– Vi ligger skikkelig dårlig an

75 år etter atombombene over Hiroshima og Nagasaki rustes det opp. Atomvåpenforsker tror nedrustning er helt usannsynlig uten polarisering og politisk konflikt.

Denne uken er det 75 år siden atombombene falt over Hiroshima og Nagasaki. Så langt er det første og eneste gang atomvåpen har blitt brukt i krigføring.

Til tross for lærdommen fra 1945 om atombombens enorme humanitære konsekvenser – og en uttalt ambisjon om en verden fri for atomvåpen delt av de fleste – går verden nå mot opprustning. 

– Jeg vil si at vi ligger skikkelig dårlig an.

Det sier Kjølv Egeland. Han har en doktorgrad fra Oxford University og er ekspert på atomvåpenpolitikk og nedrustningsavtaler. Egeland er av den oppfatning at det er mer enn sikkerhetshensyn som opprettholder atombombens status.

– Jeg vil hevde at prestisje i stor grad spiller inn. Atomvåpen benyttes som symboler på militær og teknologisk storhet, sier han og fortsetter:

– Men det er jo også her potensialet ligger for å fremme nedrustning. Hvis vi kan skape en verden der atomvåpen ikke lengre er et symbol på å være en stormakt og teknologisk fremgang, så vil det være mye enklere å lykkes med nedrustning.

Les også: Dette er republikanerne som vil stoppe sin egen president (+)

Sivilisasjonen er truet

Egeland forteller at den vanligste måten å vurdere graden av nedrustning er å se på antallet atomstridshoder i verden. Og følger man dette perspektivet ser det slettes ikke så verst ut:

– Det har blitt stadig færre atomvåpen i verden siden midten av 1980-tallet, sier han.

Likevel er det lite som tyder på at denne trenden vil fortsette. Alle atomvåpenstatene baserer seg på avskrekkingsstrategier som effektivt setter en stopper for nedrustning etter et visst punkt, forklarer Egeland.

I dag det ni land som har til sammen nesten 14.000 atomvåpen. Disse landene er USA, Russland, Kina, Nord-Korea, Storbritannia, Frankrike, India, Pakistan og Israel. 

Egeland mener imidlertid at antall atomvåpen ikke er det viktigste å merke seg:

– Om vi kan utslette oss selv ti ganger, 50 ganger eller tre ganger, er liksom ikke så viktig. Det er jo det at vi kan true menneskelig sivilisasjon som er det vesentlige, ikke hvor stor den såkalte overkill-kapasiteten er.

(Saken fortsetter under bildet.)

Kjølv Egeland: – Sannsynligheten for at Russland eller USA skal bli invadert er jo tilnærmet lik null, om de har atomvåpen eller ikke. Foto: Privat

Det rustes opp

En av grunnene til at det nå snakkes om opprustning er utviklingen av såkalte «taktiske atomvåpen», spesielt i USA. Amerikanerne har tidligere rustet ned mange av sine gamle taktiske atomvåpen som de hadde under den kalde krigen, men har nå bestemt seg for at de vil utvikle nye.

Egeland mener at det finnes forskjellige grunner til det. En av de viktigste årsakene er at selskapene som produserer atomvåpen og missiler ønsker kontrakter, og driver store lobbykampanjer til enhver tid, over hele verden. 

En annen grunn er at strateger i USA er redde for at Russland skal kunne bruke et såkalt «lite» atomvåpen mot USA eller deres allierte - og at USA ikke skal ha et tilsvarende «lite» atomvåpen å svare med. Ifølge Egeland er amerikanernes frykt at de i en slik situasjon ikke skal tørre å svare på angrepet med et større atomvåpen. 

– De er med andre ord redde for å avskrekke seg selv. 

Ved å utvikle atomvåpen som er mer tenkelig å bruke, er resonnementet at avskrekkingen skal bli mer troverdig – som igjen reduserer sannsynligheten for at atomvåpen vil bli brukt i det hele tatt.

