Verden

Valg i Israel – Midtøsten koker

Mens israelerne gikk til valg tirsdag, hersket stor nervøsitet ellers i Midtøsten. Valgutfallet vil avgjøre, men i dag koker det andre steder også.

I Jordans hovedstad Amman sitter Daoud Kuttab, en kjent samfunnskritiker som lenge har forsøkt å fremme ytringsfriheten i Midtøsten. Kuttab er ikke optimistisk når han ser det som skjer i nabolandet Israel.

– Jeg og mange med meg ønsker en slutt på Israels rasistiske fredspolitikk, sier Kuttab til Dagsavisen.

– Netanyahu er vulgær, sier han om landets statsminister.

Men jordaneren har heller ingen stor tro på utfordrerne i det såkalte Blåhvitt-partiet, ledet av eksgeneral Benny Gantz.

– Jeg har ikke noen tro på Blåhvitt, men partiet kan kanskje bringe litt fornuft inn i spørsmålene om fred og medmenneskelighet, sier han.

Kuttab har imidlertid et personlig håp knyttet til valget i Israel: Hvis opposisjonen vinner, vil hans to Jerusalem-baserte døtre kanskje kunne oppleve at deres Vestbredden-baserte ektemenn får flytte inn hos dem.

Les også: Moshe (40) ble arrestert etter krangel med kona til Netanyahu – vil likevel stemme på «Bibi» (+)

Ingenting endelig

Valget var tirsdag, men ennå vil det faktisk gå flere uker før en får vite hvem som blir Israels neste statsminister. Nå begynner de harde koalisjonsforhandlingene mellom dypt splittede partier. Dermed er det ikke avgjort ennå hvem det er som skal lede Israel framover. Forhandlingene lykkes ikke alltid, og det er derfor Israel igjen gikk til valg, kun fem måneder etter forrige gang. Men i den arabiske verdenen følges dramaet nøye.

I Beirut forsøker forsker Mohanad Hage Ali å forstå utviklingen i fiendestaten. I motsetning til Jordan, har ikke Libanon noen fredsavtale med Israel, naboen i sør. Og ikke mer enn tre uker har passert siden sist det nesten brøt ut en storkrig under en oppblussing ved frontlinjen mellom den libanesiske Hizbollah-geriljaen og Israel. Hage Ali mener valget i Israel vil bli skjebnesvangert for hele Midtøsten.

Les også: Det brygger til krig kort tid før det israelske valget

Skjebnevalg

– Dette er et avgjørende øyeblikk for hele regionen. Netanyahu planlegger å annektere palestinske områder, og dermed ødelegge håpet for en tostatsløsning, forteller Hage Ali.

Under valgkampen lovte Netanyahu å annektere storparten av den okkuperte Jordan-dalen, noe som vil etterlate lite land til en framtidig palestinsk stat.

Saken fortsetter under bildet. 

Israeli Prime Minister Benjamin Netanyahu holds up a placard given to him as a gift from Israeli residents of the area, at the start of a weekly cabinet meeting being held in a makeshift tent in the Jordan Valley, in the Israeli-occupied West Bank, Sunday, Sept. 15, 2019. Netanyahu convened his final pre-election cabinet meeting in a part of the West Bank that he's vowed to annex if re-elected. National elections are on Tuesday. (Amir Cohen/Pool via AP)

Israels statsminister Benjamin Netanyahu lovet i valgkampen å annektere de ulovlige bosetningene på Vestbredden. Foto: NTB Scanpix

Også arabiske land som Netanyahu har et godt forhold til går hardt ut mot den israelske statsministerens plan. Saudi-Arabia, Oman, Bahrain og Jordan er bare noen av en lang liste med stater som har kritisert Netanyahus skritt, og kalt det «farlig».

