Verden

Valgkamp i skyggen av riksrett

Joe Biden mener det som har kommet fram under riksrettsgranskingen, viser at Donald Trump er oppsatt på at Biden ikke skal bli motstanderen hans i valget.

Samtidig som prosessen som kan ende med at Trump stilles for riksrett pågår, prøver demokratene å finne ut hvem som kan hamle opp med presidenten i valget neste år.

Onsdag kveld møttes ti demokrater til debatt i kampen om å bli partiets presidentkandidat. Det var den femte debatten så langt, og riksrettsgranskingen var et av hovedtemaene.

Hvordan driver man valgkamp i skyggen av riksrett, spurte moderatorene.

Tidligere visepresident Joe Biden sa at det særlig var en ting som hadde blitt tydelig for ham etter onsdagens høringer i Representantenes hus.

– Donald Trump vil ikke at jeg skal bli kandidaten, oppsummerte Biden.

Også da demokratene møttes til debatt i oktober, var Biden tydelig på hva han mener ligger bak Trumps ønske om at Ukraina skulle etterforske sønnen Hunter Biden og Joe Biden selv.

Den tidligere visepresidenten sa blant annet at han mente Trump var ute etter sønnen hans, fordi presidenten vet at Biden kan «slå ham ned i støvlene» hvis det står mellom de to i valget neste år.

Les også: Ekspert: – Trump frykter Joe Biden mest

Vitnet om press

Debatten ble holdt samme dag som USAs EU-ambassadør Gordon Sondland kom med det mest oppsiktsvekkende vitnemålet så langt i den pågående riksrettsprosessen.

Sondland vitnet for lukkede dører tidligere i måneden. Da gjentok han en rekke ganger at han ikke husket, da han ble presset på egen medvirkning i kontakten mellom Donald Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

U.S. Ambassador to the European Union Gordon Sondland listens to the closing statement of House Intelligence Committee Chairman Adam Schiff, D-Calif., before the House Intelligence Committee on Capitol Hill in Washington, Wednesday, Nov. 20, 2019, during a public impeachment hearing of President Donald Trump's efforts to tie U.S. aid for Ukraine to investigations of his political opponents. (AP Photo/Andrew Harnik)

EU-ambassadør Gordon Sondland under onsdagens høring i Representantenes hus. Foto: Andrew Harnik/NTB scanpix

Seinere har han endret forklaring, og det som kom fram i onsdagens åpne høring omtales av CNN som «en bombe».

I innledningsforklaringen sin sa Sondland tydelig at det var en såkalt «quid pro quo» – et forsøk på å oppnå en gjenytelse:

Ukraina måtte gå med på å innlede to etterforskninger før et møte med Trump ville bli satt opp.

– Alle var kjent med det. Det var ingen hemmelighet, sa Sondland seinere.

Den ene etterforskningen var av selskapet Burisma, der Hunter Biden satt i styret. Den andre var knyttet til en konspirasjonsteori om at det var Ukraina, og ikke Russland, som forsøkte å påvirke presidentvalget i 2016, og da i Hillary Clintons favør.

Les også: Slik svarer Donald Trump på riksrettsprosessen

Samtaler

Et varsel om innholdet i en telefonsamtale mellom Trump og Zelenskyj ligger bak høringene som nå pågår i Representantenes hus.

Noen dager før samtalen hadde USA holdt tilbake nesten 400 millioner dollar i militærhjelp til Ukraina. Trump avviser at det ble gjort for å presse fram en etterforskning av far og sønn Biden.

Sondland gikk onsdag ikke så langt som å si at han visste sikkert at militærhjelpen var en del av samme «quid pro quo» som etterforskningen.

For demokratene er kjernen i riksrettsgranskingen å finne ut hvorvidt Trump brukte bistanden som brekkstang for å få Ukraina til å etterforske Biden.

Noe av det viktigste som kom fram i Sondlands vitnemål, var en direkte kobling til presidenten. Flere av dem som har vitnet så langt har sagt at de ikke mente det var riktig å be Ukraina om bestemte etterforskninger. Ingen har så langt med sikkerhet kunnet si at Trump ville at både militærhjelp og et møte i Det hvite hus skulle være avhengig av etterforskningene, skriver The Washington Post.

Les også: Vitne i Trump-høring: – Telefonsamtalen med Ukrainia var partipolitisk

«Alle» visste

Sondland viste til flere samtaler med Trump om at Ukraina skulle innlede to etterforskninger. Republikanerne har så langt argumentert med at ingen av vitnene snakket direkte med presidenten.

