er to land som deler en øy, med en veldig porøs grense. Offisielt er grensen stengt, men den er uoversiktelig, sier Hurum.

Leger uten grenser åpnet et eget sykehus for covid-19-pasienter i midten av mai i Haiti.

–  Veldig mange av dem som kommer er veldig syke. De kommer veldig sent, og da er det vanskelig å redde dem. Det sier noe om hva folk vet om sykdommen og om hvor de kan få hjelp. Vi tror at mange dør hjemme, sier Hurum.

Les også: Koronakrisen vokser i mange land som nå åpner opp

Lav tillit

Hovedstanden Port-au-Prince er episenteret for utbruddet i Haiti, med nesten 75 prosent av de registrerte smittede og 60 prosent av de døde så langt. Byen har mellom to og fire millioner innbyggere, eksakt tall vites ikke.

–  Særlig hovedstaden er ekstremt tett befolket. 90 prosent lever veldig fattige liv, de har få ressurser og bor i store slumområder. De bor tett og under uhygienske forhold. Å holde avstand og å skaffe rent vann er for mange umulig, sier Hurum.

Hun sier at de helsemessige risikofaktorene for covid-19 også er sterkt tilstede blant befolkningen. Mange lider av underliggende komplikasjoner som hjerte- og karsykdommer på grunn av dårlig kosthold, og lungeproblemer på grunn av luftforurensning.

Regjeringen innførte lockdown i landet allerede 19. mars, men en måned senere ba president Jovenel Moïse fabrikker om å gjenoppta produksjonen av industrivarer, som er viktig for landets eksport.

Da smittetilfellene økte i mai, ble det innført strenge restriksjoner, blant annet grupper på maks fem i offentligheten, og portforbud fra klokken 20 på kvelden og til neste morgen klokken fem.

–  Men det ikke å gå ut eller på jobben er ikke mulig for mange, for hvis de gjør det, har de ikke penger til mat på bordet, sier Hurum.

Men det er ikke bare praktisk vanskelig for mange å følge restriksjonene, sier hun.

–  Det er veldig lav tillit til myndighetene, null tillit til presidenten. Det har vært voldsomme opptøyer der i snart to år, da jeg var der ifjor var det svært omfattende. Presidenten anklages for korrupsjon, og befolkningen føler seg ikke hørt og tatt vare på. Så når han sier at folk skal holde seg hjemme, verken kan eller ønsker folk å gjøre som han sier. Lav tillit til myndighetene er veldig alvorlig i enhver epidemi, sier Hurum.

Les også: Ti år etter jordskjelvet: – Folk er mer frustrert enn noen gang

Ligger nede

Koronatiltakene rammer et allerede svakt helsevesen hardt. Siden grensene er stengt, er det knapt mulig å få fly inn med viktig utstyr.

–  Landet er nå nesten totalt isolert, og vi har enorme problemer å få inn personell og utstyr. Det rammer sykehus som behandler andre enn koronapasienter. Flere sykehus er nå blitt stengt, blant annet et stort fødselssykehus. Vi ser en negativ dominoeffekt av denne krisen, sier Hurum.

Haiti er et av verdens aller fattigste land, og ble rammet av et kraftig jordskjelv for ti år siden, i januar 2010. Minst 70.000 døde, og katastrofen satte det allerede lutfattige landet kraftig tilbake.

Lindis Hurum var der før jordskjelvet, og har vært der mye etterpå.

–  Det er veldig trist å konstatere, men det er faktisk verre der nå enn før jordskjelvet, selv om Haiti fikk massiv oppmerksomhet og hjelp i årene etterpå, sier hun.

Landet ble rammet av flere orkaner, og har hatt politisk uro i flere år. Politiske ledere er blitt anklaget for korrupsjon.

–  Årene etter jordskjelvet var det en viss optimisme, særlig blant unge, som så for seg at de kunne få utdanning og jobb. Det ble holdt valg, men presidenten som kom gjorde ikke livet bedre for folk. Så begynte den internasjonale finansieringen å ta slutt, og flere organisasjoner trakk seg ut uten at staten hadde kommet seg på fote. Med orkanene på toppen ble det verre og verre, sier hun.

–  I dag er det mange unge som ikke har noe håp igjen, og som er involvert i kriminalitet. Det er blitt vanskeligere å emigrere til USA og Sør-Amerika, de føler seg fanget. Alle veier ut er stengt, og det blir en trykkoker der, sier Hurum.

Les også: Leger uten grenser i Brasil: – Folk er redde