Våpenembargo mot Iran over: Et splittet land går nye tider i vente

I ISRAEL (Dagsavisen): I 13 år forbød FN Iran å kjøpe eller selge våpen, men fra og med denne uka vil Teheran igjen kunne fornye sitt våpenarsenal. Det var en del av atomavtalen landet inngikk med vestlige land i 2015.

Utenriksminister Mohammad Javad Zarif ser dette som et vendepunkt.

– Normaliseringen av Irans forsvarssamarbeid med verden er en seier for multilateralisme og fred og sikkerhet i vår region, skrev Zarif på Twitter.

Forsvarsminister Amir Hatami annonserte at landet allerede har avtaler med Russland Kina om våpeninnkjøp, avtaler som nå vil bli iverksatt. Men han la til at Iran trolig mer vil selge våpen enn å kjøpe inn selv.

– Mange land har kommet til oss, og vi er rede til å snakke med dem, sa Hatami til avisen Tehran Times.

Ifølge rapporter, skal Iran ønske å kjøpe det russiske S-400 rakettsystemet, et avansert luftforsvarssystem som av landets rivaler trolig vil bli sett på som en såkalt «game changer».

Tross sanksjonene har Iran likevel eksportert våpen i en årrekke, spesielt til Syria, Hizbollah-geriljaen i Libanon og Hamas i Gaza.

Nå kommer også rapporter om at Teheran har overført våpen til Armenia i krigen mot Aserbajdsjan. Iran har brukt årene med våpenembargo til å utvikle en egen sofistikert våpenindustri, og produserer i dag selv blant annet langdistanseraketter og droner.

Les mer fra Roger Hercz i Midtøsten her

Truer med sanksjoner

USA har allerede erklært at land som handler våpen med Iran vil kunne straffes av amerikanske sanksjoner.

– Enhver nasjon som ønsker fred og stabilitet i Midtøsten må avstå fra enhver våpenhandel med Iran, sier utenriksminister Mike Pompeo.

Men samtidig er det også tegn på at det i bakgrunnen pågår et intenst diplomati.

Kilder Dagsavisen har snakket med i Iran og i Syria bekrefter at det har pågått samtaler om fangeutveksling mellom Iran og USA og iransk-støttede Syria og USA.

Syria er antatt å holde flere amerikanske statsborgere som er blitt savnet i landet. I iranske fengsler sitter minst to iranere, far og sønn, som har amerikansk statsborgerskap. USA holder minst en iransk forsker anklaget for spionasje.

– Vi er rede til å utveksle alle fangene, sa Irans utenriksminister Zarif i forrige måned.

Nå er det Zarif som holder tilbake, i følge iranske medier. Det blir sagt at han vil vente med fangeutvekslingen til etter valget i USA 3. november for ikke å hjelpe president Donald Trump til et gjenvalg.

Også i Teheran er «alles øyne» rettet mot Washington og utfallet av presidentvalget der.

Les denne: Frykt for trusler og bråk i presidentvalget i USA

Atomavsløring

Men regimet i Teheran vil også møte iransk motstand. Fredag holdt en iransk opposisjonsgruppe i eksil en pressekonferanse i Paris der de hevder å ha avslørt en ny hemmelig atominstallasjon utenfor Teheran som skal operere i strid med atomavtalen med Vesten.

Ifølge Nasjonalrådet for Irans motstandsbevegelse, skal Iran ha utprøvd selve utløsermekanismen til atombomber ved en hemmelig base i Sorkheh-Hessar øst for Teheran. Det var dette samme Nasjonalrådet som i 2002 avslørte den hemmelige atominstallasjonen i Natanz, en avsløring som ledet til FNs sanksjoner.

At Iran i det skjulte kan ha fortsatt sitt atomprogram trenger ikke nødvendigvis å overraske - det var nettopp erkjennelsen om at Iran opererte et skjult atomprogram som skapte den mistilliten mellom verdenssamfunnet og landet som til slutt utløste sanksjonene i 2006.