Et annet spennende element spiller også inn når valg i Israel observeres fra den arabiske verdenen: I en region preget og ødelagt av diktaturer, har israelerne greid både å opprettholde ytringsfriheten samt avholde frie valg. Tunisiere gikk riktignok til urnene denne uka, men det nærmeste mange ellers i regionen har kommet valg har vært å stemme på favorittene i de lokale utgavene av TV-programmet «Idol». Tross krigene har israelerne også greid å opprettholde et pluralistisk samfunn, kanskje den viktigste årsaken til at landet fremdeles er et demokrati, og ikke minst, de har opprettet imponerende universitet og en høyteknologisk industri. I regionen er man fullt klar over denne kontrasten.

Les også: USA fjernet Palestina fra offisiell liste over land (+)

Søker fred

For Mohanad Hage Ali i Beirut viser kontrasten bare hvor viktig det er å gjøre fred med Israel.

– Fred vil ikke bare bety en slutt på volden. Fred vil også bety starten på et partnerskap for å skape bedre samfunn, sier han til oss.

Det er ingen hemmelighet at diktaturene i regionen gjerne bruker den israelsk-arabiske konflikten for å forskanse grepet om makten.

Forskeren Hage Ali sammenligner russisktalende israelere med jøder som i sin tid immigrerte fra arabiske land.

– I den arabiske verdenen ser vi et voksende ønske om å gjenopprette forholdet til jødene. Akkurat som Russland forsøker å skape et forhold gjennom de russisktalende jødene i Israel, ser vi et stort rom for et lignende partnerskap i den arabiske verdenen, spesielt i Levanten og i Nord-Afrika, selvfølgelig da etter at en tostatsløsning blir akseptert, forteller han.

Senest i forrige uke sa Russlands president Vladimir Putin at Israels 1,5 millioner russisktalende jøder utgjør en bro mellom Russland og Israel. Over halvparten av Israels jøder kom opprinnelig fra arabiske land.

Israel har i de senere årene faktisk sett en tilnærming til de arabiske statene, først og fremst siden alle partene føler seg truet av Irans voksende innflytelse. Og nettopp da israelerne gikk til valgurnene, nådde spenningen mellom Iran og den arabiske verdenen en ny topp etter bombeangrepene mot oljeanleggene i Saudi-Arabia.

Les også: – Iran-konflikten handler om mer enn atomvåpen (+)

Iran nekter for å stå bak angrepet

Teheran nekter enhver involvering, men oljeprisene på verdensmarkedet skyter i været, og USA har plottet ut angrepsmål i Iran. I Riyadh har journalisten Maha al-Sarraj fått nok.

Saken fortsetter under bildet. 

FILE - In this Saturday, Sept. 14, 2019 file photo, made from a video broadcast on the Saudi-owned Al-Arabiya satellite news channel, smoke from a fire at the Abqaiq oil processing facility fills the skyline, in Buqyaq, Saudi Arabia. The weekend drone attack on one of the world’s largest crude oil processing plants that dramatically cut into global oil supplies is the most visible sign yet of how Aramco’s stability and security is directly linked to that of its owner -- the Saudi government and its ruling family. (Al-Arabiya via AP, File)

Droneangrepene som rammet to oljeanlegg i Saudi-Arabia natt til lørdag, tvang landet til å innstille halvparten av sin oljeproduksjon. Foto: NTB Scanpix

– Alle er sinte nå, for vi forstår hvilke krefter det er som prøver å overta Midtøsten. Iran er del av disse onde kreftene. Men det er ikke Saudi-Arabia som vil tape hvis Iran ikke stoppes, det er verden som vil lide, forteller hun.

Over frontlinjen i Teheran ser bildet helt annerledes ut.

– Jeg tror ikke i det hele tatt Iran sto bak angrepet. På dette tidspunktet søker ikke Iran mer spenning, sier statsviteren Mojtaba Gholipour til Dagsavisen.

– Kanskje har grupper Iran støtter gjort dette, men en må ikke tro at Iran kontroller dem. USA kommer nok ikke til å angripe uansett, truslene er bare del av presset mot oss. Vi er helt rolige nå, for vi er vant til å bli truet med krig, sier Gholipour.

Mer fra Dagsavisen