Innenriks

Vender Obama ryggen

USA: En rekke demokratiske kandidater forsøker å distansere seg fra Obama i valgkampen fram til mellomvalget. Den upopulære presidenten koster partifellene sine viktige velgere.

NEW YORK (Dagsavisen): «Jeg er imot Barack Obamas våpenpolitikk. Ingen fra New York eller Washington forteller meg hva jeg skal gjøre», sier Mark Pryor, demokratisk senator fra Arkansas. Pryor ser alvorlig inn i kameraet og gjør det klart at president Barack Obama slett ikke er på hans side, selv om de to kommer fra samme parti.

I West Virginia går demokraten Natalie Tennant enda lenger. I sin valgkampvideo går hun i strupen på Obamas energipolitikk, og lover å slåss for kullindustrien i delstaten. Videosnutten avsluttes med at Tennant kontant skur av energitilførselen til Det hvite hus.

De to demokratene gjør som en rekke andre partifeller som stiller til valg i konservative delstater - de forsøker å vinne stemmer ved å distansere seg fra president Barack Obama.

Upopulær president

Det er duket for såkalte mellomvalg 4. november, der hele Representantenes hus og en tredjedel av senatet skal skiftes ut. For demokrater i konservative delstater som North Carolina, Arkansas og Louisiana, er president Obama en byrde, mer enn til hjelp.

- Obama er ikke spesielt populær for tida, sier Gary Jacobson, professor i statsvitenskap ved Universitetet i California.

På landsbasis sier bare 38 prosent at de er fornøyde med president Barack Obamas innsats som president. Det er historisk lavt. I delstater Obama tapte under presidentvalget for to år siden, som Arkansas og Alaska, er han enda mindre populær.

- Hvis du er demokrat og stiller til valg, vil du ikke minne folk om at du er på lag med Obama. Det vil koste deg velgere, sier Jacobson.

Mister kvinnene

Selv Obamas kjernevelgere, som minoriteter og kvinner, lar seg ikke lenger overbevise av den demokratiske presidenten. Det smitter over på demokratene som forsøker å vinne 4. november. I dag har demokratene flertall i Senatet, mens Republikanerne kontrollerer Representantenes hus. Det kommer til å endre seg etter valget, tror Jacobson.

- Mye tyder på at demokratene vil tape opptil sju seter i Senatet, og dermed miste flertallet. Demokratene slåss i motbakke, sier Jacobson til Dagsavisen.

Det er flere grunner til at Obama og demokratene sliter med oppslutningen. Uroen i Midtøsten og luftangrepene mot den ekstremistiske terrorgruppa IS gjør at misnøyen med den sittende presidenten øker.

- Uansett om det er hans skyld eller ikke, gjør slik uro noe med oppslutningen om presidenten, sier Jacobson til Dagsavisen.

Til tross for en lav, men stødig vekst i økonomien og et fall i arbeidsledighet, sliter mange amerikanere med å få endene til å møtes. Også det går utover den ­sittende ­presidenten og hans parti­feller.

- Lønnsutviklingen har stått stille for 90 prosent av amerikanere, sier Jacobson.

Bare 24 prosent av amerikanere sier de synes Barack Obama gjør en god jobb når det kommer til den økonomiske politikken, ifølge en meningsmåling fra CNBC.

Spår mer krangling

Mange demokrater forsøker også å distansere seg fra den svært omstridte helsereformen, på folkemunne kalt Obamacare. Men det er lettere sagt enn gjort å snu ryggen til presidenten. Mens det før ikke var uvanlig å gi en stemme til ­presidentens parti og en annen på lokalplan, er velgergruppene mer polariserte og statiske, sier Jacobson.

Han spår at demokratene vil miste flertallet i Senatet. Dermed vil ­republikanerne kontrollere Kongressen, mens demokratene har Det hvite hus. Det er ingen oppskrift for å få ting gjort i Washington DC. Gary Jacobsen er redd de neste to årene vil bli fylt av politisk krangel, posering og dårlig stemning, uten særlig rom for handling for noen av partiene.

- Det går mot enda mer fastlåst politisk situasjon. Det er ingen lyse framtidsutsikter, nei, sier Jacobson.

Det er ventet at Barack Obama vil bruke presidentens vetorett på de fleste forslag fra en republikanskstyrt kongress. Det hele blir et spill fram mot 2016, tror Jacobson. Om ikke da det som skjer i den virkelige verden endrer bildet: Krig og økonomi er de to store kreftene.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Mange gir blaffen

4. november braker det løs over hele USA. Men bare et fåtall av amerikanere følger med på valgkampen. Med en knapp måned igjen til mellomvalget, sier bare 15 prosent av de spurte at de følger «nøye» med på nyheter om valget. Det er ikke uvanlig med lav interesse for mellomvalgene, men dette er påfallende få, ifølge Gallups siste undersøkelse. I 2010 og 2006 var tallet henholdsvis 25 og 21.

22 prosent sier de følger valgkampen relativt tett, mens 39 ­prosent av befolkningen ikke følger med i det hele tatt.

Gallup har to mulige forklaringer for den lave interessen, der flertallet i Senatet står på spill. En er at ­amerikanske velgere har blitt vant til maktendringer i et av Kongressens­ to kamre, og ikke lar seg engasjere. En annen er at nasjonale og internasjonale overskrifter dominerer nyhetsbildet, med ebolaepidemien og de USA-ledede angrepene mot ekstremistene i Syria i front.

Mer fra Dagsavisen