Verden

Vanskelig for Norge i Persiabukta

USA vil ha lojale venner som klistres opp til landets Iran-politikk, sier ekspert, i det konflikten mellom de to stormaktene eskalerer.

Bilde 1 av 2

USA prøver å stable en internasjonal koalisjon på beina for å beskytte skipsfarten i Hormuzstredet. Bakgrunnen er flere angrep og sabotasjeforsøk mot oljetankere i det trange stredet, som ligger mellom Oman og Iran.

USA har anklaget Iran for å stå bak, noe iranske myndigheter har avvist.

– I begynnelsen var det mange av oss som nesten ikke trodde våre egne øyne. Det å utfordre skipstrafikken i Persiabukta, og dermed direkte utfordre USA, kan vi både bli forundret å skremt over at Iran tør. Men det ser sånn ut, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage til Dagsavisen.

Waage, som er historieprofessor ved Universitetet i Oslo og tilknyttet Fredsforskningsinstituttet PRIO, sier det ser ut til at USA på sin side vil bruke utviklingen til å ytterlig øke spenningsnivået i konflikten med Iran.

Les også: USA vil mobilisere ny koalisjon

Sammen?

Det er foreløpig ikke klart hva det amerikanske initiativet til en koalisjon vil ende med, men norske myndigheter har bekreftet at de har mottatt en forespørsel fra USA om å bli med.

– Norske myndigheter settes i en veldig vanskelig situasjon og står overfor et dilemma, sier Waage.

På den ene siden har europeiske land vært de som ivret sterkest for å opprettholde og gjennomføre den internasjonale atomavtalen med Iran, forklarer Waage. President Donald Trump trakk USA fra avtalen i fjor.

– Statsminister Erna Solberg valgte for ni måneder siden å møte sin iranske motpart, nesten som en slags demonstrasjon overfor USA. «Se her, vi fører vår egen politikk». Men det kommer nok ikke til å vare lenge, fortsetter hun.

– Når USA spør en NATO-alliert som Norge om å bidra til å beskytte skip, deriblant norske, er det vanskelig å svare nei, mener Waage.

Hvis Norge ender med å si ja til forespørselen, vil vi bli trukket rett inn på USAs side i konflikten, fortsetter hun.

– Der vil ikke Norge være, sier Waage.

Les også: Oppfordrer iranske myndigheter til å trappe ned konfliktnivået

– Kan «ta en Bondevik»

Flere land er tilbakeholdne med å støtte koalisjonen, av frykt for å eskalere konflikten med Iran.

Frankrike, Storbritannia og Kina har så langt stilt seg avvisende til å bidra, skriver NTB. Det til tross for amerikanske forsikringer om at det ikke dreier seg om en militær koalisjon.

Norge kan gjøre som daværende statsminister Kjell Magne Bondevik gjorde i 2003, da USA spurte Norge om å være med i en koalisjon for å gå til krig mot Irak, foreslår Waage.

– Da forklarte Bondevik at Norge var en trofast alliert og støttet USA, men at det var en militæraksjon Norge ikke ønsket å være med på, fortsetter hun.

Det gikk oppsiktsvekkende nok bra, ifølge Waage, som frykter situasjonen vil være annerledes nå.

– Jeg er litt redd Trump er av et annet kaliber, hvor alt er svart-hvitt, fortsetter hun, og understreker at USA strengt tatt ikke trenger norske militære bidrag.

– De vil ha lojale venner som klistres opp til USAs Iran-politikk, sier Waage.

Les også: Bondevik advarer Solberg mot koalisjon i Persiabukta

Droner og skip

Torsdag kveld hevdet Trump at USA hadde skutt ned en iransk drone i Persiabukta, noe Iran har avvist. Samme dag hadde Iran tatt en utenlandsk oljetanker, som de hevdet smuglet iransk olje, i arrest.

I tillegg til anklager om at Iran står bak angrepene mot flere tankskip, deriblant norskeide Front Altair, skjøt Iran ned en amerikansk drone i juni.

FILE - In this Thursday, June 13, 2019 file photo, an oil tanker is on fire in the sea of Oman. A series of attacks on oil tankers near the Persian Gulf has ratcheted up tensions between the U.S. and Iran -- and raised fears over the safety of one of Asia’s most vital energy trade routes, where about a fifth of the world’s oil passes through its narrowest at the Strait of Hormuz. The attacks have jolted the shipping industry, with many of operators in the region on high alert. (AP Photo/ISNA, File)

Flere oljetankere har blitt utsatt for angrep eller sabotasje i Omanbukta. Foto: AP/NTB scanpix

Iran hevder den befant seg i deres luftrom, mens den ifølge USA var i internasjonalt luftrom.

Før nyheten om torsdagens dronenedskyting, sa Waage til Dagsavisen at for Norges del er det skipsfarten som er det store dilemmaet.