Les også denne: Nye toner i arabiske medier etter fredsavtaler med Israel (+)

Lang vei

Veien til et bedret forhold mellom USA og Iran vil nå uansett være lang, og er ikke kun avhengig av om Joe Biden vinner presidentvalget. Teheran har også selv  de siste månedene innrømmet å ha tatt i bruk atomsentrifuger i strid med landets forpliktelser fra atomavtalen, og en eventuell fornyet amerikansk støtte til avtalen vil kreve en ny og krevende verifiseringsprosess.

USA vil også møte sterkere regional motstand mot en amerikansk tilnærming til Iran etter at Israel og flere arabiske land inngikk en felles allianse mot Teheran. Men heller ikke innad i Iran er bildet entydig, forteller en statsviter i den iranske hovedstaden til Dagsavisen.

– Det vil ikke være nok at USA vil ønske å reaktivere atomavtalen. Vi må ikke glemme at det skal holdes presidentvalg i Iran om under åtte måneder. Og de konservative vil søke å hindre en reaktivering av atomavtalen for ikke å gi de mer moderate en seier i valget, sier statsviteren, som av frykt for regimet selv ønsker å være anonymisert.

Les også denne: For første gang skal de to fiendene forhandle om grensen

Iran er ikke et demokrati, og en fri presse finnes ikke. Ali Khamanei, den såkalte øverste lederen, er heller ikke folkevalgt, men han har det siste ordet i alle viktige beslutninger. En annen mektig faktor er Revolusjonsgarden, som styrer militæranliggende både inn- og utenlands.

Iran har også en folkevalgt ledelse, styrt av president Hassan Rouhani. Men alle politikerne må forhåndsgodkjennes av regimet, og de er alle underlagt den øverste lederen.

Men selv om Iran ikke er et demokrati, er det likevel et land med flere og ofte rivaliserende maktpoler, understreker den iranske statsviteren.

– De neste månedene vil vi se en intens maktkamp innad i Iran. De moderate vet at de bare har de kommende månedene på seg til å redde det som reddes kan. Og de konservative vil gjøre alt de kan for å hindre atomavtalen, for så eventuelt å ta æren for den etter valget, sier statsviteren.

Dette er 
atomavtalen med IranID: 17412666
Sammenholdes med sak om behandlingen av USAs forslag i Sikkerhetsrådet.
NTB

* Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.

* Avtalen, som formelt er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), gir internasjonalt innsyn i og legger sterke begrensninger på Irans atomprogram.

* Til gjengjeld ble økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet.

* Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet planla å utvikle atomvåpen.

* Iranske ledere har gjentatte ganger sagt at de ikke ønsker seg slike våpen og at formålet med atomprogrammet er fredelig.

* Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på 15 år.

* Samtidig godtok Iran åtte års videreføring av sanksjoner mot landets program for utvikling av langtrekkende raketter.

* President Donald Trump kunngjorde 8. mai 2018 at USA trekker seg fra avtalen, og amerikanerne har siden gjeninnført harde sanksjoner mot Iran.

* Nøyaktig ett år etter kunngjorde Iran at landet trekker seg fra deler av avtalen. Landet har siden overskredet grensene for hvor mye anriket uran det kan ha og anriket uran til en høyere anrikingsgrad enn hva avtalen tillater. De har også tatt i bruk nytt anrikingsutstyr.

* Etter USAs likvidering av den iranske generalen Qasem Soleimani i Irak har myndighetene i Teheran også gått lenger, og blant annet varslet at de vil se bort fra avtalens regelverk for kjernefysisk forskning og utvikling.

* Så langt har Iran imidlertid ikke trukket seg offisielt fra avtalen.

* 14. januar 2020 klaget Storbritannia, Frankrike og Tyskland inn Iran for brudd på atomavtalen.

* Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) vedtok i juni for første gang siden 2012 en resolusjon med kritikk mot Iran for å ikke gi tilgang for byråets inspektører som avtalt.

(Kilder: NTB, DPA, AFP, AP, CNN)