Verden

– Verste tørke på 50 år

For 30 år siden fikk sultkatastrofen i Etiopia en hel verdens oppmerksomhet. Nå trues ti millioner av tørke. Det er den verste på 50 år, ifølge Redd Barna.

Mens verdens ledere denne helgen avslutter klimatoppmøtet i Paris, merker etiopiere en omfattende tørke på kroppen: Ti millioner mennesker har behov for akutt hjelp til mat og vann, meldte Etiopias regjering denne uka. Halvparten av disse er barn, påpeker Redd Barna, som sier dette er den verste tørken i landet på 50 år. Allerede nå står 400.000 barn i fare for å bli underernært.

– Hos oss ringer alle alarmbjeller nå. Vi anser dette som vår viktigste internasjonale prioritet ved siden av Syria-krisen, sier Gry Ballestad, leder for Redd Barnas nødhjelpsarbeid.

I de verst rammede områdene har foreldrene begynt å ta barna ut av skolen. Husdyr er døde, avlingene er tørre og flere har måttet flykte. Området som er rammet er like stort som Storbritannia.

LES OGSÅ: Skal utrydde fattigdom

Tre tette tørker

Etiopia har normalt en kraftig tørkeperiode om lag hvert tiende år, men har hatt tre alvorlige tørker i løpet av det siste tiåret.

– Mennesker som ellers ville klart å reise seg igjen etter en tørke, har nå problemer fordi man har hatt tre tørkeperioder med tett mellomrom, sier Ballestad.

Det er mangelfulle avlinger som følge av tørken som fører til mindre mat. Periodene med regn, som normalt kommer i løpet av sommermånedene fra juni til september, har uteblitt i år. Det forstyrrede regnmønsteret knyttes blant annet til El Nino, en periodisk tilstand med uvanlig høy overflatetemperatur i Stillehavet, og som de siste månedene har vært uvanlig kraftig. El Nino kan påvirke været over andre deler av verden, blant annet i Øst-Afrika, ved at det faller mindre regn i området.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sårbare

Nå er det mange måneder til neste regntid, og med tørken fra før av vil det gi noen svært vanskelige måneder framover. Mer enn 80 prosent av Etiopias befolkning lever av landbruk, og er derfor sårbare når tørke inntreffer.

Det er ikke mulig å knytte enkelthendelser som denne tørken til menneskeskapte klimaendringer. Men mer tørke, flom og ekstrem­­vær er nettopp hva forskere mener blir konsekvensene av global oppvarming.

Mer varme, tørke og ekstrem­­vær setter matvaresikkerheten i fare, ifølge nye data fra Verdens matvareprogram (WFP) og det britiske Met Office, som Dagsavisen omtalte for få dager siden fra klimatoppmøtet i Paris. Mennesker i Afrika, Latin-Amerika og sørlige deler av Asia er spesielt utsatt.

– Klarer vi ikke å stanse klimaendringene, vil matvaresituasjonen i verden bli mye vanskeligere, sa direktør Ertharin Cousin i WFP til Dagsavisen.

Afrikas horn, Namibia, Niger og Mauritania er land som vil bli hardt rammet av knapphet på mat, ifølge data fra FNs matprogram.

Bedre rustet

Det var i 1984 verden rettet oppmerksomheten mot Etiopia under en sultkatastrofe som følge av tørke, blant annet på grunn av Band Aid-initiativet og låten «Do they know it´s Christmas». Den gang brukte myndighetene i Etiopia mye penger på militærbruk for å holde Eritrea (som senere brøt ut) inne i Etiopia, og millioner av mennesker led.

Siden har Etiopia gjort mye som gjør landet bedre rustet til å møte matkriser enn den gang. Landet har blant annet et beredskapssystem på bakken for å hjelpe områder som er i fare. En desentralisering av makten har også ført til at lokale myndigheter har større innflytelse og mulighet til å mobilisere ved behov.

– Etiopia har gjort mye de siste årene, blant annet har de etablert såkalte sikkerhetsnettprogrammer for å fange opp de sårbare, sier Ballestad.

Etiopia har nytt en kraftig økonomisk vekst de siste årene, og har blant annet oppnådd tusenårsmålet om å redusere barnedødelighet med mer enn to tredeler.

I forbindelse med krisen som er under opptrapping har Etiopias regjering iverksatt en stor nasjonal innsats ved å sette av 200 millioner dollar til matkrisen.

Men med ti millioner mennesker i nød trengs internasjonal hjelp i tillegg.

– Omfanget nå er så stort at landet må ha hjelp. Det vi frykter nå er at hjelpen skal komme for sent, sier Ballestad.

Mer fra Dagsavisen