Statssekretær Audun Halvorsen (H) i Utenriksdepartementet skriver i en e-post til Dagsavisen at de ser med stor bekymring på situasjonen i Hormuzstredet.

– Nyhetene om nedskytingen av en drone i området forsterker denne bekymringen. Angrep på internasjonal skipsfart er uakseptable og bidrar til å eskalere en allerede spent situasjon i regionen, fortsetter Halvorsen, og legger til at fri navigasjon og sikker seiling er av stor betydning.

– Norge oppfordrer fortsatt alle parter til å unngå handlinger og ytringer som bidrar til ytterligere opptrapping, skriver han.

Les også: – Russland og Kina kommer til å bli de store vinnerne

Uenige om FN-mandat

Halvorsen i UD sier at de på nåværende tidspunkt ikke har detaljer rundt organisering eller mandat for det amerikanske initiativet i Hormuzstredet.

I tilbakemeldingen til USA har UD svart at det er positivt med mer internasjonalt samarbeid for å styrke skipsfarten, men at de trenger mer informasjon før de kan behandle forespørselen.

– Norge vil gjøre grundige folkerettslige og sikkerhetspolitiske vurderinger når nærmere informasjon om en slik mekanisme foreligger. Dersom det skulle bli aktuelt, vil Stortinget bli konsultert, fortsetter Halvorsen.

TOPSHOT - This undated US Air Force file photo released on June 20, 2019 shows a photo of a RQ-4 Global Hawk unmanned surveillance and reconnaissance aircraft. - A US spy drone was some 34 kilometers (21 miles) from the nearest point in Iran when it was shot down over the Strait of Hormuz by an Iranian surface-to-air missile June 20, 2019, a US general said. "This dangerous and escalatory attack was irresponsible and occurred in the vicinity of established air corridors between Dubai, UAE, and Oman, possibly endangering innocent civilians," said Lieutenant General Joseph Guastella, who commands US air forces in the region."At the time of the intercept the RQ-4 was at high altitude, approximately 34 kilometers from the nearest point of land on the Iranian coast," he said, over a video to the Pentagon press briefing room. (Photo by Handout / US AIR FORCE / AFP) / RESTRICTED TO EDITORIAL USE - MANDATORY CREDIT "AFP PHOTO / US AIR FORCE/HANDOUT" - NO MARKETING - NO ADVERTISING CAMPAIGNS - DISTRIBUTED AS A SERVICE TO CLIENTS

USA mener Iran skjøt ned en slik drone som befant seg i internasjonalt luftrom. Iran sier den hadde krysset inn i deres luftrom. Foto: AFP/NTB scanpix

Høyre og Fremskrittspartiet i Stortinget har så langt stilt seg positive til den amerikanske forespørselen om å beskytte skipstrafikken. Arbeiderpartiet har imidlertid slått fast at et FN-mandat er avgjørende for deres holdning. Det er ikke sikkert at FN vil gi et slikt mandat, sier Waage.

Tror ikke på krig

Flere europeiske land prøver nå å redde den internasjonale atomavtalen med Iran, samtidig som USA har gjeninnført flere sanksjoner mot landet. Sanksjonene rammer blant annet oljeeksporten.

Tross utviklingen de siste månedene, tviler flere forskere på at det vil ende med krig.

Med USAs krig i Irak friskt i minne er det mange amerikanere som ikke vil at landet skal involvere seg i nok en oversjøisk militæroperasjon.

Forsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) har tidligere sagt til Dagsavisen at en ny langvarig krig også vil kunne være en trussel mot Trumps ambisjoner om å bli gjenvalgt i 2020.

– Det er sjelden lurt å starte kriger for å vinne gjenvalg, sa Melby.

Les også: – Tviler på ny krig i Midtøsten

Utviklingen i konflikten mellom USA og Iran

* USA har anklaget Iran for å stå bak angrep mot flere tankskip i Omanbukta. Iran har avvist at de står bak.

* Iran skjøt i juni ned en amerikansk drone. De hevdet dronen var i iransk luftrom. USA mener den var i internasjonalt luftrom.

* USAs president Donald Trump sa at han var nær ved å iverksette et militært angrep på Iran som svar på nedskytingen.

* 11. juli skal Iran ha forsøkt å ta en britisk oljetanker i arrest i Persiabukta. Uka før ble et iransk oljeskip stanset ved Gibraltar, etter mistanke om at det skulle frakte olje til Syria.

* 18. juli hevdet Trump at USA hadde skutt ned en iransk drone. Iran fastholder at de ikke har mistet noen drone.

* Spenningene i regionen økte etter at USA 8. mai 2018 trakk seg fra Den internasjonale atomavtalen med Iran. Nøyaktig ett år etter kunngjorde Iran at de gjorde det samme.

* Hormuzstredet er den viktigste åren for transport av olje fra Persiabukta til omverdenen. En tredel av verdens olje som transporteres med skip, går gjennom her.
(Kilde: NTB)

Mer fra Dagsavisen