– Så kan man jo spørre: Kjøper vi det premisset? Veldig mange gjør jo ikke det, sier Egeland. 

Usannsynlig enorme våpen

I atomvåpendiskursen skilles det gjerne mellom taktiske og strategiske atomvåpen. Ifølge Egeland handler skillet om hvor langt rakettene flyr og hvilke mål de har; om våpnene er ment å brukes på slagmarken eller mot infrastruktur og sivile mål. 

Strategiske atomvåpen er gjerne langtrekkende missiler som er ment å angripe eller utslette byer. Taktiske atomvåpen kan eksempelvis bli rettet mot en tanksbataljon, mens en krig pågår. Disse har gjerne kortere rekkevidde. 

– Mange vil nok tenke at terskelen for bruk kan bli senket om det utvikles flere taktiske atomvåpen som kan operere mer målrettet, sier Egeland.

Om atomvåpenet er strategisk eller taktisk har imidlertid mindre å si for størrelsen på eksplosjonen, til tross for at taktiske atomvåpen gjerne refereres til som «low yield», eller lav sprengkraft. 

I dag ville nemlig Hiroshima-bomben blitt klassifisert som «low yield».

– En del av de atomvåpnene som ble bygget på femtitallet og utover var så enorme at man ikke kan forestille seg det. Helt usannsynlig enorme. Så det at man nå utvikler noe som er litt mindre enormt, betyr at man «bare» er på Hiroshima-nivå, forklarer Egeland. 

Les også: – Vi har hatt 75 år med atomflaks

Alle er utsatt

Bomben over Hiroshima 6. august 1945 førte til at 78.000 av byens totalt 320.000 innbyggere døde umiddelbart. Ved utgangen av året hadde antallet døde steget til 140.000. 

Mitchie Takeuchi er både datter og barnebarn av overlevende fra Hiroshima. Selv har hun jobbet ti år med atomvåpensaken, og er nå i gang med en dokumentar om Setsuko Thurlow. 

Thurlow ble et kjent fjes i norske medier da hun i desember 2017 besøkte Oslo for å motta Nobels Fredspris på vegne av Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN). 

Organisasjonen fikk prisen «for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen».

Til Dagsavisen forteller Takeuchi at hun har en klar formening om hva den viktigste beskjeden fra de overlevende er:

– Atombomben dreper vilkårlig og rammer alle. Den dreper barn, eldre, soldater, sivile, medisinsk personell... Alle sammen. Ingen kan redde hverandre, fordi alle er utsatt.

Ifølge tall fra Den internasjonale Røde Kors-komiteen ble 270 av Hiroshimas 300 leger skadet eller drept i 1945. For sykepleiere var tallet 1654 skadde eller drepte, av totalt 1780.

(Saken fortsetter under bildet.)

Mitchie Takeuchi forteller at moren aldri snakket med henne om bombeangrepet: – De ville ikke bekymre sine barn om potensielle skader som kunne ha blitt videreført til dem selv. Foto: Privat

Venter på ti land

FN-forbudet mot atomvåpen ble vedtatt av 122 land 7. juli 2017. Takeuchi mener forbudet er et svært viktig steg. 

– Og vi er nesten i mål!

Per i dag er det 82 stater som har signert, og 40 stater som har ratifisert forbudet. Nå gjenstår det kun at ytterligere ti land ratifiserer, før forbudet trer i kraft og blir en del av folkeretten. 

Egeland forklarer at traktaten likevel ikke vil bli juridisk bindende for de landene som ikke har ratifisert avtalen. Norge – som er et av landene som boikottet FN-forhandlingene og som ikke har signert traktaten – vil dermed ikke kunne bli dømt av Den internasjonale domstolen, selv om man hadde deltatt i aktiviteter relatert til atomvåpen.

– Men nå snakker vi selvsagt om det rent juridiske ved avtalen. Og det det viktigste ved folkeretten er kanskje det politiske, sier Egeland.

