Valg 12. desember: Derfor er det høyt spill både for toryene, Labour og brexit-saken

Det blir valg i Storbritannia 12. desember. Valget kan gå alle veier: Seier for Boris Johnson og brexit gjennomført, seier til dem som vil gi ny folkeavstemning – eller ende opp med en like fastlåst situasjon.

Så er det endelig avklart: Det blir valg i Storbritannia torsdag 12. desember, slik statsminister Boris Johnson ønsket. Dette er klart etter en rekke avstemninger og nok en dramatisk dag i britisk politikk. Et massivt flertall gikk inn for det: 438 mot 20.

Dette blir det andre valget etter EU-avstemningen i 2016. 

Boris Johnson hadde foreslått 12. desember, mens et endringsforslag fra opposisjonen var å holde valget 9. desember. Dette ble nedstemt tirsdag kveld. Opposisjonen ønsket dette blant annet fordi de mener det kan øke sjansen for at studenter får stemt.

Dramaet i Underhuset foregikk etter at Labour tidligere på dagen etter mye nøling tok avgjørelsen om å støtte et valg i desember. Avgjørelsen kom etter at de to andre opposisjonspartiene, Liberaldemokratene og SNP, hadde gått inn for å støtte et valg tidlig i desember.

Etter at Labour tok sin beslutning var det ventet et flertall for valg, men før avstemningene tirsdag var det fortsatt en liten usikkerhet rundt hvorvidt det ville gå gjennom, på grunn av mulige hindringer i form av tilleggsforslag fra opposisjonspolitikere.

Men endringforslagene som var ansett som de største hindringene, som at 16-17-åringer eller EU-borgere som bor i landet skal få stemme, ble ikke valgt ut til avstemning tirsdag kveld.  Dermed var viktige hindringer borte.

• Hva har skjedd?

Statsminister Boris Johnson har ønsket et nyvalg, men har blitt nedstemt tre ganger i Underhuset på grunn av faren for en «no deal»-brexit.

Johnson hadde foreslått valg 12. desember, og mandag kveld var det avstemning. Han trengte to tredeler av Underhuset med seg, i tråd med loven rundt valg, og ble kraftig nedstemt som ventet.

Men: I løpet av helgen hadde Liberaldemokratene og SNP signalisert at de kunne støtte en annen type lovforslag som bare krever rent flertall for å bli vedtatt. De to partiene ønsket 9. desember, og ba om en garanti om at Johnson ikke vil legge fram brexit-avtalen for behandling før parlamentet oppløses før valget.

Med dette forslaget økte mulighetene for å få gjennom et valg som potensielt kan løse opp i den fastlåste situasjonen. Mandag godtok EU en utsettelse av brexit til 31. januar.

Labour har vært svært i tvil og splittet rundt spørsmålet. Partiet har sagt at det ønsker et valg, men har understreket at partiet ønsker at en «no deal»-brexit fullstendig utelukkes av regjeringen før partiet går inn for et valg. Det er dessuten tvil blant noen i partiet om hvor godt partiet vil gjøre det.

Men tirsdag tok partiledelsen et standpunkt. Labour-leder Jeremy Corbyn sa at den umiddelbare faren for «no deal»-brexit er over, og at partiet dermed velger å støtte et valg.

– Vi vil nå lansere den mest ambisiøse og radikale valgkampen for virkelig forandring som landet noen gang har sett, meldte Corbyn.

Det er derimot flere Labour-representanter som er sterkt imot et valg før brexit er avgjort, og mener at det er å danse etter Johnsons pipe. 

• Hvordan kan et valg slå ut?

De konservative:

Boris Johnson, statsminister.

De konservative ligger klart best an på målingene, og et valg er det Boris Johnson har håpet på og siktet mot.

Johnsons mål er å sanke så mange «leave»-velgere som mulig, sikre et klart flertall og styrke sitt brexit-mandat, for deretter å gjennomføre brexit.

Han har blitt enig med EU om en endret brexit-avtale, men har ikke fått den gjennom i Underhuset.

Dersom han hadde fått brexit-avtalen gjennom kunne han gått til «leave»-velgerne før valget og vist til at han var den som endelig banket brexit gjennom. Det kan han ikke nå. Boris Johnson har vært nødt til å bryte sitt store løfte om at brexit skulle bli gjennomført 31. oktober.