EU-ambassadørens påstand om at «alle» var informert trekker blant andre utenriksminister Mike Pompeo, visepresident Mike Pence og fungerende stabssjef i Det hvite hus, Mick Mulvaney, mer inn i granskingen.

Riksrettsprosessen fortsatte torsdag med to nye nøkkelvitner: Tidligere Russland-rådgiver i Det hvite hus, Fiona Hill og David Holmes, politisk rådgiver ved den amerikanske ambassaden i Kiev.

###

Fiona Hill ankommer høringen i Representantenes hus torsdag. Foto: Manuel Balce Ceneta/NTB scanpix

Onsdag advarte Vermont-senator Bernie Sanders at demokratene ikke utelukkende kan henge seg opp i Trump.

– Hvis vi gjør det, vet dere hva? Da taper vi valget, sa Vermont-senatoren under debatten.

Les også: USAs Ukraina-ambassadør: Trumps mål var å etterforske Biden

Flyr høyt

Det er under tre måneder igjen til de første velgerne får mulighet til å avlegge sin dom over kandidatene. Da holdes det nominasjonsvalg i Iowa.

Biden har ledet på de fleste nasjonale målingene de siste månedene. Når det brytes ned på delstatsnivå, ligger den tidligere visepresidenten dårlig an i nominasjonskampen i Iowa.

Utfallet der kan gi en viktig pekepinn på hva som kan ventes. I 2008 lå daværende Illinois-senator Barack Obama etter på flere målinger, men seier i Iowa sikret ham en god posisjon i en valgkamp han seinere gikk seirende ut av.

South Bend-ordfører Pete Buttigieg toppet for få dager siden en måling utført for Des Moines Register og CNN i Iowa. Blant demokrater som trolig vil stemme i nominasjonsvalget, svarer 25 prosent at Buttigieg er deres førstevalg som president.

15 prosentpoeng har Biden som sin foretrukne kandidat, samme oppslutning får Sanders. Massachusetts-senator Elizabeth Warren måles til 16 prosent.

Buttigieg har steget jevnt også på nasjonale målinger de siste ukene, og det var ventet at han kom til å bli utfordret på politikken av de andre demokratene i onsdagens debatt.

De store duellene uteble, men Minnesota-senator Amy Klobuchar gjorde et poeng ut av 37-åringens manglende erfaring fra storpolitikken.

Les også: Demokratene kniver videre – Joe Biden fortsatt i tet

Taper, men leder

Biden havnet nok en gang på lista over «taperne» i The Washington Posts analyse av debatten.

Den trekker fram at Bidens vaklende opptreden i tidligere debatter så langt ikke har kostet ham mye.

ATLANTA, GEORGIA - NOVEMBER 20: Democratic presidential candidates Sen. Cory Booker (D-NJ), Rep. Tulsi Gabbard (D-HI) , Sen. Amy Klobuchar (D-MN), South Bend, Indiana Mayor Pete Buttigieg, Sen. Elizabeth Warren (D-MA), Former Vice President Joe Biden, Sen. Bernie Sanders (I-VT), Sen. Kamala Harris (D-CA), Andrew Yang, and Tom Steyer participate in the fifth Democratic Presidential Debate at Tyler Perry Studios November 20, 2019 in Atlanta, Georgia. Ten Democratic presidential hopefuls were chosen from the larger field of candidates to participate in the debate hosted by MSNBC and The Washington Post.   Alex Wong/Getty Images/AFP
== FOR NEWSPAPERS, INTERNET, TELCOS & TELEVISION USE ONLY ==

De ti demokratene som deltok i debatten, f.v.: Cory Booker, Tulsi Gabbard, Amy Klobuchar, Pete Buttigieg, Elizabeth Warren Joe Biden, Bernie Sanders, Kamala Harris, Andrew Yang og Tom Steyer. Foto: Alex Wong/NTB scanpix

Statistikkguru Nate Silver, som står bak nettstedet FiveThirtyEight, mener Bidens opptreden faller inn i et vant mønster. En solid første halvdel, før han havner litt på villspor i andre del. Silver trekker også fram at det så langt ikke har skadet Biden på målingene.

– Opptredenen hans vil imidlertid kanskje ikke stilne praten fra givere og partitopper som leter etter et alternativ til Biden, enten andre på scenen eller noen som ennå ikke er med i kampen, skriver han videre.

CNN plasserer også Biden blant kveldens tapere.

