Valgåret innledes med riksrett: Hva skjer nå?

Det er litt flere amerikanere som støtter riksrettssaken mot Donald Trump enn som er imot den. Men det er høyst usikkert hvor mye det betyr for valget senere i år.

Hva har skjedd?

Et flertall i Representantenes hus vedtok onsdag som ventet å oversende tiltalen mot Donald Trump til Senatet i den amerikanske kongressen. Torsdag markerer dermed innledningen i en ny fase i riksrettsprosessen mot Donald Trump.

Senatet starter da med grunnarbeidet for Senatets behandling i riksrettssaken mot Trump. Men det er først tirsdag i neste uke at prosessen starter for alvor i Senatet.

Dette skjer etter at Representantenes hus, der Demokratene er i flertall, før jul gikk inn for å stille Trump for riksrett for maktmisbruk og hindring av Kongressen.

Trump er den tredje presidenten i USAs historie som blir formelt tiltalt i en riksrettssak. Det har bare skjedd to ganger tidligere: Med Andrew Johnson i 1868 og Bill Clinton i 1998. Richard Nixon var nær, men trakk seg i 1974 før han ble stilt for riksrett.

Hva er tiltalen?

Saken handler om anklager om at Trump skal ha forsøkt å presse Ukrainas president til å innlede etterforskning av Joe Biden og sønnen hans, Hunter.

Joe Biden er blant favorittene bli Demokratenes presidentkandidat. Han er den som ligger best an blant demokratiske kandidater for øyeblikket, ifølge målinger.

Det hele startet med at en anonym ansatt i etterretningstjenesten varslet skriftlig om en telefonsamtale mellom Trump og Ukrainas president, Volodymyr Zelenkyj, som foregikk 25. juli 2019.

Dette er tiltalepunktene:

1) Maktmisbruk: Ved å holde tilbake bistand til Ukraina for å presse landets regjering til å etterforske en av Trumps innenrikspolitiske rivaler.

2) Obstruksjon av Kongressen: Ved å motarbeide de folkevalgte gjennom å beordre tjenestepersoner i Det hvite hus til å nekte å vitne i høringer i Representantenes hus.

Hva skjer nå?

Riksrettssaken skal nå behandles i Senatet, som til slutt skal stemme over saken. Om presidenten blir dømt, må han gå av, og overlate jobben til visepresidenten.

I Senatet har Republikanerne flertall, med 53 plasser mot Demokratenes 47.

En fellende dom, som innebærer at presidenten avsettes, krever to tredels flertall. Dermed er det svært usannsynlig at Trump blir avsatt.

Flertallsleder i Senatet, republikanske Mitch McConnell, og hans demokratiske motpart, Chuck Schumer, skal avgjøre hvordan saken skal forløpe i Senatet, det vil si retningslinjene for blant annet høringer, vitner og varighet. McConnell vil ha det siste ordet når det gjelder disse forholdene, men senatorer kan kreve avstemning over prosedyrer under rettssaken.

Demokratene ønsker å innkalle en rekke vitner i saken mot Trump, deriblant den tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiveren John Bolton, som har sagt at han vil stille dersom han blir innkalt.  Men dersom republikanerne i Senatet ønsker å holde prosessen kort, kan det være at vitner ikke blir innkalt.

Aktoratet skal ledes av demokraten Adam Schiff, som er leder for etterretningskomiteen i Representantenes hus, og demokraten Jerry Nadler, som er leder for justiskomiteen.

Saken vil pågå i minst to uker, men lenger hvis det kalles inn vitner.

Hva sier Trump selv?

Trump nekter for å ha brukt trusselen om å holde tilbake militærhjelp som pressmiddel overfor Ukraina.

Han har kalt prosessen en heksejakt, og har sagt at Demokratene med riksrettsprosessen prøver å annullere valgseieren hans i 2016 ved å stille ham for riksrett.

Vil dette svekke Trump?

Ikke nødvendigvis. En måling nylig viser at 49,9 prosent støtter at Trump blir stilt for riksrett, mens 45,9 er imot, ifølge FiveThirtyEight.

Siden oktober har de fleste målinger vist et flertall for å stille ham for riksrett, mens det var motsatt før det.

Målinger med spørsmål om hvorvidt Trump bør avsettes viser at velgerne er omtrent delt på midten i dette.

Det er usikkert om riksrettssaken vil bevege velgere fra den ene siden til den andre. Generelt mener demokratiske velgere at det er riktig å stille ham for riksrett, mens republikanske velgere støtter opp om Trump.

Nancy Pelosi, demokrat og speaker i Representantenes hus. Foto: NTB scanpix

Bekymringen for at en riksrettssak kan slå tilbake på Demokratene gjorde at Nancy Pelosi lenge var imot å innlede en slik prosess mot Trump.

Trump har hele tiden framstilt saken som at Demokratene er ute etter ham, og vil fortsette å bruke dette fram mot presidentvalget i november senere i år.

I en måling for CNN i desember sa 32 prosent at saken vil hjelpe Trump foran presidentvalget i november i år, mens 25 prosent mente det vil skade ham. 37 prosent mente det ikke vil gjøre noen forskjell.

Om saken svekker Trump kan avhenge av hvorvidt det blir innkalt vitner eller ikke. Om vitnemål som er negative for Trump får holdes, kan det påvirke oppfatningen om presidenten.

Les også: Demokratenes race for presidentkandidat starter snart: - De første delstatene kan endre dynamikken helt