Verden

Vi reagerer ulikt på koronakrisen – forskere deler oss i tre typer

Hvordan reagerer vi på unntakstilstanden under koronakrisen? Forskere deler oss inn i tre typer, ut fra undersøkelser av reaksjonene blant briter.

Noen blir engstelige og søvnløse, andre har det omtrent som før psykisk. Noen mener koronatiltakene er overdrevne, andre mener de kom for sent.

Forskere ved King's College i London deler i en ny studie befolkningen inn i tre ulike grupper ut fra hvordan de reagerer på unntakstilstanden som følger av koronakrisen:

* De som lider («The suffering»)

* De som aksepterer («The accepting»)

* De som motsetter seg  («The resisting»)

Venter stor norsk studie

Utgangspunktet er en undersøkelse blant britiske innbyggere mellom 18 og 75 år utført i begynnelsen av april av Ipsos MORI.

– Det meste av befolkningen stiller seg fullt bak tiltakene, men selv blant disse er det klare skillelinjer mellom dem som håndterer dette ganske bra og dem som virkelig lider, sier en av forskerne bak artikkelen, Bobby Duffy, professor og direktør ved The Policy Institute ved King's College, i en kommentar til undersøkelsen.

Sverre Urnes Johnson, som er førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Modum Bad, har etter Dagsavisens forespørsel sett på den britiske undersøkelsen og artikkelen.

– Min umiddelbare reaksjon på artikkelen er at de tre undergruppene, aksept, lidelse og motstand, gir mening. Vi vet fra tidligere studier under pandemier at nivået av angst og depresjon øker generelt, men naturligvis ikke for alle, sier Johnson til Dagsavisen.

(Saken fortsetter under bildet)

###

Sverre Urnes Johnson.  Foto: Unni Tobiassen Lie, Modum Bad

Snart kommer også norske funn på området. Johnson er prosjektleder for en stor norsk undersøkelse, sammen med stipendiat Omid Ebrahimi og professor Asle Hoffart, som ser på effekten av isolasjonstiltakene under koronakrisen på psykisk helse. Med 10.000 deltagere er dette en av de største undersøkelsene i verden på psykisk helse under en pandemi. Dataene er ikke publisert, så Johnson kan ennå ikke gå ut med de norske funnene, men sier resultatene er klare om kort tid.

Dette er de tre ulike gruppene ut fra reaksjonene på koronakrisen, ifølge den britiske undersøkelsen:

De som aksepterer («The accepting»): 48 prosent

Oslo 20200324. 
Jobbe hjemmeifra, Illustrasjonsbilder.
Hjemmekontor på kjøkkenet. 
NB! MODELLKLARERT. 
Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Aksept-gruppen har få psykiske plager av koronakrisen, og få frykter for jobben sin. Foto: NTB scanpix

* Hovedtrekk: Melder i veldig liten grad om negative psykiske endringer, og er de som i minst grad tror de vil lide økonomisk. Stor støtte til restriksjonene.

* 59 prosent er menn, gjennomsnittsalder er 50 år. Blant de eldste (55 til 75 år) er det flest i denne gruppen.

* Kun 8 prosent i denne gruppen melder at de er mer engstelige og nedstemte enn før nedstengningen.

* Kun 12 prosent sover dårligere eller mindre enn før.

* 91 prosent støtter restriksjonene.

* 16 prosent er sikre på eller mener det er sannsynlig at de mister jobben som følge av koronakrisen.

* 28 prosent er sikre på eller mener det er sannsynlig at de vil lide økonomisk som følge av koronakrisen.

De som lider («The suffering»): 44 prosent

Kvinne på forretningsreise. Forretningskvinne på sitt hotellrom. Karrierekvinne. Ser ut av vinduet. Ensom. Flyttet hjemmefra. Separert. Skilsmisse. Sørger. Lengter. Lengsel. Samlivsbrudd. 
Business woman is looking out of the window in her hotel room.
Foto: Jan Haas / NTB scanpix
NB! MODELLKLARERT

Noen opplever mer engstelse og nedstemthet enn andre i denne krisen. Foto: NTB scanpix

* Hovedtrekk: De som i størst grad melder om negative psykiske endringer, og som i størst grad følger retningslinjene nøye.

* 64 prosent er kvinner, gjennomsnittsalder er 44 år.

* I denne gruppen rapporterer hele 93 prosent at de er mer engstelige og nedstemte enn før nedstengningen.

* 64 prosent sover dårligere eller mindre enn før.

* 93 prosent støtter restriksjonene.

* 26 prosent er sikre på eller mener det er sannsynlig at de mister jobben som følge av koronakrisen.

* 47 prosent er sikre på eller mener det er sannsynlig at de vil lide økonomisk som følge av koronakrisen.

