Verden

Vellykket comeback

PÅ BEDRINGENS VEI: Det var kamp om greske statsobligasjoner da Hellas vendte tilbake til det åpne lånemarkedet igjen i går.

Ryktene begynte å sirkulere tidligere i uka - skulle Hellas virkelig forsøke å låne penger i det åpne lånemarkedet igjen?

I fire år har landet befunnet seg i en økonomisk unntakstilstand, fullstendig avskåret fra den vanlige verdensøkonomien og avhengig av kriselån fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) for å unngå full konkurs.

Stor interesse

I går fikk Hellas låne om lag 24,5 milliarder kroner (3 mrd. euro) på det globale finansmarkedet uten problemer. Obligasjonene har en løpetid på fem år og rentene på 4,75 prosent er langt under tidligere alarmnivåer.

«Etterspørselen var svært sterk», melder det greske finansdepartementet.

Greske politikere kaller returen «større enn en triumf», ifølge avisen The Guardians korrespondent i Hellas.

Obligasjonssalget er et klart tegn på at Hellas er på vei ut av den verste økonomiske krisen i moderne tid. Men problemene er på ingen måte løst. Statsgjelden på 175 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, er klart høyest i EU og arbeidsledigheten og fattigdommen fortsetter å stige.

Utenriksminister Evangelos Venizelos lover at det blir bedre tider nå.

- Vi vil få tilbake livskvaliteten vi hadde, takket være det greske folks forsakelser og harde arbeid, sier Venizelos til journalister i Aten.

Advarer mot gjeld

Tysklands kansler Angela Merkel roser Hellas for at krisearbeidet går framover, men understreker at det fortsatt er en lang vei å gå. Hellas er fortsatt eurosonens svakeste ledd. IMF-sjef Christine Lagarde mener verdens ledere er nødt til å gjøre mer for å unngå en gjentakelse av finanskrisen i 2008, særlig er det landenes enorme stats- og bankgjeld som bekymrer.

- Vårt felles mål er å skape en mer dynamisk, jobbrik global økonomi, sa Lagarde på IMF-konferansen i Washington i går.

Arbeidsledigheten i Hellas på 27 prosent er EUs høyeste. I forrige uke fikk IMF kraftig kritikk fra gjeldsorganisasjonen Eurodad for å ha forverret den greske krisen gjennom harde krav om kutt og sparing. Lagarde har selv innrømmet at IMFs løsninger ikke har fungert i Hellas.

iselin.moller@dagsavisen.no

Gresk krise

Hellas har vært utestengt fra det globale lånemarkedet siden 2010. Da tok myndighetene imot den første krisepakken fra den såkalte troikaen, bestående av IMF, Den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen.

Den andre krisepakken kom i 2012.

Totalt har Hellas fått innvilget 240 milliarder i kriselån, hjelpeprogrammet skal etter planen avsluttes i år, men mange tror det blir nødvendig med gjeldsslette for å få Hellas på beina igjen.

Mer fra Dagsavisen