Angrepene på Gaza-stripen fortsetter. Den palestinske mannen Halil Hazani (74) leter i ruinene etter Koranen etter at en moské ble delvis lagt i ruiner i et israelsk bombeangrep i går. FOTO: ROBERTO SCHMIDT / NTB SCANPIX

Varsler forhandlinger etter krigen

FREDSFORHANDLINGER: Gaza-krigen kan føre til mer iherdige forsøk på å få en fred mellom israelere og palestinere, mener nå flere sentrale internasjonale aktører.

JAFFA (Dagsavisen): 74 år gamle Halil Hazani (74) ser på Koranbøker som er funnet i ruinene etter at en moské ble delvis ødelagt i et israelsk bombeangrep i Beit Lahiya nord på Gaza i går. Etter at våpenhvilen ble brutt av i forrige uke fortsetter kampene i og utenfor Gaza. Over 100 personer er drept i Gaza bare de siste dagene, og det totale dødstallet er over 2.100 personer.

Likevel diskuterer statsledere allerede hvilket diplomatisk etterspill krigen skal få. Sist ute var Palestinas president Mahmoud Abbas, som søndag varslet at han vil lansere det han beskriver som et «dramatisk» fredsforslag i øyeblikket Gaza-krigen er over. Ifølge lekkasjer fra Ramallah vil forslaget inkludere en konkret tidsplan for å gjøre slutt på den snart 50 år lange okkupasjonen.

- Mitt fremste mål er at samtalene om våpenhvile skal komme i gang igjen så snart som mulig, sa Abbas under en pressekonferanse lørdag.

Det store spørsmålet er om rystelsen etter Gaza-krigen er tilstrekkelig stor til å utløse diplomatiske prosesser som ikke var modne eller markante nok før krigen. Optimismen er ikke stor, men det vil ikke være første gang noe slikt skjer i Midtøsten.

 

Oslo-prosessen

I 1990 gikk USA, støttet av flere arabiske stater, til angrep på Irak, som akkurat hadde invadert Kuwait. Da krigen var over måtte USA betale prisen for den arabiske støtten: Washington skulle presse Israel til å forhandle om en fred med palestinerne.

Slik ble de første fredsforhandlingene mellom israelerne og palestinerne i 1991 en direkte konsekvens av Gulfkrigen. Den hemmelige Oslo-prosessen startet ett år senere.

Den 11. september 2001 gikk al-Qaida til angrep på New York. Også dette fikk et diplomatisk etterspill. Årsaken var at 11 av de 15 al-Qaida-aktivistene som deltok i angrepet kom fra samme land - Saudi-Arabia.

Plutselig ble et intenst fokus rettet mot den ekstreme og hatfylte ideologien som har hersket i Saudi-Arabia. I årtier hadde Saudi-Arabia finansiert islamistiske ekstremister over hele verden, og lagt det ideologiske grunnlaget for grupper som Den islamske staten (IS), som i dag herjer i Irak og Syria med sine bestialske henrettelsesmetoder.

 

Arabisk fredsplan

I 2001 følte Saudi-Arabia Vestens sinne, og konkluderte at et dramatisk diplomatisk framstøt var nødvendig for å bedre sin posisjon. Saudi-Arabia lanserte en regional fredsplan, som ble vedtatt under et toppmøte i Beirut året etter som Den arabiske ligas egen fredsplan. Den lover at hele den arabiske verdenen vil gi Israel full fred hvis Israel trekker seg ut fra alle okkuperte områder. Dette fredsforslaget ligger fremdeles til grunn for de fleste diplomatiske initiativene tilknyttet konflikten mellom israelerne og palestinerne.

Etter at Gaza-krigen brøt ut i sommer har den regionale stormakten Saudi-Arabia igjen tatt til ordet for en fred med Israel. Under en konferanse i Jedda i forrige uke sa utenriksminister Saud bin Faisal at Midtøsten mer enn noen gang trenger «fred og sameksistens», og at Saudi-Arabia vil gjøre sitt for å få i stand en fred.

Dette kan bli avgjørende. Under Camp David-forhandlingene mellom israelerne og palestinerne i 2000 var nettopp Saudi- Arabias tilbakeholdenhet en av årsakene til at den palestinske lederen Yasser Arafat følte at han ikke hadde regionen bak seg.

USAs utenriksminister John Kerry har allerede fortalt lederne i regionen at han akter å gjenoppta diplomatiet i øyeblikket Gaza-krigen er over. Men nettopp Gaza-krigen har vist hvor svekket Washington er blitt: USA greide ikke å spille noen avgjørende rolle i våpenhvilemeklingen.

Før fredsprosessen kollapset i april annonserte EU at både Israel og Palestina vil bli gitt en oppgradert status i unionen, til en verdi av flere milliarder euro i året, hvis de tar reelle skritt mot en fredsløsning.

roger.hercz@dagsavisen.no