De som motsetter seg  («The resisting»): 9 prosent  

Police officers tell members of the public that they are not allowed to sit and enjoy the sunshine on the grass, but are allowed to walk to take exercise, in London Fields park in east London on April 25, 2020, during the national lockdown due to the novel coronavirus COVID-19 pandemic. - Boris Johnson's government on Saturday was embroiled in a political row after it emerged his chief advisor attended meetings of the main scientific group advising ministers on the coronavirus pandemic in Britain. Downing Street was forced to deny that Dominic Cummings and another advisor, Ben Warner, were members of the politically independent Scientific Advisory Group for Emergencies (SAGE). (Photo by JUSTIN TALLIS / AFP)

I motstand-gruppen er det færre som følger retningslinjer under koronakrisen. Foto: NTB scanpix

* Hovedtrekk: Den klart minste gruppen. Utgjør den yngste gruppen. Støtter og følger i mindre grad restriksjonene, mener risikoen er overdrevet, er mest optimistiske med tanke på at krisen vil gå over.

* 64 prosent er menn, gjennomsnittsalder er 29 år. Blant de yngste (under 24 år) er det flest som tilhører denne gruppen.

* Bare 49 prosent følger restriksjonene fullstendig eller nesten alltid; langt lavere enn de andre to gruppene.

* 55 prosent mener det for mye oppstyr rundt risikoen ved koronaviruset.

* 52 prosent er mer engstelige eller nedstemte enn ellers (mot 93 prosent blant «de som lider» og 8 prosent blant «de som aksepterer»). Samtidig har folk i denne gruppen i større grad enn de andre drukket mer alkohol enn ellers.

* Denne gruppen har mest tro på at krisen går over; 33 prosent tror livet vil bli normalt og økonomien vil vokse igjen innen tre måneder, langt flere enn de andre gruppene.

* Optimismen gjenspeiler imidlertig egen livsituasjon: Hele 69 prosent er sikker på eller regner med å miste jobben, og 65 prosent er sikker på eller regner med å få en verre økonomisk situasjon. Dette er langt mer enn de andre gruppene. Denne gruppen anser altså sine økonomiske utsikter som langt dårligere enn «de som lider» gjør, likevel rapporterer «de som lider» langt større psykiske problemer.

Mindre bekymret

Sverre Urnes Johnson sier at det ikke ser ut til at rapporten har gjennomgått fagfellevurdering, og at det derfor er litt vanskelig å vurdere den vitenskapelige kvaliteten.

Han trekker likevel fram interessante funn, blant annet at den gruppen som rapporterer høyere nivå angst og depresjon følger myndighetenes råd i større grad.

– Det indikerer at det er en sammenheng mellom psykisk helse og etterlevelse av myndighetenes anbefalinger, sier Johnson.

Det framgår ikke av undersøkelsen om noen av de spurte har mistet jobben eller blitt permittert, men de er blitt spurt om de regner med å gjøre det. Undersøkelsen tyder paradoksalt nok på at motstand-gruppen, som mener det meste er overdrevet og at økonomien vil bli bra igjen snart, også er de som i størst grad selv tror de vil lide økonomisk av situasjonen.

– Samtidig har «motstand»-gruppen mindre angst og ubehag, søvnproblemer og liknende. Resultatene kan tolkes dithen at de ikke tar innover seg alvoret, eller, mer positivt; at de har bedre mestringsstrategier, for eksempel ved at de bruker mindre tid på grubling og bekymring, sier Johnson, men understreker at dette kun er spekulasjon.

Les også: Eksperter: Slik vil koronakrisen prege oss fremover (+)

– Viktig å forstå

Selv om eldre ofte er mer alene, har mindre daglig nettverk og er i risikogruppen for koronaviruset, er de ifølge den britiske undersøkelsen ikke de mest bekymrede.

– Forskning viser at yngre alder er forbundet med høyere nivå av angst og depresjon under pandemi. Hva som er årsaken til dette er uklart. De som er unge er samtidig i en mer ustabil livsfase, og det kan dermed være flere ulike områder å bekymre og gruble seg for, noe som igjen kan føre til økt angst og depresjon, sier Johnson.

Teamet ved King's College i London mener det er viktig å forstå de ulike virkningene av unntakstilstanden.

– Å forstå de ulike måtene koronaviruset berører ulike grupper på er avgjørende for å opprettholde støtte til nedstengningstiltakene og for å finne ut hvordan holdninger og atferd trolig vil utvikle seg etterhvert som man tenker på å lette på noen av reglene, skriver Bobby Duffy, professor og direktør ved The Policy Institute ved King's College og Daniel Allington, seniorforeleser ved King's College.

*Om undersøkelsen: Gruppene er delt inn ut fra faktorene i hvor stor grad de støtter retningslinjene, i hvor stor grad de følger retningslinjene, hvordan de har det i denne situasjonen og hvordan de ser på omstendighetene for fremtiden. Summen av de tre gruppene blir totalt 101 prosent på grunn av opprunding av tallene for de tre gruppene. 

Les også: Hvorfor er det flere som dør blant etniske minoriteter? 

Mer fra Dagsavisen