Verden

– Vet ikke hvem vi støtter

Norske styrkers opptrening av syriske grupper som kjemper mot IS vil bli svært problematisk, mener eksperter.

– Det er ikke mulig å ha kontroll over hva slags folk vi faktisk skal trene opp; hva de står for og hva de eventuelt vil gjøre senere. Vi kan ikke vite hva slags lojalitet de har og hvilken ideologi de står for, mener forsker Ståle Ulriksen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

– Vi er avhengig av å stole på andre som velger ut disse gruppene, sier Ulriksen, som forsker på militær- og sikkerhetspolitikk.

Ikke moderate

Mandag kunngjorde regjeringen at en styrke på om lag 60 norske soldater skal bidra med trening, rådgivning og operativ støtte til lokale syriske grupper som kjemper mot gruppen Den islamske staten (IS). Bidraget vil inkludere norske spesialstyrker, og ha base i Jordan.

Det er ikke uttalt hvilke grupper norske soldater skal trene opp. Ståle Ulriksen advarer mot å tro at det finnes «moderate» grupper i Syria i den forstand ordet pleier å brukes.

– Det er veldig lite moderasjon hos opprørsgruppene i Syria. De aller fleste av disse gruppene har begått alvorlige overgrep, selv om vi ikke har sett videoer av det, slik som med IS. De aller fleste grupper som står igjen med styrker i Syria nå er islamister. Det er ikke demokrater vi snakker om, sier Ulriksen.

Les også: Press for å stanse Aleppos blodbad

Vepsebol

Også forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har påpekt at aktørbildet i Syria er svært komplisert.

– Gruppene som støttes, gjennomgår en grundig og systematisk godkjennings- og klareringsprosess. En forutsetning for støtten er at operasjonene er rettet mot ISIL, og at de ikke undergraver det pågående fredsarbeidet i Syria, sa hun da bidraget ble kunngjort. ISIL er et annet begrepet for IS.

Det er neppe noen syriske opprørsgrupper det vil være uproblematisk for Norge å samarbeide med, påpeker direktør Kristian Berg Harpviken ved Norsk institutt for fredsforskning (PRIO).

Han mener Norge går inn i et vepsebol.

– Det vil kreve veldig god etterretning å finne ut hvem man skal samarbeide med, og i Syria er ikke etterretning så veldig enkelt, sier Harpviken til NTB.

Han påpeker at krigen i Syria er en trepartskrig hvor allianser stadig skifter. En åpenbar bekymring er at dagens støttespillere kan bli morgendagens fiender, mener han, og viser til erfaringer fra Afghanistan.

I tillegg er det vanskelig å forholde seg til smågrupperinger, som ikke har noen felles struktur.

– Om de skulle gjøre noe som rammer sivile, i ytterste fall begå overgrep, så vil det bli svært vanskelig å holde dem ansvarlig, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Krevende

Midtøsten-forsker Kjetil Selvik ved Christian Michelsens institutt påpeker at strategien i den militære kampen mot IS er å finne sunnimuslimske grupper som er villig til å kjempe mot IS. IS rekrutterer selv blant sunnier.

Men å finne egnede grupper er svært krevende, mener Selvik.

– Det som er vanskelig er å finne grupper som har troverdighet i opprørsrekkene samtidig som de er villig til å spille på lag med Vesten. Ikke bare det; de må være så tillitvekkende for vestlige land at man ikke tror de vil hoppe over på motsatt side, sier han til Dagsavisen.

Han påpeker i tillegg at muligheten for å få sunnigrupper til å samarbeide i kampen mot IS henger sammen med hva man kan tilby av en politisk forhandlet løsning i Syria.

– Om man kan vise til at man ser en politisk avtale i horisonten som innebærer at Assad går av om noen år, er det lettere for grupper å slutte seg til dette. Hvis man ikke kan vise til at en slik politisk avtale er innen rekkevidde, er kostnadene og risikoen større. Sjansen for å lykkes med dette opplegget avhenger altså ikke bare av praktiske og taktiske utfordringer, men av et større strategisk bilde. Det er en risikofaktor vi ikke kan kontrollere, sier Selvik.

Krever tid og tillit

Ståle Ulriksen mener det er viktig å lære av erfaringene fra norske styrkers opplæring av afghanske styrker i Afghanistan.

– Det som fungerte godt var at man jobbet lenge og tett med gruppene som skulle læres opp, slik at man bygget opp en moral og et tillitsforhold. Det er også viktig at de norske som trener opp selv er med gruppene ut i operasjoner, sier Ulriksen.

Regjeringen har bekreftet at situasjonen kan utvikle seg slik at det blir nødvendig for de norske styrkene å gå inn i syrisk territorium. Blir det aktuelt, vil regjeringen konsultere Stortinget særskilt om dette, ifølge forsvarsministeren.

Ståle Ulriksen mener det ville vært effektivt om også vestlige styrker i enkelte tilfeller hadde operert på bakken mot IS, stedet for kun å drive indirekte støtte og opplæring. Han nevner situasjonen i Sinjar i Nord-Irak i august 2014, der IS drepte flere tusen mennesker fra jesidi-gruppen, og mange var fanget på Sinjar-fjellet. USA igangsatte luftangrep mot IS.

– Det var et tilfelle der jeg mener det ville vært riktig å sende inn en gruppe vestlige spesialsoldater av høy kvalitet med et klart oppdrag. I noen tilfeller er det bedre enn å trene folk vi ikke kjenner til, sier Ulriksen.

Mindre terrorfare?

Ulriksen tror ikke nødvendigvis den umiddelbare terrorfaren i Norge øker som en direkte konsekvens av denne opptrappingen.

– Jeg tviler på om det gjør noen forskjell, for Norge er en veldig liten aktør, sier han.

Regjeringen mener bidraget til bekjempelsen av IS vil kunne redusere terrorfaren i Europa på sikt. Ine Eriksen Søreide mener det ligger en risiko også i ikke å gjøre noe.

– En av grunnene til at vi bidrar til koalisjonen, er nettopp å bekjempe ISIL og dermed redusere faren for terrorangrep mot norsk og europeisk jord, sa Søreide mandag.

– Vi kan ikke tillate trusler fra terrororganisasjoner å bestemme vår sikkerhetspolitikk. Bekjempelse av ISIL er en langvarig investering i vår egen sikkerhet, mener Søreide.

Mer fra Dagsavisen