Verden

Valget løste ikke Israels politiske krise

Statsminister Benjamin Netanyahu og de israelske høyrepartiene fikk ikke flertall i Knesset. Det er derfor uvisst hvem som skal styre landet videre.

Av Nils-Inge Kruhaug

Med 99 prosent av stemmene talt opp ligger Netanyahus Likud-parti og deres støttespillere på ytre høyre fløy og blant bosetterne an til å få 58 av de 120 representantene i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset.

Dette er tre representanter for lite til å kunne danne en styringsdyktig regjering, og Israels tredje valg på under ett år ser dermed ikke ut til å ha løst den politiske krisen i landet.

Likud ble det største partiet med 36 representanter, mens felleslista Blått og hvitt, under ledelse av tidligere forsvarssjef Benny Gantz, ser ut til å ha fått 33 representanter, viser en oversikt i The Times of Israel.

Kommentar: Demokratiet i Israel er i krise

Joker

Den arabiske felleslista ble med 15 representanter tredje størst, mens Avigdor Lieberman og hans sekulære nasjonalistparti Yisrael Beiteinu ser ut til å ha fått sju representanter.

Det var Lieberman som tvang fram nyvalg da han forlot Netanyahus regjering høsten 2018. Han har tidligere gjort det klart at han verken vil støtte en Netanyahu-regjering som er avhengig av de ultraortodokse partiene, eller en Gantz-regjering som er avhengig av de arabiske partiene, som han kaller Israels fiender.

Lieberman slo før valget fast at det ikke blir snakk om nok et nyvalg, men hvilken side han til slutt lander på, er ikke klart.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Klokka tikker for Netanyahu

For Netanyahu tikker klokka. 17. mars må han møte i retten, tiltalt for bestikkelser, svindel og tillitsbrudd. Med et flertall av de folkevalgte i ryggen kunne han ha håpet på en utsettelse eller en lovendring som sikret immunitet mot straffeforfølgelse. Uten et slikt flertall synes det håpet ute.

Selv innen Netanyahus eget parti er det politikere som nå mener at Netanyahus tid er omme, og som ikke nødvendigvis vil støtte hans forsøk på å gå fri.

Det endelige valgresultatet er først ventet senere i uka, og først når dette foreligger, vil de formelle forsøkene på å danne ny regjering begynne.

Mer fra Dagsavisen