Verden

Verste scenario: Væpnet konflikt

Gulflandenes diplomatiske krise kan få store konsekvenser både i Midtøsten og for vestlige land. – Dette er en mye mer omfattende og ustabil situasjon enn for tre år siden, sier Midtøsten-ekspert.

Krisen som kalles den største diplomatiske krisen i Gulf-regionen på flere år, kom kort tid etter at USAs president Donald Trump besøkte regionen. Her hadde han samtaler med flere av Midtøstens ledere, blant dem Qatars emir, Tamim Bin Hamad Al-Thani.

Møtet Trump hadde med Saudi-Arabias lederskap kan imidlertid ha vært grunnen til at Saudi-Arabia nå går så hardt til verks mot nabolandet Qatar, sier Midtøsten-ekspert Nils Butenschön.

– Under besøket i mai gjorde Trump en historisk våpenavtale med Saudi-Arabia. Mange mener det er denne avtalen som nå har gitt Saudi-Arabia selvtillit til å gå til dette skrittet, sier Butenschön, som er professor ved Norsk Senter for menneskerettigheter.

Les også: Russland vil bistå i Qatar-krisa

Anklages for terrorpenger

Trumps besøk i Midtøsten var i slutten av mai, og allerede 5. juni kuttet Saudi-Arabia alle diplomatiske forbindelser til Qatar, og ga Qatars ambassadør 48 timer på seg til å reise hjem. Samtidig tilbakekalte Saudi-Arabia sine egne representanter i landet.

Kort tid etter fulgte Egypt, De forente arabiske emirater, Bahrain og Jemen Saudi-Arabias eksempel. Flere andre land har senere sluttet seg til.

Blokaden begrunnes blant annet med anklager om at Qatar har støttet terrorgrupper, spesielt Det muslimske brorskap.

Og konsekvensene kan bli store både for landene i Midtøsten og for andre land:

– Det aller verste scenarioet er at man får en væpnet, varm konflikt på den arabiske halvøya. Og at Russland, eventuelt Tyrkia, stepper inn, sier Reier Møll Schoder.

Han driver nettstedet Den arabiske halvøya og har selv reist mye i Gulfregionen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Ustabilt

At det vil gå så langt har han imidlertid ingen tro på. Men både han og forsker Butenschön understreker at situasjonen er alvorlig:

– Saudi-Arabia kuttet diplomatiske forbindelser også for tre år siden, for å presse Qatar til å være på samme linje som de andre landene i Gulfrådet. Det løste seg den gangen, men nå er det en mye mer omfattende og ustabil situasjon. Og det på et tidspunkt der forholdet mellom Saudi-Arabia og Iran er veldig anspent, sier Butenschön.

Forholdet til Iran er en nøkkel i eskaleringen av konflikten. Etter at Irak tapte sin posisjon i regionen, etter å ha blitt svekket gjennom to kriger, fylte Iran deler av maktvakuumet som åpnet seg. Det liker ikke Saudi-Arabia, og heller ikke USA. Under Donald Trumps besøk nylig utnyttet han anledningen til nettopp å oppfordre Gulfstatene til å arbeide mot å bygge allianser med Iran.

Men Trump kan ha feilberegnet når han gleder seg over at Qatar nå isoleres av nabolandene – slik han har gitt uttrykk for etter blokaden:

– Det har vært høylytte spekulasjoner på sosiale medier, av folk med kunnskap om USA og Midtøsten, om at Trump ikke skjønte at USA hadde en militærbase i Qatar, sier Schoder, som understreker at dette er ufunderte rykter.

Den viktige Al Udeid-militærbasen, som huser i underkant av 10.000 amerikanske soldater, har vært svært viktig for kampen mot IS i regionen.

USA har kommet med blandede reaksjoner på blokaden. Mens Trump på Twitter har skrytt av at det var hans besøk som ledet til dette, har USAs utenriksminister uttrykt bekymring og bedt om at situasjonen ikke eskaleres ytterligere.

– For USA er dette en kinkig situasjon. De er i en klemme fordi deres viktigste flybase i Midtøsten jo ligger i Qatar, sier forsker Butenschön.

Les også: USA ber om slutt på blokaden av Qatar

Flere følger

Blokaden har allerede fått store konsekvenser for det lille, men svært rike Gulf-landet:

* Butikkhyllene i Qatars hovedstad Doha skal være i ferd med å tømmes. Qatar er sterkt avhengig av matimport, med 80 prosent av alle ferskvarer importert fra nabolandene, hovedsakelig fra Saudi-Arabia.

* Det statlige flyselskapet Qatar Airways må fly store og dyre omveier over Iran og Tyrkia, etter at Saudi-Arabia, Emiratene, Bahrain og Egypt har stengt av luft-, sjø- og landeveier inn til halvøya.

* Den Qatar-eide fjernsynskanalen Al Jazeera, som dekker nyhetsbildet i hele Midtøsten-regionen, har blitt stengt med tvang av Saudi-Arabia.

* Forberedelsene til fotball-VM i Qatar i 2022 kan bli rammet av blokaden, fordi leveranser til planlagte byggeprosjekter ikke kommer fram.

I tillegg kommer flere potensielle konsekvenser for oljelandets innbyggere: Amnesty International har anklaget landene for å leke med livene til tusenvis av vanlige borgere som nå risikerer å både miste jobben, få utdannelsen avbrutt og miste kontakt med familie og venner.

Krisen for tre år siden: Erter på seg nabolandene

Derfor skjer Qatar-krisen

Midtøsten-ekspert Nils Butenschön forklarer noen av de mange sammensatte årsakene bak blokaden av Qatar.

1. Konflikten rundt Det muslimske brorskap.

– Qatar har støttet Det muslimske brorskap, som i 2012 vant det eneste frie valget Egypt har hatt siden 50-tallet, og som under den arabiske våren demonstrerte at de ikke bare er sterkt forankret i Egypt, men også flere deler av regionen. Mens for Saudi-Arabia demonstrerer brorskapet en destabiliserende kraft i regionen, og var en avgjørende hovedstøtte bak kuppet mot Egypts valgte president i 2013, forklarer Butenschön.

2. TV-kanalen al-Jazeera

Den Qatar-eide TV-kanalen er blant dem som har blitt rammet av blokaden:

– Qatar kjøpte opp BBC Arab Channel for 20 år siden, og skapte al-Jazeera. Det har blitt en uhyre viktig medieaktør i regionen, fordi de var langt friere enn de andre statskanalene i regionen, og bidro til en debatt om utviklingen i den arabiske verden. Men nettopp dette gjør også at mange ser den som en trussel.

3. Geopolitisk rivalisering

Saudi-Arabia har lenge likt dårlig at Qatar knytter bånd til Iran – som nå også bistår Qatar med matforsyninger som følge av blokaden.

– Saudi-Arabia og Iran rivaliserer om dominans i Persiabukta, som ligger mellom Qatar og Iran og der det er store gassforekomster. Iran har fått en sterkere posisjon etter at Irak ble svekket som en maktfaktor i regionen. Reaksjonen på dette, fra Saudi-Arabia primært, er at de har behov for å bygge opp en sterk motvekt til Iran. Spesielt etter at Iran også har fått en sterk innflytelse både i Syria, Jemen, Irak og Libanon, sier Butenschön.

Mer fra Dagsavisen