Verden

Vesten har oppnådd lite i Afghanistan

Afghanistan er fortsatt et av verdens farligste, fattigste og mest korrupte land, 13 år etter at vestlige styrker hjalp krigsherrene til makten i Kabul.

Vestlige land har brukt tusenvis av milliarder på å krige i Afghanistan, men innen utgangen av året er det slutt. Enorme beløp er også brukt på bistand, men resultatene har i stor grad uteblitt. Vesten og Afghanistan har fått svært lite igjen for pengene.

Landet er fortsatt blant verdens fattigste land. Annenhver innbygger har ikke tilgang på rent vann, og hver tredje går sulten til sengs. Dette er flere enn for fem år siden, konstaterer norske diplomater, som viser til en fersk levekårsundersøkelse.

– På områder som matsikkerhet, trygghet og fattigdomsreduksjon, viser resultatene stagnasjon og på noen områder til og med tilbakegang, påpeker de i et notat hjem til UD.

– Over hele linjen gjelder det at jenter og kvinner kommer dårligst ut, konstaterer de videre.

Heroin-monopol

Den eneste industrien som fungerer i landet, er narkotikaproduksjonen. Opiumsdyrkingen, som nærmest ble utradert under Taliban, skjøt i været etter at vestlige styrker med USA i spissen invaderte landet i 2001. I dag har Afghanistan nærmest monopol på heroinproduksjon i verden.

Utdanning er en nøkkelfaktor i all statsbygging, og vestlige land som Norge har sprøytet enorme beløp inn i skole og utdanning.

– Til tross for framgangen i denne sektoren de siste ti årene, har Afghanistan fremdeles en utdanningssektor som er blant de dårligste i verden, konstaterer de norske diplomatene.

Høy pris

Center for Strategic & International Studies (CSIS) anslår at USA alene har brukt over 4.000 milliarder kroner på krigen i Afghanistan.

Norges militære bidrag har kostet godt over 10 milliarder kroner, mens det er gitt rundt 8 milliarder kroner i bistand, blant annet øremerket «godt styresett».

Dagens styresett er langt fra godt, og bistanden har i stor grad vært bortkastet, mener Thomas Ruttig i den norskstøttede tankesmia Afghanistan Analysts Network.

– Mesteparten av bistanden har enten vært bortkastet eller har vært brukt på en lite effektiv måte, og demokratiseringen stanset tidlig opp, konkluderer han.

Elendig sikkerhet

Sikkerhetssituasjonen er elendig. Tallene viser at fjoråret var det verste siden 2001.

Faryab-provinsen, der norske styrker hadde ansvaret for sikkerheten fram til høsten 2012, regnes i dag som en av de farligste i Afghanistan.

Også i hovedstaden Kabul, der norske spesialstyrker i flere år har forsøkt å etablere sikkerhet, sprenges det nærmest ukentlig bomber. Taliban har slått til mot ambassader, restauranter og hoteller, senest i forrige uke da de gjennomførte et nytt angrep mot Serena Hotel, med minst ni drepte som resultat.

Volden vil øke

Forsvarets etterretningstjeneste tegner et dystert bilde av sikkerhetssituasjonen, som de har fulgt tett siden norske soldater rykket inn.

– Sikkerhetssituasjonen er alvorlig, lokale konflikter forventes å øke og landet vil være kjennetegnet av vedvarende vold og uro, heter det i E-tjenestens siste trusselvurdering.

Taliban opererer nå over hele landet, og afghanske sikkerhetsstyrker er ikke rustet for å ta opp kampen.

– Afghanske sikkerhetsstyrker ... vil de kommende årene fortsatt ha begrenset evne til å ivareta sikkerheten, slår E-tjenesten fast.

Lørdagens presidentvalg vil verken føre til mer demokrati eller bedre sikkerhet.

– Afghanistan vil trolig få en president med tilstrekkelig tradisjonell støtte i regionene, men med begrenset demokratisk legitimitet. Valgresultatet vil trolig representere en videreføring av dagens regime, konkluderer E-tjenesten. (NTB)

Mer fra Dagsavisen