Verden

Veien videre mot mulig riksrett mot Donald Trump

Torsdag stemte Representantenes hus i USA om veien videre i riksrettsprosessen mot president Donald Trump. Her er noen sentrale spørsmål og svar om det som skjer.

Resolusjonsforslaget som formaliserer prosessen, ble lagt fram tirsdag denne uka. Der legger demokratene opp til åpne høringer, i tillegg til at etterretningskomiteen bes om å legge fram sine funn og anbefalinger.

På forhånd var det ventet at vedtaket stemmes gjennom, ettersom demokratene er i flertall i Huset. Og det ble et klart flertall for vedtaket.  232 stemte for, 196 mot, to av disse er demokrater. Alle republikanere stemte mot vedtaket som slår fast reglene for veien videre.

Dermed er veien lagt for en riksrettsprosess mot Donald Trump.

Donald Trumps svar på avstemningen?

«Den største heksejakten i USAs historie!»

* Hvordan startet det?

Sentralt for prosessen som kan ende med at Trump stilles for riksrett, er et varsel om innholdet i en telefonsamtale mellom Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i juli.

Ifølge varsleren prøvde Trump der å legge press på Zelenskyj om å etterforske tidligere visepresident Joe Biden og sønnen Hunter Biden for korrupsjon. Få dager tidligere hadde USA holdt tilbake nesten 400 millioner dollar i militær bistand til Ukraina.

Trump avviser at det ble gjort for å presse fram etterforskning av far og sønn Biden.

Les også: USA-ekspert: Bare et spørsmål om tid før demokratene startet en riksrettsprosess

* Hva skal bestemmes nå?

Vedtaket Huset skal stemme over bestemmer rammeverket for hvordan riksrettsgranskingen skal se ut framover. Der er åpne høringer en viktig del.

En rekke vitner har allerede forklart seg for de tre komiteene som står for granskingen. Det har imidlertid skjedd bak lukkede dører, og kun demokrater og republikanere som sitter i de tre komiteene har fått være til stede. 

Det er ventet at flere av vitnene vil forklare seg igjen, blant dem USAs tidligere Ukraina-ambassadør Marie Yovanovitch og fungerende Ukraina-ambassadør William Taylor.

Det samme må trolig oberstløytnant Alexander Vindman, Ukraina-ekspert i USAs nasjonale sikkerhetsråd. 
Vindman vitnet så seint som tirsdag, og forklaringen hans er omtalt som eksplosiv. Vindman sa blant annet at han personlig lyttet til Trumps telefonsamtale med Zelenskyj.

Army Lt. Col. Alexander Vindman, a military officer at the National Security Council, departs a closed door meeting after testifying as part of the House impeachment inquiry into President Donald Trump, Tuesday, Oct. 29, 2019, on Capitol Hill in Washington. (AP Photo/Patrick Semansky)

Oberstløytnant Alexander Vindman (midten) vitnet tirsdag. Foto: Patrick Semansky/NTB scanpix

Oberstløytnanten sa at han ikke mente det var riktig av Trump å be presidenten om å etterforske Biden, skriver The New York Times. 

Resolusjonen legger også fram noen konkrete rettigheter for republikanerne framover. Trumps advokater vil blant annet ha krav på å få være til stede under alle høringer i justiskomiteen.

Les også: Oberstløytnant sier han var vitne til at Det hvite hus presset Ukraina til å hjelpe Trump politisk

* Hva skjer nå?

Tidspunktet for de åpne høringene er ennå ikke bestemt, men ifølge amerikanske medier kan de starte opp i midten av november. 

Det er til slutt justiskomiteen i Representantenes hus som skal ta stilling til om det bør reises riksrettssak mot Trump.
Komitélederen, demokraten Jerry Nadler, har sagt at de kan holde sin avstemning en gang før jul.

White House Russia expert Timothy Morrison arrives for a deposition for the House Impeachment inquiries at the US Capitol in Washington, DC, October 31, 2019. (Photo by SAUL LOEB / AFP)

Vitneutspørringene fortsatte torsdag, her med Det hvite hus' Russlands-ekspert Timothy Morrison. Foto: Saul Loeb/NTB scanpix

Hvis den går gjennom der, går saken videre til avstemning i hele Representantenes hus. Der vil enkelt flertall være nok for å stille presidenten for riksrett.

Får de flertall, stilles Trump for riksrett. Saken går da videre til Senatet, som skal føre rettssaken og stemme over om presidenten skal dømmes.

Les også: Derfor kan det gå mot riksrett: Se hva Trump-skandalen handler om

* Dømmes Trump for riksrett?

