Verden

Våpenhvilen ingen seier for Hamas

GAZA: I morges trådde en 72 timers våpenhvile i kraft, og den israelske hæren sier den har trukket alle sine bakkestyrker ut av enklaven. Men Hamas vil ha vanskeligheter med å overbevise sivilbefolkningen om at dette er en seier.

JAFFA (Dagsavisen): Da de israelske flyangrepene mot Gaza-stripen hadde sluttet i 2012, og partene hadde inngått våpenhvile, kom Hamas-lederne ut av sine underjordiske bunkere. Ismail Haniyeh, den daværende statsministeren i Hamas-regjeringen, forsøkte umiddelbart å framstille krigen som en Hamas-seier. Tross ødeleggelsene i Gaza, gikk Haniyeh og to andre topp-politikere, eks-utenriksminister Mahmoud al-Zahar og talsmannen Sami Abu Zuheri til en flyktningleir for å gi søtsaker til småbarn.

I dag vil derimot Hamas ha en helt annen virkelighet å forholde seg til.

Innrømmer dilemma

Av flere grunner vil den palestinske islamistgruppen ha vanskelig for å overbevise sin egen sivilbefolkning om at Hamas har kommet seirende ut av krigen. Det første dilemmaet er at Hamas foreløpig ikke har fått gjennomslag for noen av sine krav.

Khaled Meshal, gruppen toppleder, innrømmer at dette er et problem.

- Når det gjelder en langvarig våpenhvile, vil dette være avhengig av en avtale som begge parter vil akseptere og som vil garantere at våre palestinske krav blir møtt, og først og fremst en slutt på beleiringen av Gaza, sa Meshal til CNN fra sitt hjem i Qatar.

Så nå står Hamas overfor to store utfordringer: Så lenge topplederne vil måtte leve under jorden, vil de vanskelig kunne styre Gaza-stripen. Og med så store ødeleggelser og så lite å vise til selv, kan Hamas bli møtt med voksende kritikk når det som skal være et dagligliv igjen begynner i Gaza. Det har allerede kommet rapporter om at Hamas har henrettet palestinere som søkte å demonstrere i nordlige Gaza, men disse rapportene kan ikke bekreftes av uavhengige kilder.

Våpenhvile

Israelerne begynte i går en tilbaketrekning fra Gaza-stripen, og i går kveld ble det enighet om en 72 timer lang humanitær våpenhvile. Spørsmålet er nå om partene faktisk lar våpnene ligge. Bare minutter før våpenhvilen trådte i kraft, ble det skutt flere raketter fra Gazastripen mot Israel. Samtidig bombet israelske fly flere mål i enklaven. Israel sier at deres flyvåpen vil slå tilbake mot ethvert avfyringssted, også om det skulle være en moské eller skole, dersom Hamas fortsetter å avfyre raketter.

De egyptiske forhandlerne håper at 72 timer er nok tid til å få på plass en permanent våpenhvile.

– Vi er enige i å iverksette våpenhvilen. Dersom den blir fulgt, vil det ikke være nødvendig å ha israelske styrker på Gazastripen, sa en israelsk talsmann mandag kveld.

– Det vil komme flere delegasjoner til Kairo for å fortsette forhandlingene, opplyste samtidig en egyptisk talsmann.

Humanitær katastrofe

Gaza har lidd store fysiske ødeleggelser og har et helsevesen som ikke lenger har kapasitet til å behandle alle som trenger hjelp. Denne krisesituasjonen kan bli farlig, ikke bare for sivile i nød, men også for Hamas-lederskapet selv. Ifølge UNRWA, FN-organet ansvarlig for de palestinske flyktningene, er Gaza i dag på randen av en humanitær katastrofe.

- Det vi trenger nå er en permanent våpenhvile, framholder Chris Gunnes, talsmannen for UNRWA, i et intervju med Dagsavisen.

- Vi er midt oppe i en katastrofal helsesituasjon. Folk trenger de mest grunnleggende varer, som mat, drikke og ikke minst husly. Flere titusen har fått sine hus ødelagt, sier han.

Sammenbrudd

FN frykter også at smittsomme sykdommer kan bryte ut når flere tusen mennesker er tvunget til å leve sammen i små leire uten tilfredsstillende hygieniske forhold. Og når krigen er over må det enorme arbeidet med å gjenoppbygge Gaza begynne, sier Gunnes.

- Det ikke bare slik at titusener har mistet sine hjem. I tillegg vil mange gå tilbake til sine hjem og oppdage at kloakken har brutt sammen eller at det ikke lenger er noe strøm i området. Arbeidet er enormt, sier Gunness.

Uten en permanent våpenhvile vil ikke gjenoppbyggingen av Gaza kunne komme i gang. Og trolig vil Hamas-lederne måtte fortsette å leve under jorden, som Hizballahs leder Hassan Nasrallah i Libanon.

Etter den såkalte andre Libanon-krigen var over i 2006, sa Nasrallah at hadde han visst hvor hardt Israel ville slå tilbake, ville han ikke ha beordret et angrep mot en israelsk grensepatrulje. Minst 1.200 libanesere mistet da sine liv i den krigen. Og siden har Nasrallah visst at israelerne kunne komme etter ham personlig, og han har valgt å leve under jorden.

For sju dager siden fikk Ismail Haniyeh, den tidligere Hamas-statsministeren, sitt hjem bombet sønder og sammen. Ingen var i huset, og ingen ble skadet. Men beskjeden var klar: Det kan gå med deg som med Ahmed Yassin, Hamas-lederen som ble drept i et israelsk bombeangrep tilbake i 2004.

Begrenset evne

Israel søker å styrke en ad-hoc koalisjon av stater i Midtøsten som nå ønsker å begrense islamisters politiske makt. Justisminister Tzipi Livni, som har vært ansvarlig for fredsforhandlingene med palestinerne, forfekter et bredere samarbeid med Egypt, Saudi-Arabia og Jordan, noe som i så fall vil være dårlig nytt for Hamas. Gaza er i dag omringet av to land, Egypt og Israel, som begge søker å undergrave Hamas sitt grep om makten. Livni nærmest latterliggjorde islamistgruppens taktikk.

- Det vil alltid være en Hamas-leder som kommer raskt ut av sin bunker for å erklære seier, sa hun. Men jo lenger kampene fortsetter, jo større vil presset mot Israel være for å inngå en våpenhvile, også fra stater som Egypt, sier Livni.

Mer fra Dagsavisen