En 12 kilometer lang mur av sandsekker er bygget opp langs elvebreddene i Beograd. Byen ligger der elva Sava renner inn i Donau. Selv om vannstanden hadde trukket seg noe tilbake onsdag morgen, jobbet hjelpemannskapene fortsatt på spreng.

Venter nye flomtopper

– Vi venter nye flomtopper onsdag og fredag. Dersom vi klarer å holde dem unna, kan vi med rette si at vi har beskyttet Beograd, sier borgermester Sinisa Mali til nyhetsbyrået AFP.

Også i byen Orasje, 15 mil vest for hovedstaden, er håpet at 6 kilometer med sandsekker skal forhindre ytterligere ødeleggelser.

– Sava er fortsatt truende. Ødeleggelsene er så store at det vil ta oss mer enn ti år å komme tilbake, sier Blaz Zuparic, en talsperson for myndighetene i Orasje.

I Serbia er 1,6 millioner mennesker rammet. I Bosnia-Hercegovina er nesten en million mennesker uten rent drikkevann. Også i Kroatia er mange rammet.

Bare i Serbia er 3.500 kilometer vei ødelagt. Myndighetene i landet anslår at det vil koste rundt 8 milliarder norske kroner å gjenoppbygge den ødelagte infrastrukturen.

Stanser minerydding

Norsk Folkehjelp, som har rundt 130 ansatte i Bosnia-Hercegovina, har stanset sitt mineryddingsarbeid på Balkan og bistår nå i nødhjelpsinnsatsen. Organisasjonen bygger blant annet flommurer og låner ut utstyr til lokale myndigheter.

– Når vannet har lagt seg vil vi gå tilbake til minefeltene for å markere dem opp på nytt og fortsette ryddingen. Da vil vi også vurdere om flommen har flyttet på miner, sier Christian Illman Andersen i Norsk Folkehjelp til NTB.

Han sier likevel at organisasjonens erfaring fra tidligere flommer er at store vannmasser over flate områder ikke flytter på miner, fordi strømmen ikke er sterk nok.

– Dersom det ligger minefelt langs elvebredder, er det ikke utenkelig at vannet kan flytte på miner. Vår erfaring fra andre flommer er likevel at problemene ble mye mindre enn man fryktet. Det er for tidlig å si noe sikkert om det nå, sier Andersen.

Får fram solidaritet

For mange trekker ødeleggelsene fram vonde minner fra krigene på 90-tallet. Programleder Leo Ajkic sier flommen er det siste Bosnia trenger.

– Jeg var i noen av de flomrammede områdene for fire år siden. Vi ryddet miner med TV-aksjonen. Halvparten av husene var ikke bygd ferdig siden krigen. Folk har brukt 20 år på å komme seg etter krigen, og nå kommer det en flom og ødelegger alt igjen, sier han til NRK.

Likevel mener flere at flommen fører til større samhold på Balkan, til tross for motsetningene som fortsatt eksisterer i det tidligere Jugoslavia.

– Hvis det er noe som får fram håpet i alt dette, så er det solidariteten som har dukket opp igjen blant folket i det tidligere Jugoslavia, skriver den bosniske forfatteren Andrej Nikolaidis i en kommentar for  The Guardian.

Nabolandene Montenegro og Macedonia har sendt hjelpemannskaper. Selv Kosovo har tilbudt seg å hjelpe, til tross for at verken Bosnia-Hercegovina eller Serbia anerkjenner dem som land.

– Nok en gang er en katastrofe i tidligere Jugoslavia i nyhetsbildet. Men denne gangen dreper vi ikke hverandre. Vi hjelper hverandre i stedet, skriver han. (NTB)

Flomskader for flere milliarder

Gjenoppbyggingen etter flommen på Balkan vil koste flere milliarder kroner. Det er et hardt slag for allerede skjøre økonomier.

Bare i Serbia anslår myndighetene at flommen har gjort ødeleggelser for rundt 8 milliarder kroner. Det tilsvarer nesten ti prosent av landets bruttonasjonalprodukt.

Siden Serbia er kandidat til EU-medlemskap, kan landet søke om opp til 1,4 milliarder kroner fra EUs solidaritetsfond. Bosnia har ikke den muligheten.

Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier sier landet vil øke sin bistand til de flomrammede områdene til 8 millioner kroner.

– Flommen har ikke bare ødelagt boliger og forretninger, men også infrastrukturen. Det er store skader på veier, bruer, jernbaner og vannverk, som det vil bli dyrt å reparere, sier økonom Aleksa Milojevic, uten å anslå hvor mye reparasjonene vil koste.

I tillegg til de store reparasjonsbehovene, frykter mange at ødelagte jordbruksarealer vil føre til en kraftig vekst i importen av mat til de to landene, noe som igjen kan ødelegge for den økonomiske veksten og sende inflasjonen opp.

Svakere vekst kan gjøre det enda vanskeligere å finne jobb. Arbeidsledigheten i de Bosnia og Serbia er henholdsvis 40 og 25 prosent. (NTB)