Republikanerne er i flertall i Senatet, og det er ikke ventet at de vil gå inn for å dømme Trump slik det står nå. For å fjerne presidenten trengs det to tredels flertall i Senatet. Republikanerne har 53 representanter, mot demokratenes 47.

Trumps parti har i stor grad sluttet rekkene i saken. Flere senatorer har vært tydelige på at de vil at saken skal føres, heller enn å raskt avvises, skriver CNN. Så langt tyder ingenting på at nok republikanere vil vende Trump ryggen.

Hvis Senatet likevel skulle gå inn for å dømme Trump, kan han fortsatt bli gjenvalgt som president. 

* Hvorfor stemme?

Enkelte omtaler avstemningen torsdag som symbolsk, ettersom det vil ende med å fortsette en prosess som allerede er i gang.

Samtidig tvinges folkevalgte til å ta et standpunkt om de er for eller mot granskingen.

Speaker of the House Nancy Pelosi, D-Calif., speaks during the planting of a commemorative tree in honor of the former President Theodore Roosevelt on the grounds of the U.S. Capitol in Washington, on Wednesday, Oct. 30, 2019. (AP Photo/Jose Luis Magana)

Demokratenes leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, talte i Washinton onsdag. Foto: Jose Luis Magana/NTB scanpix

Grunnloven krever ikke at det holdes en slik avstemning. Nancy Pelosi, Demokratenes leder i Representantenes hus, samlet onsdag folkevalgte demokrater til et møte, blant annet for å overbevise usikre partifeller før avstemningen.

– Ingen kom hit for å stille en president for riksrett, og ingen beslutning er tatt om å gjøre det, sa Pelosi, ifølge en anonym kilde. 

* Hva sier republikanerne?

Republikanere i både Representantenes hus og Senatet har kritisert prosessen siden den startet. Krass kritikk på sosiale medier og storming av det lukkede rommet der vitneutspørringene finner sted, har vært blant taktikkene.

De mener hele granskingen mangler legitimitet, så lenge den ikke fant sted etter en avstemning. Flere av dem har gått ut mot de lukkede høringene. 

Republikanerne lukket selv dørene under riksrettssaken mot Bill Clinton i 1998. Det var også begrenset tilgang under høringene etter angrepet på USAs ambassade i Benghazi i Libya i 2012. Da var det Hillary Clinton som ble gransket. 
Republikanerne forsvarte da lukkede høringer, og argumenterte blant annet med at det produserer bedre resultater. 

Da det ble klart at torsdagens avstemning skulle finne sted, sa flere av presidentens støttespillere at det ikke endrer noe, og at demokratene bare er ute etter å felle Trump.

Les også: Republikansk eks-senator hevder det er flertall i Senatet for å fjerne Donald Trump

* Hva sier folket?

Flere meningsmålinger tyder på at det er et flertall i befolkningen som nå støtter at Trump skal stilles for riksrett, viser oversikten hos nettsida Real Clear Politics.

På tre av de seineste målingene, utført av ulike meningsmålingsinstitutter, svarer mellom 47,3 og 49 prosent ja. Fra 43 til 44,5 svarer nei. På to målinger er situasjonen motsatt, og et knapt flertall svarer nei.

I takt med at opinionen har endret seg, er det også flere demokratiske folkevalgte som har skiftet ståsted, skriver New York Times. Flere føler seg nå tryggere på at de har folket med seg i granskingen.

Målinger viser imidlertid at det er tydelige partipolitiske skillelinjer; 84 prosent av demokratiske velgere støtter riksrett, mens kun 11 prosent av republikanske velgere sier det samme. Blant uavhengige velgere støtter 46 prosent riksrett, ifølge nettsida FiveThirtyEight. 

* Hva betyr saken for Trump

Verken for republikanerne eller demokratene vil det være gunstig hvis riksrettsprosessen pågår samtidig med valgkampen før neste års presidentvalg.

Tidligere i oktober sa USA-ekspert og NTNU-professor Torbjørn Lindstrøm Knutsen til Dagsavisen at han trodde demokratene gamblet på å raskt få gjennomført etterforskningen i Representantenes hus.

– Da kan de overlevere en tiltale til Senatet så fort som mulig for å svekke Trumps kandidatur og ressurser når han starter kampen for å bli gjenvalgt, sa Lindstrøm.

Han understreket samtidig at Trump har mange kjernevelgere, som det kan antas at vil stå last og brast ved presidenten.

Les også: Kommentar fra Bjørn Hansen: En president råtner på rot

Mer fra Dagsavisen