Han mener forbudet vil bidra til å stigmatisere atomvåpen.

– Vi må skape en bred norm og et miljø der atomvåpen ikke gir prestisje, men at det heller medfører en kostnad for ryktet ditt som land, rett og slett. Atomvåpenforbudet er et forsøk på det. Vi trenger så mye som mulig av den type initiativ, sier Egeland.

Takeuchi har registrert at Norge er et av landene som har avstått fra å signere forbudet. I tillegg til Norges holdning, mener hun politikken i sitt eget hjemland er oppsiktsvekkende.

– Japan vil heller ikke signere forbudet. Selv om det egentlig er det eneste landet som virkelig kan stå opp for det, og si ifra. De opplevde bomben, sier hun og legger til:

– Men akkurat som NATO er Japan under den amerikanske paraplyen.

– Atomvåpen ikke i bevisstheten

Takeuchi har selv bodd i USA i flere år. Hun forteller at atomvåpen knapt er et tema – både i samtaler mellom folk og i nyhetsbildet. Når atomvåpenforbudet ble vedtatt i FN ble det ikke dekket i de store mediene, ifølge Takeuchi. 

– Ingen følger med. Atomvåpen er ikke i amerikansk bevissthet. 

– Selv jeg, som kommer fra Hiroshima og er familie til ofre og overlevende, er påvirket av dette og har tidligere klart å glemme. Det er helt klart en utfordring at det ikke snakkes nok om, sier hun. 

Egeland mener på sin side at man må reagere hver gang statsledere og offiserer bruker atomvåpen som symboler. Han mener mediene ofte refererer til Vladimir Putin og Kim Jong-un når de smykker seg med sine atomvåpen, men at man i mindre grad får vite om det når statsledere nærmere oss selv gjør det samme, for eksempel i Storbritannia eller Frankrike. 

– Trump er et unntak, fordi alle ser på han som så håpløs at de kommenterer det når han sier ting som «my button is bigger than yours» og så videre, sier Egeland og legger til:

– Men når Jens Stoltenberg poserer for kamera foran atomvåpenubåter, da er det ingen som reagerer.

Les også: Derfor ville Norge ha en plass i Sikkerhetsrådet

I Norges navn

Sammen med de ni atomvåpenstatene og samtlige NATO-land har Norge avstått fra å signere atomvåpenforbudet. 

ICAN Norge er blant dem som har pekt på at Norge tidligere har hatt en lederrolle i prosesser med å forby andre inhumane våpen, som landminer og klasebomber, og mener at man nå ser et brudd med norsk atomvåpenpolitikk.

Egeland mener det er verdt å merke seg at USA begrunner sin egen atomvåpenpolitikk med å kunne forsvare sine allierte, herunder Norge. 

– Så da kan man jo lure på om Norge er enig i at USA skal utvikle nye atomvåpen i vårt navn? Det er i praksis det de gjør, sier han. 

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide ville ikke stille til intervju i denne saken, men svarer følgende i en epost til Dagsavisen:

– Det er ikke enkeltelementene i atomvåpenstatenes programmer som er det avgjørende for oss, men å sikre gode internasjonale rammer for nedrustning, rustningskontroll og ikke-spredning. Det er derfor vi er sterke forsvarere av NPT, har tatt tydelig lederskap på nedrustningsverifikasjon og så tydelig oppfordrer Russland og USA til å videreføre New START-avtalen når den utløper i februar 2021.

(Saken fortsetter under bildet.)

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

New START

New START er per dags dato den eneste bilaterale avtalen mellom USA og Russland som fortsatt eksisterer. Den legger begrensninger på hvor mange strategiske atomvåpen de to landene kan ha utstasjonert. Avtalen går opprinnelig ut på dato i februar neste år, men kan bli forlenget hvis partene blir enige om det. Russland har sagt at de ønsker forlengelse. Amerikanerne har ennå ikke gitt noe tydelig signal.