Fox News skryter på sin side av Biden, som leverte en solid debatt, ifølge kanalens Bret Baier. Noen feilsteg var det, men færre enn tidligere, oppsummerer han.

Les også: Obama advarer Demokratenes kandidater mot å bevege seg for langt til venstre

Hvem er de fire kandidatene som ligger best an?

Joe Biden (77): Tidligere visepresident under Barack Obama og senator fra Delaware. Har to ganger tidligere forsøkt å bli demokratenes presidentkandidat.
Tilhørighet: Moderat demokrat, som er populær både blant afroamerikanske velgere og velgere uten collegeutdanning.
Hjertesaker: Gjenopprette USAs rykte i verden. Styrke økonomisk vern for lavinntektsarbeidere, deriblant i industrien.

Foto: Bridget Bennett/NTB scanpix

JOE BIDEN (77): Tidligere visepresident under Barack Obama og senator fra Delaware. Har to ganger tidligere 
forsøkt å bli demokratenes president­kandidat.

Tilhørighet: Moderat demokrat, som er populær både blant afroamerikanske 
velgere og velgere uten collegeutdanning.

Hjertesaker: Gjenopprette USAs rykte i verden. Styrke økonomisk vern for lavinntektsarbeidere, deriblant i industrien.

Elizabeth Warren (70): Senator fra Massachusetts, tidligere jussprofessor ved Harvard.
Tilhørighet: Til venstre i partiet, beskriver seg selv som en kapitalist. Gjør det godt blant velgere som beskriver seg som liberale eller progressive.
Hjertesaker: Kamp mot økonomisk ulikhet og bedring av kår for middelklassen. Har tatt til orde for en «velstandsskatt» på nettoformuer over 50 millioner dollar. Deler Sanders kamp for «Medicare for All».

Foto: David Becker/NTB scanpix

ELIZABETH WARREN (70): Senator fra Massachusetts, tidligere jussprofessor ved Harvard.

Tilhørighet: Til venstre i partiet, beskriver seg selv som en kapitalist. Gjør det godt blant velgere som beskriver seg som liberale eller progressive.

Hjertesaker: Kamp mot økonomisk ulikhet og bedring av kår for middelklassen. Har tatt til orde for en «velstandsskatt» på nettoformuer over 50 millioner dollar. Deler Sanders kamp for «Medicare for All».

Bernie Sanders (78): Senator fra Vermont. Prøvde å bli partiets kandidat i 2016, men tapte for Hillary Clinton.
Tilhørighet: Beskriver seg selv om en demokratisk sosialist, plassert lengst til venstre av kandidatene. Gjør det også bra blant velgere uten collegeutdanning.
Hjertesaker: Vil fjerne skolepenger på offentlige colleger, totalreform av helsevesenet med «Medicare for All», der private helseforsikringer erstattes med utvidet og forbedret offentlig helseforsikringsordning.

Foto: David Becker/NTB scanpix

BERNIE SANDERS (78): Senator fra Vermont. Prøvde å bli partiets kandidat i 2016, men tapte for Hillary Clinton.

Tilhørighet: Beskriver seg selv om en demokratisk sosialist, plassert lengst til venstre av kandidatene. Gjør det også bra blant velgere uten collegeutdanning.

Hjertesaker: Vil fjerne skolepenger på offentlige colleger, totalreform av helsevesenet med «Medicare for All», der private helseforsikringer erstattes med utvidet og forbedret offentlig helseforsikringsordning.

Pete Buttigieg (37): Ordfører i South Bend, Indiana. Militærveteran.
Tilhørighet: Har fremmet flere forslag som omtales som progressive, deriblant reformer i høyesterett. Moderat i flere andre saker, deriblant knyttet til endring av det amerikanske helsevesenet. Sliter med å nå afroamerikanske velgere.
Hjertesaker: Har bygd valgkampen rundt egen alder og behov for generasjonsskifte. Opptatt av klimaendringer og økonomiske muligheter

Foto: David Becker/NTB scanpix

PETE BUTTIGIEG (37): Ordfører i South Bend, Indiana. Militærveteran.

Tilhørighet: Har fremmet flere forslag som omtales som progressive, deriblant reformer i høyesterett. Moderat i flere andre saker, deriblant knyttet til endring av det amerikanske helsevesenet. Sliter med å nå afroamerikanske velgere. 
 
Hjertesaker: Har bygd valgkampen rundt egen alder og behov for generasjonsskifte. Opptatt av klimaendringer og økonomiske muligheter.

Les også: Republikanske velgere står last og brast ved Donald Trump

Mer fra Dagsavisen