Han kan likevel vise til at han har gjort alt han har kunnet for å prøve på det. Han vil satse på et «folket mot parlamentet»-valg der han fremstiller seg som å være på folkets lag, mens parlamentet vil bli fremstilt som «pro-EU-eliten» som hindrer brexit mot folkets vilje.

Men heller ikke Johnson kan være trygg på seier, dersom pro-EU-politikere lykkes med å vinne i nok kretser. De konservative vil trolig miste kretser både i Skottland og i mange «remain»-områder i England, særlig urbane strøk.

Harde brexit-tilhengere vil dessuten mene at Johnsons versjon av brexit ikke er «brexit nok». Brexit-partiet vil kunne ta disse velgerne fra toryene. Brexit-partiet mener det beste ville være en brexit uten en avtale.

Labour:

Jeremy Corbyn, Labour-leder.

I Labour er det ulike oppfatninger om hvordan partiet vil gjøre det i et valg. Enkelte har ment at partiet må ta sjansen og gå for valg, mens andre har fryktet at de kan tape på et valg, siden de kan oppfattes som uklare på brexit i forhold til de andre partiene.

Jeremy Corbyn overrasket de fleste med å ta Labour til et godt valg i 2017. De klarte ikke flertall, men gjorde det langt bedre enn målingene bare noen uker før hadde tilsagt. Den gang ledet De konservative svært mye på målingene da Theresa May ba om valg, og likevel mistet toryene flertall.

Svakheten for Labour er at det er andre partier som er tydeligere på den ene eller andre siden i brexit-spørsmålet. Labours leave-velgere kan gå til toryene eller Brexit-partiet, mens «remain»-velgere kan gå til Liberaldemokratene, som har et klart mål om å stanse brexit. I Skottland vil de kunne gå til SNP.

Labour har sagt de vil reforhandle brexit-avtalen til en «myk brexit» der landet er med i en tollunion, men deretter legge brexit fram for en folkeavstemning.

Liberaldemokratene:

Liberaldemokratene har økt på målingene. Her leder Jo Swinson. FOTO: NTB SCANPIX

Jo Swinson, leder av Liberaldemokratene. 

Liberaldemokratene har økt kraftig på målingene, og satser på vinne mange «remain»-velgere med sitt klare mål om å stoppe brexit. Partiet lider som regel under valgsystemet med enkeltmannskretser, der kun ett parti vinner en valgkrets, men kan vinne kretser der de er i tett løp mot Labour eller De konservative.

Liberaldemokratene kan gjøre det godt i typiske «remain»-kretser i England. Partiet sier de håper å vinne rent flertall. Det er det ingen utenfor partiet som tror på, men partiet kan få en viktig nøkkelrolle etter valget om det blir sterkt nok.

Det skotske nasjonalistpartiet:

Skotske SNP ligger godt an i Skottland. Her leder Nicola Sturgeon.FOTO: NTB SCANPIX

Nicola Sturgeon, SNP.

SNP er også en klar brexit-motstander, og venter å gjøre et svært godt valg i Skottland, der flertallet av velgerne er pro-EU. SNP håper å blåse De konservative ut av de skotske kretsene partiet nå har. Partiet presser dessuten på for en ny folkeavstemning om skotsk uavhengighet, og faren for en brexit for Storbritannia kan styrke partiet i jakten på skotske pro-EU-velgere.

• Så hva vil et valg bety for brexit?

Det store spørsmålet er om «remain»-velgerne deler seg så mye at det slår negativt ut for dem som er imot brexit. Jo mer disse stemmene splittes, jo bedre sjanse har Boris Johnson. Enkelte på pro-EU-siden tar til orde for strategi og taktikk mellom «remain»-EU-politikere og velgere i kretser der det vil ha betydning.

Dessuten: Vil valget gi et resultat som gir en avklaring på brexit – eller vil man ende opp med et «hung parliament» uten rent flertall for noen – og dermed en like fastlåst situasjon?

Les også: Han var hjernen bak brexit-seier: Nå skal han sikre brexit som Boris Johnsons høyre hånd