Egeland sier det er positivt om den norske utenriksministeren er tydelig på at Norge ønsker at partene forlenger New START-avtalen. Han mener imidlertid regjeringen kommer til kort når de hevder at det internasjonale nedrustningsarbeidet må skje gjennom den såkalte ikkespredningsavtalen, NPT. 

– NPT har 50-årsjubileum i år. På de femti årene har null atomvåpen blitt rustet ned gjennom denne avtalen. Det er derfor vanskelig for meg å akseptere argumentet om at man er for nedrustning, om premisset er at det skal foregå gjennom NPT, sier Egeland.

Søreide kommenterer Egelands uttalelser slik:

– NPT er hjørnesteinen i det globale nedrustnings- og ikkespredningsregimet. Regjeringens syn er at nedrustning må foregå innen rammene av Ikkespredningsavtalen og arenaer hvor kjernevåpenstatene faktisk deltar, og det har bred støtte i Stortinget.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Et tidsspørsmål

Egeland tror imidlertid det kun er et spørsmål om tid før det første NATO-landet signerer FNs atomvåpenforbud. 

– Dette spørsmålet kommer til å bli løftet på politiske årsmøter over hele Europa – spesielt i de sosialdemokratiske partiene – hvert år, de neste femti årene. På et eller annet tidspunkt kommer disse årsmøtene til å få flertall for å signere forbudet, sier han.

Han peker på at Arbeiderpartiets landsmøte i 2019 vedtok en formulering om at de har en langsiktig ambisjon om å slutte seg til traktaten.

Så fort det første NATO-landet har signert, tror Egeland terskelen vil bli lavere for det andre og tredje. Likevel ser han at det finnes reelle innvendinger mot tilslutning av forbudet i NATO-fellesskapet.

– Jeg tror landene er redde for at det skal få politiske konsekvenser. Under Trump er jo dette en reell faktor. De er nok rett og slett redde for at Trump skal klikke og si at han kansellerer NATO, mener Egeland.

Likevel vil måten tilslutningen skjer på kunne dempe reaksjonene, ifølge han.

– En progressiv tilnærming vil derfor være å si at norske politikere nå bør tenke seg om, og vurdere hvordan man kan tilslutte seg forbudet på best mulig måte, som minimerer diplomatisk friksjon i NATO-alliansen. 

– Tror du atomvåpen kan bli en skillesak i norsk politikk fremover?

– Kanskje. Å tro at vi skal lykkes med global nedrustning uten polarisering og heftig politisk debatt tror jeg er ekstremt usannsynlig. Atomvåpen er dypt forankret i internasjonale maktstrukturer og diskurser, og det å endre det vil utvilsomt føre til store politiske konflikter. Det tror jeg vil gjelde i Norge, og desto mer andre steder.

– Så hvis nedrustningen skal føre frem må politikerne være forberedt på at det vil koste?

– Absolutt.

(Saken fortsetter under bildet.)

Forsker mener NATO-landene er redde for USAs reaksjon hvis de støtter FNs atomvåpenforbud. Her hilser Donald Trump og Erna Solberg. Foto: Brendan Smialowski / NTB scanpix

Søreide bedyrer bred støtte

På spørsmål om hvorfor det å signere atomvåpenforbudet ikke er i Norges interesser, svarer utenriksminister Søreide følgende:

– Regjeringen har bred støtte i Stortinget for at Norge ikke skal signere eller ratifisere Forbudstraktaten. En forbudstraktat uten støtte fra noen av de landene som faktisk har kjernevåpen, bidrar dessverre ikke til å fjerne et eneste atomstridshode. For å lykkes med nedrustning er det nødvendig å engasjere landene som selv har kjernevåpen.

I eposten skriver Søreide også:

– Forbudstraktaten er dessuten ikke forenlig med våre allianseforpliktelser i NATO. Det er ikke aktuelt for Norge å undertegne en avtale som svekker NATO som forsvarsallianse. Så lenge andre stater har kjernevåpen, vil også NATO ha disse våpnene.

PS! Du har lest en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.