Velger en annen vei

JERUSALEM (Dagsavisen): Snart tre år etter at den arabiske våren begynte i nettopp Tunisia, erklærte det islamistiske Ennahda-partiet i helgen at det trekker seg fra regjeringen i håp om å bane vei for nye valg senere i år. I dag er det ventet at landets politiske partier vil komme sammen for å starte forhandlingene om en overgangsregjering.

- Ennahda har akseptert planen uten reservasjoner for å få landet ut av sin politiske krise, sa Lotfi Zitoun, en talsmann for det islamistiske partiet. Håpet nå er at en ny regjering vil være på plass i løpet av tre uker. Den sekulære opposisjonen har lenge anklaget islamistene for å forsøke å innføre både religiøse lover og regler i landet. Før revolusjonen i 2011 var Tunisia et av de mest sekulære arabiske landene.

Brente håp

Men utviklingen i Tunisia vekker nå oppsikt i Midtøsten ettersom den arabiske våren mange steder ellers i regionen ser ut til å ha eksplodert i vold. I stedet for å markere en overgang til et demokrati, har land som Syria, Libya og ikke minst Egypt sett mer brutal vold langs både etniske og religiøse skillelinjer.

Men håpene rundt en demokratisk overgang var trolig større i Tunisia enn i noe annet arabisk land. Ikke bare på grunn av sin sekulære tradisjon, i tillegg var kvinnenes situasjon langt bedre i det Nordafrikanske landet. Tunisia hadde også en relativt bred og høyt utdannet middelklasse.

Likevel har de snart tre årene siden revolusjonen vært dramatiske, selv om Tunisia ikke balanserte på randen av en borgerkrig. Landet har slitt med en hard økonomisk krise, og splittelsen mellom de religiøse og de sekulære kom til å lamme den politiske prosessen. Men til sjuende og sist var det de mer militante ekstremistene som kom til å sette tonen - også i Tunisia.

Politiske attentater

To ledende politikere er blitt drept i to attentater i år, begge trolig av militante islamistiske ekstremister. I februar ble venstrepolitikeren Chokri Belaid skutt, et mord som førte til at den daværende statsministeren Hamadi Jebali trakk seg. Så i juli ble opposisjonspolitikeren Mohamad Brahmi drept foran familien sin, et attentat som utløste gateprotester over hele Tunisia.

Mens regjeringen så rettet pekefingrene mot al-Qaida-tilknyttede grupper, anklaget den sekulære opposisjonen heller regjeringen for ikke virkelig å ville finne gjerningsmennene. Sekulære ledere antydet at islamistene i regjeringen kanskje så en nytte i at opposisjonspolitikerne ble «fjernet».

Og så kort tid senere, da egypterne strømmet ut i gatene med krav om å fjerne islamistiske president Mohamed Mursi, begynte også mange tunisiere å drømme om å velte deres Ennahda-ledede regjering. Brorskapets fall i Egypt førte til at kompromissviljen forsvant i den politiske dialogen i Tunisia, og krisen låste seg fast.

Inkluderende

Likevel har de politiske islamistene i Tunisia tatt en markant annen kurs enn deres ideologiske frender andre steder i Midtøsten. Mens Det muslimske brorskapet forsøkte å samle all makt i sine hender, forsøkte Ennahda heller å innlede dialoger med sine politiske rivaler, inkludert de sekulære fraksjonene, som også skulle bli del av deres regjeringskoalisjon.

Helgens beslutning om at islamistene trekker seg fra regjeringen - et overraskende skritt i regionen - ble også forklart med at Tunisia trenger nettopp en mer «inkluderende» kurs.

- Vi skammer oss ikke for de kompromissene vi har gått med på, sier Rafik Abdessalam, en av topplederne i Ennahda-partiet. - Det er dette Tunisia trenger for å sikre vår demokratiske framtid, og ikke minst for at Tunisia skal kunne komme på trygg grunn, forklarte han.

Krisen er langt ifra over. Det var i den lille byen Sidi Bouzid i Tunisia at en grønnsaksselger ved navn Mohamad Bouazizi tente på seg selv i desember 2010 i protest mot behandlingen han fikk av de lokale myndighetene der. Men hans desperate protest kom til å inspirere millioner av arabere over hele Midtøsten som i tiår hadde levd under både korrupte og undertrykkende regimer. 26-år gamle Bouazizi døde så i januar 2011, og ti dager etter hans bortgang måtte president Zine El Abidine Ben Ali, mannen som hadde ledet Tunisia i 24 år, flykte for sitt liv ut av landet.

roger.hercz@dagsavisen.no